Skattelistene: Kan du søke anonymt – eller blir du avslørt?

I Norge er skatteopplysninger for de fleste skattebetalere offentlige, men de siste årene har det vært endringer i hvordan og hvem som kan se hvem som har søkt i listene. 

I 2014 endret Solberg-regjeringen reglene. Alle søk ble loggført, og anonymiteten forsvant. Hensikten var å begrense «snoking» og styrke personvernet.
Dennis Labourée Fossen
Dennis Labourée Fossen Vaktsjef / Journalist
Publisert Sist oppdatert

Offisielt er svaret klart: Du er ikke anonym når du søker i skattelistene. Men for de som ikke ønsker å legge igjen spor, finnes det smutthull. 

Hvorfor har vi åpne skattelister?

Offentliggjøring av skattelistene har lange tradisjoner. Stortinget viser til at åpenhet om skatteopplysninger skal gi mulighet til å kontrollere at skattytere blir behandlet likt, og at skattesystemet praktiseres rettferdig.

Forskere peker på offentlighetsprinsippet (innsyn i forvaltningen) og rettssikkerhet som kjernen i begrunnelsen: Offentlighet skal gjøre det mulig å kontrollere både myndighetene og andre skattytere.

Norsk Redaktørforening uttaler at de er tilfreds med at ordningen med utlevering av skattelister til mediene videreføres, og at de er skeptiske til innsyn i hvem som har søkt i listene.

Debatten de siste årene har handlet mye om personvern og risiko for «skatteskam» eller sjikane, samt muligheten for kommersielle aktører til å bygge tjenester på toppen av offentlig informasjon.

Derfor har lovgiver strammet inn – blant annet med innlogging, aldersgrense, begrensninger på massespredning og krav om at du skal kunne se hvem som har søkt på deg.

For å få innsyn må du logge inn med BankID, og søket blir registrert hos Skatteetaten. Den du søker på kan senere logge inn og se hvem som har sjekket inntekten, formuen og skatten.

Det skal være trygt å vite hvem som ser på deg, skriver Skatteetaten på sine nettsider.

Grensen går også ved antall søk: Privatpersoner får «bare» gjøre et begrenset antall oppslag på 500 søk per måned.

Fra åpen folkefest til stille høst

Frem til 2013 kunne alle søke anonymt. Medier publiserte topp- og bunnlister, og mange brukte søkene som ren nysgjerrighet.

I 2014 endret Solberg-regjeringen reglene. Alle søk ble loggført, og anonymiteten forsvant. Hensikten var å begrense «snoking» og styrke personvernet.

Etter det sank antall søk drastisk. Før endringen hadde Skatteetaten over 16 millioner årlige søk. 

Senior kommunikasjonsrådgiver Ernst Larsen i Skatteetaten forteller ABC Nyheter at det siden fjorårets lister ble publisert, er gjort omtrent 1,5 millioner søk.

– Dette er et tall som har vært stabilt de siste årene, sier Larsen. 

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap)

Nye toner i Stortinget

Flere partier har ytret at de ønsker å rulle tilbake endringen. I 2023 sa representanter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV at de er åpne for å gjeninnføre anonyme søk for å styrke åpenheten og det offentlige ordskiftet om lønn og ulikhet.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen gikk hardt ut for to år siden og krevde full åpenhet i skattelistene.

ABC Nyheter har forsøkt å få svar fra finansminister Jens Stoltenberg om han ville vært åpen for å gjøre søkene anonyme igjen, dog uten hell.  

Betalt anonymitet

For de ekstra nysgjerrige, som ikke ønsker å legge igjen egne spor, finnes det noen smutthull. 

Flere kommersielle aktører tilbyr «anonyme skattesøk» mot betaling. Da søker selskapet i sitt navn og sender informasjonen videre til kunden. 

Formelt er det lovlig, men Skatteetaten kaller det en omgåelse av ordningen. 

skattelistene norge økonomi skatteetaten