Nasjonal sikkerhet

Norsk våpengigant inn i Ukrainas robotkrig

Kongsberg går sammen med ukrainske DevDroid om fjernstyrte kamproboter. 

Stor svart landbruksmaskin står på en grusvei i et grønt, åpent landskap.
Droid TW 12.7
Publisert Sist oppdatert

Norske Kongsberg Defence & Aerospace har inngått en intensjonsavtale med ukrainske DevDroid, et selskap som utvikler fjernstyrte bakkedroner for strid, rekognosering og støtteoperasjoner.

Det melder Kyiv Independent.

Avtalen skal legge grunnlaget for langsiktig samarbeid om både produksjon av eksisterende robotløsninger og utvikling av nye fjernstyrte kampsystemer.

Systemene er rettet mot Ukrainas forsvar, men også mot internasjonale markeder.

Fjernstyrt terrengkjøretøy kjører gjennom gjørme på en sti ved gresskledd område.
Den fjernstyrte robotplattform Zmiy Droid 12.7

Samarbeidet ble kjent i forbindelse med Ukraine Recovery Conference 2026, som ble arrangert i Gdańsk i Polen 25. og 26. juni. Konferansen skal mobilisere støtte til gjenoppbygging, investeringer og Ukrainas langsiktige motstandskraft.

Ifølge det ukrainske forsvarsdepartementet ble det gjennomført over 9000 kamp- og logistikkoppdrag med bakkedroner bare i mars i år. 

I løpet av årets tre første måneder var tallet nær 24.500. Robotene brukes blant annet til ammunisjonsleveranser, logistikk og evakuering av sårede.

Mykhailo Fedorov taler ved en talerstol under en pressekonferanse i Kyiv.
Ukrainas forsvarsminister Mykhailo Fedorov er en stor tilhenger av bakke-droner.

Målet er tydelig: Ukrainas forsvarsminister Mykhailo Fedorov har sagt at frontlogistikk i størst mulig grad skal flyttes over på ubemannede bakkesystemer for å redusere personelltap i et forsvar som har alvorlige utfordringer med å rekruttere nok personell. 

Les også: Ukraina vil fylle opptil halvparten av frontstillingene med utlendinger

Testet i strid

DevDroid lager bakkegående fjernstyrte robotsystemer, såkalte UGV-er, som kan brukes til å holde stillinger, støtte angrep, drive rekognosering og evakuere sårede uten at soldater må utsette seg for samme risiko.

Selskapets Droid TW 12.7 er utstyrt med en 12,7 mm Browning M2-mitraljøse.

Systemet skal ha stått bak det første dokumenterte tilfellet der en bakkegående kamprobot ødela et fiendtlig pansret kjøretøy i reell strid, en russisk MT-LB.

En annen plattform, Droid NW 40, er ifølge ukrainske kilder godkjent for bruk av Ukrainas forsvar og tilpasset automatiske granatkastere som Mk-19 og AGL-53.

En ukrainsk angreps-UGV skyter mot et russisk pansret personellkjøretøy.

DevDroid-sjef Yurii Poritskyi sier til Defence Blog at Ukraina nå er med på å forme fremtidens robotkrigføring.

– Våre løsninger testes daglig under reelle kampforhold, og partnerskapet med Kongsberg skaper muligheter til å skalere denne erfaringen og utvikle nye robotsystemer som kan møte utfordringene på den moderne slagmarken, sier han.

I fjor sommer skal en DevDroid TW 12.7 ha holdt en posisjon ved fronten i Ukraina i seks uker:


Kongsberg-satsning

For Kongsberg passer samarbeidet inn i en større satsing i Ukraina.

I fjor meldte selskapet at det skulle utvikle lavkost-luftvernmissiler og ubemannede overflatefartøy sammen med ukrainske aktører, og samtidig åpne permanent kontor i Kyiv.

Kongsberg er fra før en av verdens viktigste leverandører av fjernstyrte våpenstasjoner.

Selskapet opplyser selv at det har levert over 18.000 PROTECTOR-systemer til amerikanske styrker og ytterligere 7.000 til andre kunder.

Tre sandfargede militærkjøretøy står på et grusterreng mens personell forbereder dem for trening.
Sikkerhetsstyrker ved amerikanske 31st Security Forces Squadron gjør klart Kongsbergs fjernstyrte våpenstasjoner for øvelse i Italia 26. juni 2025.

Jørgen Bull, Senior Vice President for Land Systems i Kongsberg, sier utviklingen i Ukraina skjer i et forrykende tempo.

– Hastigheten i utviklingen av forsvarsteknologi i Ukraina i dag har ingen parallell, sier Bull ifølge Defence Blog.

Han mener samarbeidet kombinerer kampprøvde ukrainske løsninger med Kongsbergs erfaring fra avanserte forsvarssystemer.

Avtalen er foreløpig en intensjonsavtale, ikke en ferdig produksjonskontrakt. Det er ikke oppgitt verdi, produksjonssted eller leveringsplan. Likevel viser den hvordan ukrainsk frontteknologi i økende grad kobles direkte på øvrig europeisk forsvarsindustri.