Verden
Oppdaget ny krokodilleart – med spesiell kobling til sfinksen
Et krokodillefossil fra Egypt har vært kjent i rundt hundre år. Nå viser nye undersøkelser at det tilhører en hittil ukjent slekt – og at fossilet kommer fra samme geologiske formasjon som sfinksen i Giza.
Et rundt 45 millioner år gammelt krokodillefossil fra Egypt har fått forskerne til å tegne om deler av gavialenes slektstre.
Arten har fått navnet Herugavialis cairensis. Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Royal Society Open Science.
Tok feil i nesten 100 år
Fossilet ble beskrevet vitenskapelig i 1927 og ble den gangen plassert i slekten Tomistoma.
I dag finnes bare én levende art i denne slekten, den falske gavialen, som lever i Sørøst-Asia.
En gavial er et krokodilledyr med svært lang og smal snute, godt tilpasset til å fange fisk.
Forskerne har nå undersøkt den fossile hodeskallen på nytt, blant annet ved hjelp av CT-skanning, og sammenlignet en lang rekke anatomiske trekk.
Den nye analysen viser at dyret tilhører gavialgruppen, men ikke Tomistoma, slik forskerne har trodd i nesten 100 år. Fossilet representerer i stedet en egen slekt: Herugavialis.
Ifølge en pressemelding fra Naturhistoriska riksmuseet, publisert hos EurekAlert, viser funnet at mangfoldet av gavialer rundt det gamle Middelhavet var større enn forskerne tidligere har hatt oversikt over.
– Gjennom store deler av de siste 50 millioner årene hadde Middelhavsområdet et stort mangfold av krokodiller, blant annet gavialer, sier studiens hovedforfatter Paul Burke.
Koblingen til sfinksen
Fossilet har også en spesiell kobling til sfinksen i Giza.
Det kommer fra Mokattam-formasjonen ved Kairo – den samme kalksteinsformasjonen som sfinksen er hugget ut av.
Det finnes også en pussig likhet: Den ytterste delen av krokodillens snute mangler, akkurat som nesen på sfinksen.
Ifølge The National var det denne likheten som inspirerte navnet Herugavialis. «Heru» er det egyptiske navnet på guden Horus, som også er knyttet til sfinksen.
Levde i et annet Egypt
Da Herugavialis cairensis levde, så Nord-Afrika svært annerledes ut enn i dag.
Store områder var dekket av varmt og grunt hav, og flere gavialarter levde i regionen samtidig.
Herugavialis hadde den samme lange, smale snuten som andre gavialer, og forskerne antar at den i stor grad levde av fisk.
Det var denne likheten som lenge fikk forskerne til å tro at dyret tilhørte Tomistoma. Andre trekk ved hodeskallen viser nå at det ikke stemmer.
Endrer bildet av gavialenes utvikling
Science News skriver at Herugavialis ikke ser ut til å være nært beslektet med de andre gavialene som hittil er kjent fra Afrika og Middelhavsområdet.
Det tyder på at flere ulike gavialgrener levde side om side i regionen.
Krokodilledyrene forsvant senere fra regionen. Forskerne knytter utviklingen til store endringer i klima og havnivå over millioner av år.