Overraskende funn ved Waterloo: Amputerte bein og kanonkuler

Arkeologer har gjort nye funn etter slaget om Waterloo i 1815. De nye funnene kaster nytt lys over slaget som førte til Napoleons nederlag.

– Dette er første gang i prosjektet vi har oppdaget et slikt funn, sier professor Tony Pollard ved Glasgow Universitetet.

For første gang har arkeologer gjort utgravinger ved det som var feltsykehuset til de allierte som nå er en frukthage.

De gravde frem gamle, amputerte bein og kanonkuler ved stedet der hertugen av Wellingtons soldater fikk primitiv medisinsk behandling.

Det er britiske og nederlandske arkeologer som står bak utgravningene. De har fått hjelp fra 25 veteraner tilknyttet den veldedige organisasjonen Waterloo Uncovered.

Feltsykehuset ble oppslukt av krig

De nye funnene gir ny forståelse for hvordan feltsykehuset ved Mont-St-Jean ble oppslukt av krig 18. juni 1815.

Den banebrytende arkeologiske undersøkelsen har blitt utvidet som følge av flere interessante funn. Bare i løpet av mandag ble det gravd frem 58 kanonkuler.

Historikere antar at omtrent 6.000 sårede soldater fikk primitiv medisinsk behandling ved feltsykehuset. Flere skal ha gjennomgått amputasjoner uten bedøvelse.

De mest kjente pasientene ved feltsykehuset var blant annet Vilhelm II av Nederland, også kjent som «Prince of Orange», samt Wellingtons militærsekretær Lord FitzRoy Somerset. Sistnevnte fikk armen sin amputert.

Arkeologene gravde frem tre bein, hvorav ett bein bærer tydelig preg av å ha blitt sagd over rett over kneet. Merkene gir grusomme indikasjoner på hvordan kirurgene arbeidet på feltsykehuset.

Saken fortsetter under bildet

Det har blitt funnet en stor mengde kanonkuler på utgravingsstedet, som har blitt avfyrt både fra de allierte, britene og prøysserne, og de franske styrkene, noe som tyder på at slaget også ble kjempet her. Muligens etter at Napoleons generaler beordret et kavaleri til å angripe feltsykehuset.

Arkeologene har funnet en fransk kanonkule på litt over 2 kilo som antas å ha blitt avfyrt sent på dagen, omtrent klokken 18.00 da de franske troppene inntok gården La Haye Sainte.

Les også:De ble udødeliggjort gjennom dødsmasker

Saken fortsetter under

På det tidspunktet var de franske troppene nære ved å beseire de allierte, og de hadde trolig planer om å bombe britene og prøysserne på nært hold. Det var bare takket være prøysserne som angrep fra ytre venstre flanke, at fronttroppene klarte å holde stand.

– Funn av menneskelige levninger endrer atmosfæren

Professor Tony Pollard ved Glasgow Universitetet har ledet studien som har vært organisert av den veldedige organisasjonen Waterloo Uncovered. Han forteller at funnene av menneskelige levninger var overraskende og gripende:

– I en av grøftene som ble undersøkt med metalldetektorer kom det et signal fra et stort metallobjekt. Det fikk arkeologene til å fortsette utgravningen. Da fant de menneskelige levninger. Dette er første gang i prosjektet vi har oppdaget et slikt funn, sier han.

– Vi samarbeidet med lokale myndigheter for å fastslå at beinrestene ikke tilhørte en moderne grav før vi fortsatte arbeidet. Hittil har vi funnet minst tre bein. Det ser ut til å være lemmer som ble operert bort.

– Funn av menneskelige levninger endrer atmosfæren ved et utgravningssted umiddelbart. Plutselig føler man en forbindelse til menneskene som led og døde her i 1815. Det har preget teamet. Neste trinn er å forsiktig fortsette utgravingen og ta med levningene for videre undersøkelser.

Les også:– Utgangspunkt for alle senere pestsykdommer, inkludert Svartedauden

Waterloo Uncovered er en veldedig organisasjon hvor arkeologer samarbeider med militærveteraner. Organisasjonen ble grunnlagt av Charles Foinette og Mark Evans, to Coldstream Guards-offiserer som tjenestegjorde i blant annet Afghanistan. Evans utviklet Posttraumatisk stresssyndrom (PTSD).

Flere av veteranene som jobbet med utgravingen har tidligere blitt såret i Afghanistan og Iran. Flere av dem lever med PTSD.

Oversatt av ABC Nyheter © Guardian News & Media Limited