Nye Norge

Ny øy har smeltet fram på Svalbard

En landbit på størrelse med Frognerparken er blitt skilt fra Svalbards største isbre. Nå er den blitt en egen øy – og forskerne tror flere kan dukke opp.

Bilde av den nyoppdagede øya tatt fra fotoflyet som var ute for å fotografere hvalrossliggeplasser rundt Nordaustlandet 18. august i år.
Publisert

Satellittbilder fra i sommer avslører en ny øy på østsiden av Svalbard.

Øya ligger på sørøstkysten av Austfonna på Nordaustlandet og har tidligere vært forbundet med breen.

Etter hvert som brefronten har trukket seg tilbake, har det åpnet seg et strede mellom land og is.

Nå er avstanden mellom øya og brefronten rundt 400 meter, opplyser Norsk Polarinstitutt i en pressemelding.

– Vi så den først for omtrent en måned siden på satellittbilder fra i sommer, sier breforsker Geir Moholdt ved Norsk Polarinstitutt.

Smeltet fram i fjor

Det er altså ikke nytt land som har oppstått. Landmassen har ligget der hele tiden, men har tidligere vært bundet sammen med resten av området av isbreen.

Radarmålinger viser at øya trolig ble skilt fra breen allerede sent på høsten 2025.

– I fjor var den nesten blitt en øy, og radarbilder viser at den smeltet fram på senhøsten i fjor. Nå er det omtrent 400 meter mellom øya og brefronten, sier Moholdt.

Øya er ifølge Polarinstituttet på størrelse med Frognerparken i Oslo.

– Flere kandidater

Moholdt mener utviklingen henger sammen med varmere hav rundt Svalbard.

Når varmere havvann kommer i kontakt med brefronten, bidrar det til at isen trekker seg tilbake. Ifølge forskeren passer utviklingen ved Austfonna godt med havoppvarmingen som er observert øst på Svalbard de siste årene.

Geir Moholdt på vei til feltarbeid.

– Breene på Svalbard er i ferd med å trekke opp på land. Etter hvert som de trekker seg tilbake, blir fjordene lengre, og breene vil til slutt ligge helt på land, kommenterer Moholdt.

Samtidig blir breene tynnere som følge av kraftig sommersmelting.

Ifølge Polarinstituttet har breene på Svalbard de siste årene i gjennomsnitt mistet mer enn én meter is på overflaten årlig.

Utviklingen kan føre til at flere tidligere landfaste områder blir til øyer.

– Det finnes flere kandidater til dette, sier Moholdt.

Les også: Den sjette varmeste sommeren på Svalbard

Kartene må tegnes om

De raske endringene får også praktiske konsekvenser.

Tilbaketrekkende breer, tinende permafrost, elver som skifter løp og nye øyer gjør at kartene over Svalbard stadig må oppdateres.

Digitale flybilder brukes derfor i stor grad for å kartlegge endringene.

– Fra et sikkerhetsperspektiv er oppdaterte kart viktig for alle som ferdes på land og sjø. Terrenget endrer seg, særlig i områder påvirket av breer, kommenterer geodet Anne Urset ved Norsk Polarinstitutt.

Kartene brukes blant annet av forskere og friluftsfolk, men også av Sysselmesteren, politiet og flyoperatører.

Moholdt tror tilbaketrekkingen vil fortsette.

– Med tiden er det sannsynlig at breene på Svalbard trekker seg opp på land og inn i landet til de høyeste fjellområdene, og mange vil forsvinne helt, sier han.

Enkelte breer kan ifølge forskeren forsvinne allerede i løpet av vår levetid, mens de største kan bli liggende i flere hundre år dersom dagens utvikling fortsetter.