Økende misnøye i Kongressen med Trumps krig mot Iran

Tre uker etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran, begynner prisen nå å avtegne seg.

Minst 13 amerikanske soldater er drept, over 230 er såret og Pentagon har oversendt en regning på nærmere 2000 milliarder kroner.

USAs allierte i Midtøsten er under iranske angrep, og prisen på olje og gass har skutt i været som følge av at Iran har stengt Hormuzstredet.

USAs europeiske allierte vil ikke være med på krigen, og tusenvis av amerikanske soldater er sendt til Midtøsten på ubestemt tid.

Etterlyser strategi

– Det virkelige spørsmålet er hva vi egentlig prøver å oppnå, sier den republikanske senatoren Thom Tillis.

– Jeg støtter generelt alt som tar ut mullaene, men til syvende og sist må det formidles en slags strategi og defineres hva målet vårt er, sier han.

Trump har nylig både sagt at krigen går mot slutten og at den vil bli trappet opp, og de fleste er derfor i villrede.

Presidentens beslutning om å gå til krig uten Kongressens autorisasjon, til tross for at Republikanerne har flertall i begge kamre, har også skapt misnøye langt inn i hans eget parti.

Klokka tikker

Nå tikker klokka, for i henhold til USAs såkalte krigsmaktlov kan presidenten bare gjennomføre militære operasjoner i 60 dager uten godkjenning fra Kongressen.

At prisen for krigen øker dag for dag, noe den jevne amerikaner også opplever ved bensinpumpene, bidrar også til økende nervøsitet blant flere republikanere som vet at mellomvalget nærmer seg.

Ingenting tyder foreløpig på at partiet vil utfordre Trump, og lederen i Representantens hus håper at det ikke blir nødvendig.

– Jeg tror det opprinnelige oppdraget praktisk talt er fullført nå, sier republikaneren Mike Johnson.

– Vi forsøkte å ta ut de ballistiske rakettene og produksjonsanleggene deres, samt å nøytralisere den iranske marinen, og disse målene er nådd, sier han.

Fortsatt evne

Johnson erkjenner at Iran fortsatt har evne til å lamme skipsfarten gjennom Hormuzstredet, særlig ettersom USAs allierte har avslått Trumps bønn om bistand.

– Men så snart vi bringer litt ro til situasjonen, tror jeg at det nesten er fullført, sier han.

Trump har gitt sprikende uttalelser om hva som er målet med krigen. Han har både snakket om å frata Iran evnen til å utvikle atomvåpen og svekke rakettprogrammet deres, men også om regimeskifte.

– Regimeskifte? Neppe. Bli kvitt det anrikede uranet? Ikke uten bakkestyrker, sier demokraten Mark Warner, som sitter i etterretningskomiteen i Senatet.

– Han burde ha klargjort overfor det amerikanske folk hva som var målet før han valgte å gå til krig, sier han.

– Latterlig beløp

Pentagons bønn om nærmere 2000 milliarder kroner ekstra til krigsinnsatsen vil heller neppe få støtte i Kongressen.

Chuck Schumer, som sitter i Senatet for Demokratene, kaller beløpet for «latterlig».

Kongressen har i år bevilget over 7600 milliarder kroner til det amerikanske forsvaret, og Trumps skattelettelov har sikret dem ytterligere 1400 milliarder kroner de neste årene.

Andre ting må nå prioriteres i USA, mener Mazie Hirono. Hun sitter i Senatet for Demokratene.

– Hva med å ikke ta bort finansiering for Medicaid, noe som vil påvirke millioner av mennesker? Hva med å sørge for at Snap er finansiert, sier hun, med henvisning til helse- og matprogrammene som Republikanerne har kuttet.

– Dette er ting vi burde gjøre for det amerikanske folk, sier Hirono.

Bush gikk til Kongressen

Mange folkevalgte minner om at president George W. Bushs etter terrorangrepene 11. september 2001 ba om autorisasjon fra Kongressen før han beordret bruk av militærmakt.

Trump har rett nok et visst handlingsrom under krigsmaktsloven til å angripe Iran, men dette vil endre seg, sier senator Thom Tillis.

– Når du kommer til 45-dagersmerket må du ente søke om autorisasjon for fortsatt bruk av militærmakt, eller velge en veldig tydelig vei ut, sier han.

– Det er egentlig disse to alternativene det nå står mellom, sier han.