Pfizers corona-vaksine: Hva vet vi og er dette et gjennombrudd?

Hva har egentlig skjedd, er det et gjennombrudd?

Pfizer og det tyske bioteknologiselskapet BioNTech kom med en stor nyhet på mandag. Da sa de at de hadde sett veldig oppløftende resultater fra deres coronavaksine i testfase tre. Den siste fasen i studien vurderer hvor bra vaksinen beskytter mot infeksjon. Detaljene rundt dette er foreløpig sparsomme, men det er likevel positive nyheter.

Hva var resultatene?

Pfizer og BioNTech har sett på 94 tilfeller hvor deltagere som enten hadde fått to doser av vaksinen eller placebo hadde blitt smittet av coronaviruset. I disse tilfellene var vaksinen 90 prosent effektiv syv dager etter deltagerne hadde fått dose nummer to. Ettersom vaksinene tas med tre ukers mellomrom, mener forskerne vaksinen gir beskyttelse mot viruset 28 dager etter den første sprøyten.

Hvor lenge er det til vi har en vaksine?

Over 170 forskerteam deltar i kappløpet om å utvikle en trygg og effektiv vaksine:

• 155 vaksiner er i preklinisk fase, som innebærer at de ikke blir testet på mennesker
• 39 vaksiner er i fase én som innebærer at de små, kontrollerte studier
• 18 vaksiner er i fase to, som innebærer at de testes på en litt større gruppe, ofte har slike studier rundt 1000 deltagere
• 11 vaksiner er i fase tre hvor de testes på store pasientgrupper. Det er denne fasen vaksinen til Pfizer og BioNTech befinner seg i.
  

Pfizer har ikke sett noen risiko ved å ta vaksinen. I uttalelsen mandag understreket de at deltagerne i studien var fra ulik bakgrunn, noe som er viktig ettersom svarte og etniske minoriteter ser ut til å ha større risiko for å utvikle alvorlig sykdom.

Reguleringsmyndigheter for legemidler har tidligere sagt at de vil gi grønt lys for vaksiner som er minst 50 prosent effektive. Det er langt under resultatene fra Pfizer-vaksinen.

Hvordan fungerer vaksinen?

Vaksinen til Pfizer er basert på mRNA, et genetisk materiale, som gjør det mulig å produsere piggproteinene som sitter utenpå coronaviruset. Når man tar denne vaksinen, får man sprøytet inn en liten dose av dette genetiske materialet. Det gjør at kroppen produserer antistoffer, og i tillegg aktiveres andre responser i immunforsvaret, som beskytter mot viruset.

Hvor begeistret bør vi være?

De fleste eksperter er enige i at resultatene fra Pfizer er oppløftende og spennende, men det er en liten fare ved optimismen: Dette er tidlige resultater som kun har blitt meddelt i en pressemelding. Denne studien er heller ikke ferdig ennå.

Så langt har 38.955 deltagere fått to doser av vaksinen, og forskerne har planer om å evaluere resultatene på nytt når 164 av deltagerne er bekreftet smittet av sars-CoV-2. De skal også følge deltagerne over to år etter vaksinasjonen for å undersøke om vaksinen fortsatt er trygg og om den fortsatt beskytter mot smitte.

Det er også mye vi ennå ikke har fått svar på, hvor lenge beskytter vaksinen? Beskytter den personer som tidligere har vært smittet? Forhindrer den at folk blir smittet og at de smitter andre, eller reduserer den bare symptomer ved eventuell smitte?

Det er også utfordringer knyttet til logistikk. Vaksinen må lagres så kjølig som minus 80 grader. Det kan gjøre det utfordrende å distribuere den, selv for utviklede land.

Resultatene er likevel så langt meget oppløftende. Det som gjør den til en enda større suksess, er at dette kan bli den første vaksinen som er utviklet av mRNA. Dette kan være startskuddet for utviklingen av nye vaksiner mot andre sykdommer. Om den lykkes, vil den også sette ny rekord i kortest utviklingstid for en ny vaksine.

Les også:Biden: Vaksinenyheter gir håp, men det er fortsatt langt igjen

Hvor raskt blir den tilgjengelig?

Det er en liten vei å gå før vaksinen blir tilgjengelig. Pfizer har planer om å søke godkjenning hos det amerikanske legemiddelverket FDA så snart de har tilstrekkelige data som viser at vaksinen er trygg - kanskje allerede siste uken i november.

Norge har koblet seg på EUs program for coronavaksiner, og vil derfor få vaksinene samtidig som EU-land gjennom en avtale med Sverige. Det gjelder også vaksinen fra Pfizer og BioNTech.

De logistiske utfordringene som vi har vært inne på tidligere, som at de må lagres veldig kaldt, kan gjøre det utfordrende å distribuere vaksinen, spesielt i land med dårlig infrastruktur.

Selv om produsenten tar høyde for en høy etterspørsel og masseproduksjon, gjenstår spørsmålet hvem skal få vaksinen først? Og hvordan skal man få til massevaksinasjon?

Og hva med de andre vaksinene? Hvorfor henger Oxford-vaksinen så langt etter?

Det er mer enn 170 vaksiner under utviklingen, hvorav 11 er i fase tre- inkludert den mye omtalte Oxford-vaksinen og det amerikanske bioteknologiselskapet Modenas mRNA-vaksine. Vaksinen fra Oxford og AstraZeneca er utviklet ved å ta piggproteinet og modifisere det med et forkjølelsesvirus fra sjimpanser som ikke kan spre seg og forårsake infeksjon.

Resultatene fra Oxford-studien er ventet i løpet av få uker.

Oversatt og tilrettelagt av Kathleen Buer/ ABC Nyheter / © Guardian News & Media Limited