Nye krigsskip blir vanskeligere å oppdage på radar

Finske korvetter tar kjent stealth-teknologi et steg videre.

De nye finske korvettene rager høyt, men blir likevel vanskelige å oppdage.
Svein-Erik Hole Transition editor
Publisert

Svenske Saab Kockums leverer komposittmaster og står for integrasjon av kampsystemet til Finlands fire nye korvetter i Pohjanmaa-klassen. Den integrerte komposittmasten samler radarer, antenner og øvrige sensorer, og ordren har en verdi på 412 millioner euro. 

Mastene skal være like høye som et femetasjers hus, og målet er at korvettene skal ha full operativ evne innen 2028.

Løsningen Finland kjøper er ikke «ny magi», men en videreføring av kjent stealth- og kompositt-teknologi, med glatte flater, færre utstikkende detaljer og skreddersydde sensorhus som sender radarekko bort fra radaren. 

Men finnene og svenskene tar tidligere anvendt teknologi et steg videre.

Hvordan stealth virker

Svenske Försvarsmakten forklarer at stealth – eller smygeteknikk – er utviklet for å gjøre fartøy vanskeligere å oppdage – enten spaningen skjer med radar, infrarød (varme) eller hydroakustikk (lyd).

I praksis betyr det at glatte karbonfiberflater og vinklet form sender radarekko vekk fra senderen i stedet for tilbake. Til Ny Teknik sier Saab Kockums’ produktsjef Magnus Dannemyr at metall får små ujevnheter som virker som «små parabolantenner», mens plane komposittflater leder refleksene i én, kontrollert retning.

Under øvelser har korvetter måttet seile med radarreflektorer for ikke å bli «for usynlige», både av hensyn til sikkerhet og for å skjule hvor lav signaturen faktisk er. 

Dette er nytt

Varianter av teknologien er brukt i mange år:

I Sverige har Visby-klassen omfattende bruk av karbonfiber-kompositt, kantede/glatte flater og løsninger som senker både radar-, varme- og magnetsignatur.

I Norge har Skjold-klassen komposittskrog der radarabsorberende materialer er bygget inn i selve strukturen(ikke bare lagt utenpå). Det gir lav radarsignatur og lav vekt.

Finland viderefører den nordiske stealth-arven, men tar det et skritt videre:

Mastene skal være like høye som et femetasjers hus.
  • De får ferdigintegrerte komposittmaster som leveres som én «toppenhet», utstyrt med radarer/sensorer før montering, noe som gir færre utvendige detaljer («radarspeil») og jevnere flater. Dette gjør korvettene enda vanskeligere å se på radar.

    • To moderne radarer som jobber sammen: En hovedradar med faste paneler og en kompakt tilleggsradar gir samtidig oversikt i luft og på sjøen – også for små, lave og raske mål. (Begge er elektronisk styrte «AESA»-radarer, altså uten roterende antenner, for raskere og mer stabil sporing.)

  • Skreddersydde radomer (sensorhus): Formen kan tilpasses for å slippe gjennom egne frekvenser og skjerme andre, slik at sensorer ikke forstyrrer hverandre – og mer utstyr kan skjules inne i masten. 

  • Industriell byggeprosess i skala: Paneler vakuuminjiseres, vannskjæres og leveres i flate, selvlåsende moduler; om bord lamineres/limes de til en stålsyll som sveises i skroget – en metode Kockums selv beskriver som egenutviklet. 

  • Materialvalg gir tilleggseffekter: Kompositt er ikke-magnetisk, noe som er en fordel mot magnetminer. Mastene er bygget i Saabs egen kompositt (CFRP) for å redusere radarsignaturen og samtidig kutte vekt.  

Hvorfor er dette viktig?

Styrker sjøforsvaret i Østersjøen: Integrerte komposittmaster med to AESA-radarer gir bedre situasjonsforståelse og lavere oppdagbarhet mot små, lave og raske mål.

Teknologisk framskritt: Ferdigintegrerte «toppenheter» med glatte komposittflater og skreddersydde radomer reduserer radarsignatur ytterligere.

Sikkerhetsmessige gevinster: Lavere radar-, varme- og magnetsignatur øker overlevelsesevnen – også mot magnetminer.

Slik bygges «stealth-masten»

Kockums produserer paneler i tre lag (glass/kullfiber – Divinycell-kjerne – glass/kullfiber) som vakuuminjiseres med vinylester for riktig harpiks-mengde og lav vekt. 

Delene vannskjæres og sendes som «flate pakker». På verftet settes selvlåsende moduler sammen til dekkshus og limes/lamineres til en stålsyll som sveises i skroget. 

Formverktøy til buede deler (radomer) lages raskt med robotisert 3D-printing.

Dannemyr peker på i intervjuet med Ny Teknik på at kompositt kutter både vekt og radarsignatur sammenlignet med stål. Etter nødvendig avstivning lander man rundt halv vekt per kvadratmeter, med lavere drivstofforbruk/utslipp og bedre stabilitet. 

Dette er Pohjanmaa-klassen

Verftet Rauma Marine Constructions (RMC) bygger fire flerbruks-korvetter for den finske marinen. RMC beskriver designet som utviklet for helårsdrift i alle baltiske forhold – også is og streng vinter. 

Nøkkeldata: 

  • Lengde: 117 meter
  • Bredde: 16,5 meter
  • Dypgang: 5 meter
  • Deplasement: Rundt 4 300 tonn
  • Fart: 26+ knop
  • Rekkevidde: 3 500 nm
  • Besetning: 70
  • Fremdrift: CODELAG (diesel-elektrisk + GE LM2500 gassturbin). 
  • Kampsystem: Saab 9LV, radarer Sea Giraffe 4A FF og 1X. 
skip forsvar teknologi verden