Nytt røykeforbud fra 1. januar

Reglene skjerpes for å beskytte barn mot passiv røyking.

Fra 1. januar 2026 blir det forbudt å røyke på lekeplasser, utendørs idrettsområder og i private biler der det er barn under 18 år.
Publisert Sist oppdatert

Fra 1. januar 2026 blir det forbudt å røyke på lekeplasser, utendørs idrettsområder og i private biler der det er barn under 18 år. Endringene er vedtatt som del av en skjerping av tobakksskadeloven, og er ment å beskytte barn mot passiv røyking.

– Dette er gode folkehelsetiltak. Røyking har enormt negative konsekvenser. Tall fra Kreftforeningen viser at rundt 5000 mennesker mister livet hvert år som følge av røykerelaterte sykdommer, og at åtte av ti tilfeller av lungekreft direkte kan knyttes til røyking, kommenterer KrFs helsepolitiske talsperson Ida Lindtveit Røse overfor ABC Nyheter.

Hvem fører tilsyn?

Reglene håndheves forskjellig avhengig av hvor lovbruddet skjer. 

På lekeplasser og utendørs idrettsområder får kommunen ansvar for tilsyn med forbudet. Plikten retter seg først og fremst mot den som eier eller drifter området – typisk kommunen, et idrettslag eller et borettslag – som skal sørge for at området er røykfritt, at det skiltes tydelig og at det finnes rutiner for å følge opp reglene. 

I private biler med barn blir reaksjonene mer personlige. En ny bestemmelse i tobakksskadeloven, gir politiet hjemmel til å ilegge gebyr ved brudd på forbudet mot røyking i private kjøretøy når det er barn under 18 år til stede.

KrFs helsepolitiske talsperson Ida Lindtveit Røse mener skjerpingen av lovverket kommer mange barn til gode.

Barn utsettes for passiv røyking

– Hvorfor kommer kommer disse innskjerpingene nå?

Dette er lovendringene

Fra 1. januar 2026 blir det forbudt å røyke og dampe på offentlige lekeplasser der allmennheten har adgang.

Det blir forbudt å røyke og dampe på utendørs idrettsområder når de brukes til idrett og aktivitet.

Det blir forbudt å røyke i private biler med barn under 18 år til stede. Både fører og den som røyker kan få gebyr.

Det innføres forbud mot grensekryssende fjernsalg (nettsalg) av tobakksvarer, e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere til Norge.

18-årsgrensen for innførsel av tobakk og nikotinprodukter presiseres: mindreårige skal ikke kunne ta med slike produkter inn i landet.

Regelen for godkjenning av nye tobakk- og nikotinprodukter strammes inn, og tobakksskadeloven får flere tekniske og språklige justeringer.

– 350.000 nordmenn eksponeres daglig for passiv røyking i Norge. 120.000 av dem er barn. Dette er enormt viktige tiltak for å beskytte barn og unge fra konsekvensene av røyking, Jeg mener det viktigste vi politikere gjør, er å skape gode rammer for barn og unges oppvekst. Barns lunger er små og i utvikling. Å ta grep mot røykinga har vært viktig for KrF i mange år. Vi er veldig glade for at dette nå trer i kraft, sier Ida Lindtveit Røse.

Del av større tobakksstrategi

De nye forbudene er en direkte oppfølging av regjeringens nasjonale tobakksstrategi

Strategien slår blant annet fast at andelen daglige røykere og snusbrukere skal under fem prosent i alle aldersgrupper, at barn født i 2010 og senere ikke skal bruke tobakks- og nikotinprodukter, og at ingen skal bli plaget av passiv røyking. 

Regjeringen legger til grunn at synlig røyking i barnas nærmiljø – på lekeplasser, idrettsarenaer og i bilen – både skader helsen direkte og bidrar til å normalisere tobakksbruk. Nettopp derfor er disse arenaene valgt først, mens tidligere forslag om røykeforbud på holdeplasser og i fellesarealer i borettslag er lagt til side i denne omgang.

Et bredt flertall på Stortinget støttet hovedlinjen i lovendringen. I komiteens innstilling går det fram at Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt og KrF støttet forbudene på lekeplasser, utendørs idrettsområder og i private biler med barn. Fremskrittspartiet var kritisk særlig til bilforbudet, som partiet omtalte som overformynderi og et uttrykk for mistillit til folks vurderingsevne. 

Undersøkelse: Ungdom bruker mer narkotika og snus

Flere endringer i tobakksskadeloven

 I det samme lovvedtaket innføres et forbud mot grensekryssende fjernsalg, altså nettsalg, av tobakksvarer, e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere til Norge. Samtidig tydeliggjøres 18-årsgrensen for innførsel av tobakksvarer og nikotinprodukter, slik at mindreårige ikke skal kunne ta med slike produkter inn i landet. 

Det innføres også strengere regler for godkjenning av nye tobakks- og nikotinprodukter, i tillegg til en rekke språklige og tekniske justeringer i lovteksten. Målet er å gjøre tobakks- og nikotinprodukter mindre tilgjengelige for barn og unge, både gjennom fysiske utsalgssteder og digitale kanaler.