Norge
Overraskende høye funn av evighetskjemikalier i blodet hos nordmenn
For første gang er norske blodprøver testet for trifluoreddiksyre (TFA), som er et PFAS. Det potensielt helseskadelige stoffet ble påvist hos alle deltakerne.
Annonse
PFAS er svært stabile, kan hope seg opp i miljøet og kalles derfor evighetskjemikalier. Flere av stoffene knyttes til uønskede helseeffekter, blant annet påvirkning av immunsystemet, effekter på lever og mulig kreftrisiko.
Det er utallige PFAS, og nå er blodprøver fra Norge testet for 64 av dem.
– Studien tyder på at PFAS-eksponeringen i Norge er undervurdert, skriver Folkehelseinstituttet (FHI), som står bak studien, og som nylig har publisert den i Science Direct.
PFAS, eller per- og polyfluoralkylstoffer som de egentlig heter, er fluorholdige kjemikalier som brytes svært langsomt ned. Det finnes PFAS for eksempel i kjølegasser, plantevernmidler og medisiner til dyr og mennesker. De kan brytes ned til trifluoreddiksyre (TFA) i miljøet, noe som har vist seg å kunne ha negative effekter på menneskers og dyrs helse.
Sjekket prøver fra Oslo
I den nye studien er det undersøkt 215 blodprøver fra personer i Oslo-området. Prøvene ble hentet inn i 2016 og 2017, og ble da testet for 25 ulike PFAS.
Nå er de samme blodprøvene sjekket for ytterligere 64 evighetskjemikalier. 20 av de 64 ble påvist i prøvene. Sju av disse ble funnet i alle blodprøvene.
Ett av dem var TFA, og stoffet hadde høyest konsentrasjon av alle påviste PFAS.
Annonse
Annonse
– Dette er første gang TFA er undersøkt i norske blodprøver. Selv om det ikke er uventet at TFA kan påvises, er det overraskende at TFA var den dominerende PFAS i prøvene. Funnene understreker behovet for å identifisere kildene til TFA-eksponering og vurdere mulig helserisiko, sier toksikolog Hubert Dirven, medforfatter av studien.
Høy mengde ukjente PFAS
Prøvene ble også sjekket for total mengde organisk fluor (TOF). TEF-målingene ble gjort for å finne ut om blodprøvene inneholder fluorholdige forbindelser utover de 64 PFAS som det ble testet spesifikt for.
Tidligere kjente PFAS-forbindelser kunne bare forklare 60–70 prosent av den totale mengden organisk fluor som ble målt i prøvene.
– Dette viser at det er en del kunnskapshull om de ulike typene PFAS i kroppen vår og hva slags helseeffekter dette kan ha. Derfor må vi nå etablere et mer helhetlig bilde av den totale mengden PFAS vi får i oss, identifisere disse ukjente forbindelsene og hvordan vi får dem i oss, sier Dirven.
Analysene ble utført ved Örebro universitet som del av et prosjekt finansiert av Nordisk ministerråd.
Fordi PFAS knyttes til uønskede helseeffekter, har Norge og fire andre europeiske land foreslått et forbud mot alle PFAS i Europa. Forslaget er for tiden til behandling i EU-systemet.
