Oslo og Bergen gir EU 20 år mer til klimatiltak

210 ordførere og byrådsledere i europeiske byer med tilsammen 62 millioner innbyggere, har undertegnet et opprop til EU-toppene som 9. mai møtes i den vakre rumenske byen Sibiu.

I oppropet griper de inn i en pågående splittelse mellom EU-statene, nemlig med et krav om at EU skal skjerpe sine klimaambisjoner.

Ap-byrådslederne i Oslo, Raymond Johansen, og i Bergen, Harald Schjelderup (sistnevnte gikk for øvrig av 25. april) er blant dem som har signert oppropet.

De oppfordrer EUs ledere til å utvikle en rettferdig og inkluderende klimastrategi som sikrer at klimautslippene når sin topp i 2020, mer enn halveres innen 2030 og at EU skal oppnå klimanøytralitet innen 2050.

Det siste innebærer ifølge nettstedet Energi og klima at menneskeskapte utslipp av klimagasser skal bli nøytralisert av like mye opptak eller fjerning av CO2 fra atmosfæren.

Målet om klimanøytralitet går også igjen i et innspill til dette uformelle toppmøtet fra Belgia, Danmark, Frankrike, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania og Sverige.

De krever at 25 prosent av EUs framtidige budsjetter skal gå til klimaformål.

Sterk motstand mot klimaambisjonen

Underskriverne fra storbyene og de åtte landene gir EU 20 år lenger tid til å oppnå klimanøytralitet, enn den norske regjeringens mål.

Ifølge Granavolden-plattformen skal Norge, som ikke klarer å oppnå sitt vedtatte mål om klimakutt for 2020, være klimanøytralt kun ti år etter, nemlig i 2030.

I EU er selv et vedtak om klimanøytralitet i 2050 høyst usikkert.

Andre medlemsland holder nemlig kraftig igjen. Det inkluderer østlige medlemsland som Polen, som er sterkt avhengige av kullkraft, men også EU-tungvektere som Tyskland, skriver NTB.

Det uformelle toppmøtet i Sibiu skal riktignok ikke fatte vedtak, men diskutere EUs strategier for perioden 2019-2025. EU-kommisjonen tar store ord i sin munn foran dette politikertreffet:

I forkant av toppmøtet har EUs president Donald Tusk lagt fram et grovutkast til den nye strategiplanen. Der er klima, bærekraft og grønn energi en av hovedstolpene, skriver NTB og fortsetter:

Men inntil videre er det kun snakk om en vag skisse i stikkordsform, og i realiteten går splittelsen dypt om hvilken linje EU skal legge seg på.

Rører i EUs traktatgryte

Ute i befolkningene viser meningsmålinger at klimaspørsmål seiler opp som stadig viktigere foran valget til nytt EU-parlament, som foregår i tidsrommet 23. til 26. mai.

Midt oppi det hele går Østerrikes statsminister Sebastian Kurz ut med et forslag som kan trekke oppmerksomheten bort fra klima og andre konkrete spørsmål, nemlig med ønske om å reformere EUs Lisboatraktat av 2007.

Kurz, som med sine 32 år er EUs yngste regjeringssjef, ønsker blant annet sterkere sanksjoner mot land som bryter EU-vedtak og rettstatsprinsipper.

– Vi har hatt en gjeldskrise, en eurokrise, en migrasjonskrise, klimakrisen - og nå også Brexit-kaoset, sa Kurz til den sterrikske avisa Die Presse 3. mai.

– EU har ikke kommet ut av krisemoduset. Det trengs derfor en ny EU-traktat. Den nåværende er ikke lenger tidsmessig, la han til.