Nyheter

Norske forskere kan ha løst 150 år gammel gåte: Derfor er is så glatt

Hvorfor mister vi så lett fotfestet på isen? Forskere ved Universitetet i Oslo mener de har funnet svaret på et spørsmål fysikere har diskutert i over 150 år.

Beina til en kvinnelig hurtigløper i mørk blå drakt og skøyter på isen.
Isen har et svært tynt, vannlignende lag på overflaten, selv når temperaturen er under null. Når noe glir over isen, oppstår det friksjonsvarme som gjør dette laget tykkere og mer tyntflytende.
Publisert

Helt siden 1800-tallet har forskere forsøkt å forklare hvorfor is er så glatt.

Nå mener forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) at de har kommet et langt skritt nærmere svaret.

Ved hjelp av datasimuleringer har de undersøkt hva som skjer når en gjenstand glir over is, helt ned på molekylnivå.

Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Physical Review Letters.

En gammel teori får støtte

Allerede i 1859 foreslo den britiske fysikeren Michael Faraday at is har et tynt vannlag på overflaten. Senere har andre forskere pekt på trykk og friksjonsvarme som mulige forklaringer.

Den nye studien tyder på at Faraday hadde rett om vannlaget, men at varme er avgjørende for hvor glatt isen blir.

– Faradays vannlag er så absolutt der. Vi viser at det bare er noen få molekyler tykt, sier fysiker Henrik Sveinsson til UiOs forskningsmagasin Titan.

Varmen gjør isen glattere

Forskerne brukte den finske superdatamaskinen LUMI til å undersøke hva som skjer når en mikroskopisk glassbit glir over is.

Isen har et svært tynt, vannlignende lag på overflaten, selv når temperaturen er under null. Når noe glir over isen, oppstår det friksjonsvarme som gjør dette laget tykkere og mer tyntflytende. Dermed blir motstanden mindre, og det blir lettere å skli.

I simuleringene kunne vannlaget bli rundt ti ganger tykkere, mens viskositeten – et mål på hvor tyktflytende væsken er – ble redusert omtrent hundre ganger.

Forskerne samarbeidet med friksjonseksperten Bo Persson ved forskningssenteret Jülich i Tyskland. Sammen utviklet de en modell som stemte svært godt med eksperimentelle målinger.

– Ekstremt godt samsvar. Det ser nesten for bra ut, sier kjemiker Sigbjørn Løland Bore.

Les også: Salt skader biler - nå tar Vegvesenet grep

To personer balanserer med armene ut på en snødekt terrasse foran trær og busker.
Sigbjørn Løland Bore (t.v.) og Henrik Sveinsson mener de har forklaringen på hvorfor is er glatt.

Én millimeter kan være nok

Resultatene viste også at friksjonen avtar når farten øker. Det kan bidra til å forklare hvorfor raske bevegelser på is kan være særlig risikable.

– Vi fant også at man bare trenger å gli omtrent en millimeter før isen blir veldig glatt, sier Sveinsson.

I studien gjelder dette bestemte hastigheter og forhold. Forskerne har undersøkt glass mot is, og det gjenstår å avklare hvordan forklaringen gjelder for andre materialer og snø.

Likevel mener de at resultatene bringer dem nærmere løsningen på den gamle isgåten.

– Jeg mener vi har et godt svar på hvorfor is er glatt nå, sier Sveinsson.

Kollegaen regner med at diskusjonen vil fortsette.

– Men det stopper nok ikke diskusjonen. Det blir sikkert litt bråk og kontroverser, likevel, mener Bore.