Livsstil

Slik får du i deg skadelige kjemikalier fra plast

Forskning viser nå at tusenvis av stoffer lekker ut av vanlige plastprodukter – og de er funnet i både blodprøver, drikkevann og mat i Norge.

En hånd løfter opp en plastpakke med røde tomater i en butikk. Tomatene ligger i en gjennomsiktig plastemballasje med luftehull.
Problemet med plast er ikke bare forsøpling og mikroplast, men også giftige kjemikalier. Disse er ikke bundet til plastmaterialet og vil derfor lekke ut og til slutt ende opp i naturen og kroppene våre. En rapport fra FHI viser høye tall hos norske barn og unge.
Publisert Sist oppdatert

De fleste forbinder plastforurensning med flasker, poser eller mikroplast som flyter i havet, men det mest alvorlige plastproblemet er langt mindre synlig; usynlige kjemikalier og mikroplast som lekker ut i mat, vann og luft og ender opp i kroppen vår.

Hvorfor er dette viktig?

Plast er nyttig – men mange plastprodukter inneholder stoffer som kan være skadelige både for helse og natur. 

Et eksempel er denne studien hvor forskerne undersøkte  sammenhengen mellom kjemikaliet DEHP og dødsfall knyttet til hjertesykdom. 

Ved hjelp av helse- og miljødata fra personer mellom 55 og 64 år i over 200 land og områder, konkluderte forskerne med at rundt 13 prosent, og tilsammen 356.000 av dødsfallene, i studien kan knyttes til det kjente ftalatet.

– Man finner nå kjemikalier fra plast i alt fra drikkevann og mat til blodprøver fra norske barn. Og vi vet at mange av dem er helseskadelige, sier Martin Wagner, professor i biologi og miljøtoksikologi ved NTNU. Wagner har forsket på plast og kjemikalienes effekt på mennesker og natur i en årrekke. 

Overraskende mange kjemikalier i plast

En fersk internasjonal studie, med norske forskere i spissen, viser at plastprodukter kan inneholde over 16 000 ulike kjemikalier. Rundt 4200 av disse vurderes som potensielt skadelige for mennesker og miljø. 

– Det vil si at en fjerdedel av alle kjemikalier i plast verden over, er ansett som skadelige, sier miljøtoksikologen fra NTNU til ABC Nyheter, og forteller at den generelle utfordringen med disse kjemikaliene er at de er:

  • Persistente: Kjemikaliene brytes ikke lett ned i naturen. De blir værende i miljøet i lang tid etter at de er sluppet ut, noe som gjør det vanskelig å bli kvitt dem. 
  • Bioakkumulerende: Som betyr at enkelte stoffer kan hope seg opp i levende organismer over tid, fordi organismen tar opp mer av stoffet enn den er i stand til å skille ut.
  • Giftige: Dette omfatter alle helse- og miljøeffekter.

Han legger noen eksempler på hva kjemikaliene kan være klassifisert av regjeringen som:

  • Kreftfremkallende

  • Ødeleggende for menneskelig reproduksjon og fruktbarhet

  • Skadelig for liv i vann

Portrett av en mann med kort brunt hår, skjegg og runde briller. Han har på mørk dressjakke og svart genser, og står foran en hvit bakgrunn. Professor Martin Wagner forsker på hvordan kjemikalier fra plast lekker ut og påvirker helse og miljø. Han har vært en sentral stemme i internasjonal forskning på plastforurensning.
Martin Wagner er professor i biologi og miljøtoksikologi ved NTNU.

– Vi mistenker at flere av kjemikaliene har en sammenheng med at vi nå har større problemer med å få, eller å få friske barn, sier Lisbet Sørensen, førsteamanuensis ved Institutt for kjemi og Fakultet for naturvitenskap (NTNU) til ABC Nyheter. 

Mikroplast: Slik unngår ekspertene plastikken og kjemikaliene.

Derfor lekker kjemikalier ut av plast

Verst er det at mange av disse stoffene ikke er bundet til plastmaterialet, og derfor lekker ut både med en gang og over tid – spesielt ved varme, slitasje eller kontakt med mat.

– De fleste tror nok at produkter av plast ikke lekker ut kjemikalier, men det stemmer ikke, sier Wagner. 

– Ta en vannflaske du har med deg på tur for eksempel. Etter at du har fylt den med vann vil den begynne å lekke ut kjemikalier, som du så drikker. 

Det samme gjelder mat. 

Hva er DEHP?

DEHP er et kjemikalie som brukes som en mykner i plast og matemballasje. Ifølge Miljødirektoratet er DEHP ftalaten som oftest finnes igjen i prøver fra miljøet. Mat antas å være den viktigste kilden til eksponering, spesielt for voksne. 

I 2002 ble DEHP oppført på norske myndigheters prioritetsliste. Norge har et nasjonalt mål om at bruk og utslipp av stoffene på prioritetslista skal fases ut. Forskning.no skriver «I Norge er DEHP i hovedsak forbudt på grunn av kjente hormonforstyrrende egenskaper.»

– Mye av maten vi spiser i Norge er importert og kommer pakket inn i plast. I løpet av transport, lagring og bruk lekker disse kjemikaliene ut i maten vi spiser.

På grunn av effekten varme har på lekkasjen, sier biologen at man aldri bør varme mat med plastinnpakning i mikrobølgeovn. Det samme  gjelder vannflasker av plast som har ligget ute i solen.

– Den høye temperaturen øker lekkasjen av kjemikaliene.

Vanlige plastprodukter kan lekke giftstoffer

– Det kanskje ekleste med dette er at det er ingen som vet nok, sier forskeren fra Institutt for kjemi.

De to forskerne forteller at de har dokumentert at helt vanlige plastprodukter i norske hjem kan avgi helseskadelige stoffer. 

Det gjelder blant annet:

  • Plastposer og matbokser

  • Kjøkkenredskaper i plast

  • Billige importvarer, som fra Temu eller Shein

  • Gummibaserte produkter, som engangshansker og ballonger

  • Gulv og byggematerialer i PVC

Norske barn har allerede høye verdier

En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at norske barn og ungdommer allerede har skadelige kjemikalier og miljøgifter i kroppen. Nesten alle de 669 testede barna (99,6%) i undersøkelsen hadde et nivå som overskred det som anses som trygt for BPA, og for PFAS var det nesten en tredjedel av barna (28,6%). 

Portrett av en kvinne med langt rødlig hår og blå denimskjorte. Hun står i et laboratorium med glasshyller og utstyr i bakgrunnen og ser alvorlig mot kamera. Forsker 
Lisbet Sørensen, Førsteamanuensis
Institutt for kjemi
Fakultet for naturvitenskap. advarer mot hvordan kjemikalier fra plastemballasje kan overføres til mat og ende opp i kroppen vår. Hun undersøker hvordan hormonforstyrrende stoffer sprer seg via produkter vi bruker daglig.
Trondheim 07.11.2023 : SINTEF forsker på plastens virkning på livet i havet. Foto: Thor Nielsen

– Det viser at vi alle er eksponert for disse stoffene, sier Wagner.

Slik vil AI endre telefonene våre.

Hva kan du gjøre for å beskytte deg selv?

Du kan ikke fjerne plast fra livet ditt, men du kan redusere eksponeringen:

  1. Unngå å varme opp mat i plast – spesielt i mikrobølgeovn.

  2. Velg beholdere i glass, stål eller keramikk til mat og drikke.

  3. Unngå billig plast fra nettbutikker utenfor EU.

  4. Kast gamle og slitte plastredskaper som kan lekke mer kjemikalier.

  5. Velg tregulv fremfor PVC ved oppussing.

  6. Lukt på plasten: Sterk kjemisk lukt er et faresignal.

Hva er miljøgifter?

Miljøgifter er et bredt begrep som omfatter stoffer fra luft, mat, drikkevann og forbrukerprodukter som vi utsettes for daglig. Slike stoffer kan være skadelig for helsa vår, og en trussel for nålevende og fremtidige generasjoners helse.

I Miljøbiobankens undersøkelse ble til sammen 81 forskjellige miljøgifter innenfor gruppene ftalater, fenoler, pesticider, flammehemmere, PFAS og polyklorerte bifenyler (PCB) målt i urin- og blodprøver fra barna.

Kilde: FHI

Mens kjemikalier i plast er potensielt miljøgifter, er ikke alle miljøgifter kjemikalier fra plast. 

– Se på kjøkkenet til besteforeldrene dine, og hva de hadde av redskaper, anbefaler Sørensen og sikter til flere redskaper av tre, stål og glass. 

Dette må myndighetene gjøre

Begge forskerne er enige om at vi ikke kommer utenom plasten, og at den viktigste løsningen er politisk.

– Mange hundre tusen mennesker dør på grunn av disse kjemikaliene, og det er noe vi enkelt kan unngå ved å ikke bruke dem, sier Wagner.  

Han mener det er viktig med forskningsfunn som dette, som bør få politikere til å fjerner disse kjemikaliene fra plast ved å:

  • Forby eller regulere de mest skadelige stoffene i plast.

  • Styrke kontrollen av importerte produkter, og kreve åpenhet om kjemikalieinnhold.

  • Stimulere industrien til å utvikle tryggere plastalternativer.

– Forbrukere kan ikke løse dette alene. Vi trenger smartere regulering og tryggere produkter, sier Wagner.