Nye «øyne» skal vokte Norge

Norge får flere «øyne» både over og under havoverflaten.

Kongsberg Gruppen varslet mandag at selskapet skal doble sin egen flåte av maritime overvåkingssatellitter. Samtidig lanseres en ny familie sonarer som blant annet skal kunne følge aktivitet rundt havner, oljeinstallasjoner og annen kritisk infrastruktur.

For Norge er behovet økende, mener Lars Gjesvik, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

– Norge har veldig store havområder, og det blir viktigere og viktigere å ha egne kapasiteter til å overvåke dem. Trusselen mot kritisk infrastruktur, særlig undersjøisk infrastruktur, har også blitt mer aktuell, sier han til ABC Nyheter.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

Dobler satelittflåten

Kongsberg har i dag tre satellitter i den såkalte N3X-konstellasjonen. Tre nye skal etter planen skytes opp tidlig i 2027, slik at antallet dobles til seks.

Ifølge selskapet skjer utvidelsen som følge av økte operative behov fra Forsvaret. De eksisterende satellittene leverer allerede overvåkingsdata til Forsvaret, Kystverket, Fiskeridirektoratet og Tolletaten.

Satellittene er utstyrt med AIS-mottakere og passive sensorer som fanger opp radiosignaler. Dermed kan de blant annet brukes til å finne såkalte «mørke fartøy» og oppdage forsøk på å manipulere AIS-data.

AIS er systemet skip bruker til å sende ut blant annet identitet, posisjon og kurs.

Problemet er at systemet kan slås av.

– Det trenger ikke nødvendigvis å være noen ondsinnet hensikt. Man kan slå av AIS fordi man ønsker å smugfiske eller fiske et sted man ikke har lov til å fiske, sier Gjesvik.

Men dersom det skjer noe langt mer alvorlig, kan evnen til å finne fartøy som ikke sender normale AIS-signaler bli avgjørende.

– Hvis man plutselig står i en situasjon der mystiske ting skjer rundt norske oljeinstallasjoner eller viktige undersjøiske kabler blir kuttet, er det veldig viktig å kunne finne ut hvem som faktisk var i nærheten.

nyheter

Norge blar opp en halv milliard

– Vanskelig å skille seg ut

Gjesvik peker på at overvåking av slike aktiviteter er krevende nettopp fordi en aktør som ønsker å kartlegge eller sabotere infrastruktur, vil forsøke å se mest mulig normal ut.

– De som har slike hensikter, har alt å tjene på å etterligne vanlig kommersiell aktivitet i størst mulig grad. De har ingenting å tjene på å skille seg ut.

Dermed blir detaljert informasjon om skipstrafikk og aktivitet over tid desto viktigere.

– Det handler om å gjøre høystakken litt mindre og gjøre det vanskeligere å gjemme seg.

Ifølge Gjesvik handler overvåkingen ikke bare om å forhindre hendelser. Dersom noe faktisk skjer, kan dataene også gjøre det lettere å slå fast hvem som befant seg i området og hva som skjedde.

Det kan igjen gjøre det mulig å presentere dokumentasjon på en måte som tåler politisk og offentlig gransking.

KI skal følge med under vann

Samtidig med satellittsatsingen lanserer Kongsberg et nytt system for overvåking under vann.

Ægir SSA er en ny familie sonarer som skal kunne oppdage, klassifisere og følge objekter og aktivitet rundt blant annet havner, kystområder, offshoreinstallasjoner og annen kritisk maritim infrastruktur.

En del av løsningen er det Kongsberg beskriver som en KI-drevet «virtuell sonaroperatør». Systemet skal kunne brukes uten at et menneske kontinuerlig følger med, og KI-en kan ifølge selskapet trenes til bestemte oppdrag.

Teknologien er allerede satt opp på en overvåkingsbøye i Oslofjorden som del av et samarbeid med selskapet Fugro.

For Gjesvik er kombinasjonen av overvåking fra verdensrommet og sensorer nær infrastrukturen et viktig poeng.

– Det er kjempeviktig. Havet er enormt stort, og Norge har begrenset evne til å følge med. Det er rett og slett for mange kilometer med infrastruktur.

Han mener ulike sensorer kan utfylle hverandre.

– Kombinerer man detaljerte data rundt infrastrukturen med et oversiktsbilde fra verdensrommet, får man en helt annen mulighet til å følge med over tid og legge sammen ulike datapunkter.

Kan bli norsk nisje

Gjesvik peker også på at satsingen har en side som går utover norsk overvåking.

Europeiske land bygger i økende grad opp egne kapasiteter i verdensrommet, og Norge har spesielle forutsetninger for å utvikle teknologi for overvåking av store havområder langt mot nord.

– Det er få land som har den samme kombinasjonen av veldig store havområder og områder langt mot nord. Det gjør at Norge kanskje trenger å gjøre mer selv enn mange andre land.

Samtidig kan teknologien gi Norge noe å tilby allierte.

nyheter

Avdukes: Sendes dit det er farligst

– Det at vi gjør det selv, gir oss også et strategisk kort på hånden. Vi kan utvikle en nisje og en spisskompetanse hvor vi kan være veldig gode.

Han understreker at det er vanskelig å spå hvordan sikkerhetssituasjonen vil utvikle seg.

– Men å dyrke den typen spisskompetanse man har, er ikke noe dumt kort å satse på.