Ny bok om DAB-omleggingen
– De folkevalgte erkjente sine manglende forutsetninger

Viksveen sier til Aftenposten at det hadde blitt mindre bråk rundt DAB-omleggingen hvis prosessere hadde vært mer åpne.

– Slik jeg ser det, var DAB-overgangen i stor grad et spill i et lite nettverk, sier han til avisen.

Viksveen, som er tidligere sjefredaktør i NTB, har nylig kommet med boka «DAB - utdatert før det er oppdatert?». 72-åringen, som har over 40 års erfaring i pressen, er i boken kritisk til hvordan Stortinget lot NRK, P4 og Bauer Media styre prosessen som førte frem til slukking av FM-nettet og innføring av DAB.

Fakta om overgangen til DAB-radio i Norge

* FM-nettet ble tatt i bruk i Norge i 1954.

* Digital Audio Broadcasting (DAB), på norsk digital lydkringkasting, er en europeisk standard for digitalradio som skal erstatte dagens FM-sendinger.

* Standarden krever nytt mottakerutstyr (DAB-radioer).

* I 1995 startet NRK prøvesendinger med DAB, som gir plass til flere kanaler.

* En oppgradert versjon av dab, kjent som DAB+, ble lansert internasjonalt i 2007 og ble tatt i bruk i Norge fra 2010. DAB+ gir plass til flere radiokanaler og rom for flere tilleggstjenester.

* DAB+ fungerer ikke på gamle dab-radioer.

* NRK og andre landsdekkende radiostasjoner har ønsket raskest mulig overgang til DAB+ for å spare penger.

* De ble bønnhørt i 2015 da regjeringen vedtok at Norge, som foreløpig eneste land, skal stenge FM-nettet i løpet av 2017. Slukkingen av FM-nettet ble innledet i Nordland onsdag 11. januar 2017. Siden er nettet blitt stengt skrittvis i hele landet.

* 20. september slukket NRK sine FM-sendinger på det sentrale Østlandet (Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus).

* 8. desember slukket også P4, Radio Norge og noen lokalradioer sine sendinger på FM-nettet i de samme fylkene.

* Stengningen av hovednettet ble avsluttet 13. desember med Troms og Finnmark

* Det er fortsatt mulig å høre lokalradio på FM-nettet etter slukkingen. 189 lokalradiostasjoner har konsesjon til og fortsetter med å sende på FM, foreløpig ut 2021.

(Kilde: NTB)

– Jeg hadde sagt nei til DAB, dersom jeg skulle tatt endelig stilling til saken da jeg var kulturminister. Nå trenger Stortinget en grundig evaluering av hele prosessen, sier Ap-politiker Trond Giske til Aftenpsoten.

Giske, som i dag er mediepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, behandlet flere DAB-spørsmål i Stortinget under perioden som kulturminister.

– Hun hadde ikke tilstrekkelig teknologisk kompetanse

DAB-innføringen ble vedtatt av Stortinget i 2011. Da var det Anniken Huitfeldt (Ap) som var kulturminister. Det var kun Fremskrittspartiet som stemte imot forslaget i Stortinget.

«Politikerne var tidlig ute med å slå fast at det var aktørene selv, i realiteten NRK og P4, som måtte bestemme teknologivalgene for fremtidens radio. De folkevalgte erkjente sine manglende forutsetninger for å treffe slike valg, og de så det heller ikke som sin oppgave.»

Dette skriver Viksveen i boken, hvor han tar for seg hele DAB-utviklingen i Norge. Norge har hatt tolv kulturministere siden DAB-spørsmålet for første gang dukket opp for regjeringen i 1991.

«Med unntak for Trond Giske (2005–2009) er det svært få av dem som har klart å artikulere adekvate og prinsipielle synspunkter på det som skjedde underveis. Den eneste, i tillegg til Giske, som virkelig engasjerte seg i problemstillingen, var Anniken Huitfeldt (2009–2012), men hun hadde ikke – som de fleste statsråder – tilstrekkelig teknologisk kompetanse og nødvendig tid til å innta andre standpunkter enn de som byråkratiet, i nært samarbeid med radioaktørene, hadde lagt til rette for», skriver han.

Anniken Huitfeldt har ikke besvart ABC Nyheters henvendelse.

– Stortinget bestemte at prosessen skulle være aktørstyrt,

Ansvarlig for DAB-prosjektet i NRK, Øyvind Vasaasen, sier at DAB-prosessene ikke har vært lukket, slik som Viksveen påstår i boken.

– Beslutningen om overgangen fra FM til DAB var en langvarig, åpen og svært grundig prosess. Dette er godt dokumentert, sier han til ABC Nyheter.

– Viksveen mener at NRK, P4 og Bauer Media selv bestemte premissene for dagens radiomarked. Stemmer dette?

– Stortinget bestemte at prosessen skulle være aktørstyrt, og alle radioaktører i Norge hadde muligheten, i flere omganger, til å være med på utbyggingen av sendernettene for DAB, påpeker Vasaasen.

(Se video: Her slukkes FM-nettet)

Direktør for P4-gruppen, Kenneth Andresen, sier at gruppen ikke kjenner seg igjen i Viksveens beskrivelse av den politiske prosessen rundt radiodigitaliseringen.

– Dette har vært en langvarig, åpen og demokratisk prosess, hvor alle med interesse for saken hadde god tid og mange muligheter til å sette seg inn i den, og ikke minst fremme sine synspunkter rundt den, sier han til ABC Nyheter.

– Oppleves som litt spesielt

Andresen sier videre at forestillingen om at P4 og Bauer Media har hatt et ønske om å være alene om å sende på det riksdekkende kommersielle DAB-nettet, er feil.

Han forteller at P4-gruppens ønske var å få flere aktører med på finansieringen og utbyggingen av et riksdekkende digitalt radionett.

– Til tross for at vi aktivt inviterte flere med i prosjektet, var det ingen som ønsket å påta seg deler av dette ansvaret. Det oppleves derfor som litt spesielt at vår vilje til å satse og til å bygge et nett for egen regning og risiko, nå i ettertid brukes i et forsøk på å problematisere eiermangfoldet på riksdekkende radio av de samme aktørene som den gangen ikke ønsket å være med på utbyggingen, mener Andresen.

Aktuelt:Vedum vil skru på FM-nettet igjen