Nyheter

Ny oversikt: Her er veiene dårligst

Nesten fire av ti kilometer fylkesvei har dårlig eller svært dårlig dekke. Verst står det til i nord.

Et stort hull i asfalten ved siden av et bilhjul på en vei.
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser store forskjeller i veistandarden rundt om i landet.
Publisert Sist oppdatert

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser store forskjeller i veistandarden rundt om i landet. På landsbasis har 39,5 prosent av fylkesveiene dårlig eller svært dårlig dekketilstand, ifølge tall NAF viser til.

Aller dårligst står det til i Nordland. Der er 54,8 prosent av fylkesveiene klassifisert med dårlig eller svært dårlig dekke. Deretter følger Vestland med 48,7 prosent, Troms med 45,4 prosent, Telemark med 42,9 prosent og Buskerud med 41,4 prosent.

I motsatt ende av listen finner vi Akershus, der 27,8 prosent av fylkesveiene har dårlig dekke. Rogaland følger med 30,0 prosent, Agder med 31,8 prosent, Innlandet med 33,8 prosent og Vestfold med 34,2 prosent.

Les også: Advarer: – Flere kan få problemer

Advarer om trafikksikkerheten

NAF mener tallene viser at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene fortsatt er alvorlig.

– Hull, sprekker og ujevnt dekke øker risikoen for alvorlige ulykker og skader. Fylkesveiene er betydelig mer utsatte for alvorlige ulykker enn riksveiene, til tross for at trafikken er lavere, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.

Riksrevisjonen har tidligere rettet kritikk mot drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier.

I en undersøkelse fra 2023 slo Riksrevisjonen fast at kostnadene hadde økt betydelig, uten at veiene var blitt mer fremkommelige, miljøvennlige eller tryggere.

Her er fylkesveiene dårligst:

  1. Nordland: 54,8 %
  2. Vestland: 48,7 %
  3. Troms: 45,4 %
  4. Telemark: 42,9 %
  5. Buskerud: 41,4 %
  6. Finnmark: 40,4 %
  7. Trøndelag: 38,3 %
  8. Møre og Romsdal: 37,2 %
  9. Østfold: 35,5 %
  10. Vestfold: 34,2 %
  11. Innlandet: 33,8 %
  12. Agder: 31,8 %
  13. Rogaland: 30,0 %
  14. Akershus: 27,8 %


Én milliard ekstra

Fylkesveiene utgjør et veinett på over 44.000 kilometer. Statens vegvesen beskriver riks- og europaveiene som hovedpulsåren i transportsystemet, men fylkesveiene er avgjørende for hverdagsreiser, næringstransport og beredskap i store deler av landet.

I revidert nasjonalbudsjett for 2026 er det satt av én milliard kroner ekstra til fylkesveier.