Helse

Ny forskning: Menneskekroppen kan ha evnen til å sanse jordas magnetfelt

Det finnes ting som tyder på at vi har en underbevisst magnetisk sans, ifølge forskere.

Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock.
Publisert Sist oppdatert

Det høres ut som superkreftene til en av mutantene i X-Men. Likevel mener forskere at mennesker muligens kan ha sanseapparat som fornemmer jordas magnetfelt.

Dyr som duer og skilpadder bruker en slik sans til navigasjon, og forskning har vist at storfe foretrekker å stille seg på linje med jordas magnetfelt når de gresser.

Også hunder bruker en slik sans – blant annet når de gjør fra seg.

Mens debatten rundt hvilke mekanismer som ligger bak slike fenomener fortsetter, har det lenge vært uklart om mennesker også har en slik magnetisk sans, såkalt magnetosepsjon. Nå sier forskere at det finnes tegn som tyder på nettopp det.

– Som art har vi ikke mistet det sensoriske systemet for magnetisme våre forfedre, sier professor Joseph Kirschvink, forskningsleder på California Institute of Technology.

– Vi er en del av jordens magnetiske biosfære.

Les også:– Lettere å lære nye språk med tykk hjerne

Forsket på mennesker i bur

Kirschvink og kollegaer i USA og Japan beskriver i journalen eNeuro hvordan de jobbet frem oppdagelsen gjennom å bygge et sekssidet bur hvor veggene var laget av aluminium for å skjerme forsøket for elektromagnetiske forstyrrelser. Veggene inneholdt strømførende spiraler som produserte magnetiske felt med omtrent samme styrke som jordas.

Hver deltaker ble bedt om å gå inn i buret og sitte stille på en trestol i mørket som var rettet rett mot nord. Under forsøket målte teamet deltakerens hjernebølger ved hjelp av et elektroensfalogram (EEG).

Faksimile fra studien.
Faksimile fra studien.

I noen av eksperimentene var magnetfeltet rettet i en bestemt retning, mens i andre roterte det. I en tredje variant ble kun maskinene slått på uten at noe magnetfelt ble produsert, slik at deltakerne kun var utsatt for jordens naturlige magnetfelt. Deltakerne var ikke klar over hva de ble utsatt for.

Resultatene fra 34 voksne deltakere viste at enkelte scenarier utløste et fall i deltakerens alfahjernebølger – en forandring som beviselig knyttes til at hjernen behandler informasjon. Dette skjedde dersom det menneskeskapte magnetfeltet ble rettet nordover og deretter dreid oppover eller nedover, eller rettet nedover mens det pekte nordover og roterte mot klokka. Disse scenarioene ligner henholdsvis et menneske som befinner seg på den nordlige halvkule som nikker på hodet, eller å snu hodet til høyre.

Les også:NASAs Voyager 2 har nådd rommet mellom stjernene

«Hjernen friker ut»

Kirschvink sier at denne responsen kan tolkes som at hjernen «friker ut» – det vil si, prøver å prosessere og forstå en uventet miljøforandring. Det avgjørende her, ifølge Kirschvink, er at dette betyr at mennesker kan oppdage slike endringer – selv om styrken på responsreaksjonen varierte enormt blant deltakerne.

Teamet sier at eksperimentene gir oss ledetråder til hvordan det menneskelige systemet for magnetosepsjon kan se ut, og bemerker at resultatene utelukker elektromagnetisk induksjon eller andre menneskeskapte verktøy som forklaringer.

Forskere plasserte frivillige i et elektromagnetisk bur for å forske på en underbevisst magnetisk sans. Faksimile fra studien.
Forskere plasserte frivillige i et elektromagnetisk bur for å forske på en underbevisst magnetisk sans. Faksimile fra studien.

«Kvantekompass»?

En mulig magnetosepsjonssans som har vært lansert som hypotese for andre dyr, spesielt fugler, er et «kvantekompass» basert på molekyler med uparede elektroner som reagerer på jordens magnetfelt. Dette ville tillate dyret å vite om det beveger seg mot en pol eller mot ekvator, men ikke om de er på vei mot nord eller sør.

Forskerne bak studien sier imidlertid at denne nye forskningen antyder at det menneskelige systemet kan skille nord fra sør, noe som støtter en alternativ hypotese om en mekanisme som involverer spesielle celler som inneholder jernbaserte krystaller. Disse krystallene antas å rotere som nålen i et kompass; åpne eller lukke porene i cellene, og på denne måten påvirke signaler som sendes til hjernen.

– Vi forutsier spesifikt disse cellernes eksistens – de blir nødt til å være der, sier Kirschvink.

Da alle deltakerne i studien kom fra den nordlige halvkule, går en ide ut på at deres celler kan ha blitt innstilt på magnetfeltet over den nordlige halvkule – og dermed også har muligheten til å skille polene fra hverandre.

Faksimile fra studien.
Faksimile fra studien.

Moderne forstyrrelser

Teamet sier at moderne miljøer sannsynligvis vil forstyrre denne «sansen», selv om det fortsatt ikke finnes tegn som tyder på at et slikt system er knyttet til menneskelig bevissthet, ei heller påvirker vår oppførsel. Teamet sier likevel at muligheten for dette fortsatt eksisterer, og at de planlegger eksperimenter for å finne ut dette.

Professor Peter Hore, ekspert på magnetosepsjon ved Oxfords universitet, ønsker studien velkommen, men sier at forsøkene må gjentas, blant annet på folk fra den sørlige halvkule, for å bekrefte funnene.

Professor Kenneth Lohmann, en ekspert innen magnetosepsjon ved University of North Carolina, sier at studien både er fascinerende og provoserende.

– I og med at en rekke andre dyr kan fornemme jordas magnetfelt, hersker det ingen tvil om at muligheten for at mennesker også har denne sansen finnes, sier han.

Likevel oppfordrer Lohmann til forsiktighet.

– Å finne en subtil endring i hjernevirksomhet som svar på et svakt magnetfelt er en ting, en annen er å vise at folk virkelig fornemmer og benytter seg av magnetfeltinformasjon på en meningsfull måte.

Les også:Felles hjerne-eksperiment kan gi nye behandlinger

Oversatt av Inge Kvivik / ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited