Norsk forening rammet: Risikerer fengsel i Russland

SmåRådina arbeider mot Russlands krigføring i Ukraina og for demokrati og menneskerettigheter i Russland.

Den 24. juli ble foreningen ført inn i det russiske justisdepartementets register over utenlandske og internasjonale organisasjoner som anses som «uønskede» i Russland.

– Vi oppdaget det først gjennom en informasjonskanal på Telegram. Så sjekket vi det offisielle registeret og så at SmåRådina var oppført på listen, sier Evgenyia Khoroltseva til ABC Nyheter.

ABC Nyheter går i dybden på nasjonal sikkerhet

Dyptgående saker om forsvar, beredskap, cybertrusler og utviklingen i Norges nærområder

Ambassaden bekrefter svartelistingen

SmåRådina har ikke mottatt noe vedtak eller noen individuell begrunnelse fra russiske myndigheter.

Russlands ambassade i Oslo bekrefter overfor ABC Nyheter at foreningen ble ført inn i registeret 24. juli. Ifølge ambassaden skjedde det på grunnlag av en avgjørelse fra den russiske statsadvokaten.

Les også: Russland forbyr menneskerettsorganisasjon

Ambassaden viser til paragraf 3.1 i den russiske føderale loven 272-FZ. Loven åpner for å erklære utenlandske og internasjonale organisasjoner «uønskede» dersom russiske myndigheter mener virksomheten truer landets konstitusjonelle orden, forsvarsevne eller sikkerhet.

Ambassaden svarer imidlertid ikke på hvilken aktivitet SmåRådina skal ha drevet med som ifølge russiske myndigheter oppfyller disse vilkårene.

– Hvor skjørt og vaklende må et regime være dersom det ser på en organisasjon med noen hundre medlemmer utenfor Russland som en trussel mot seg selv? spør Khoroltseva.

I svaret til ABC Nyheter viser ambassaden i stedet til de generelle bestemmelsene i loven:

– Alle rettslige konsekvenser for organisasjonen og enkeltpersoner, inkludert russiske statsborgere i utlandet som deltar i, finansierer eller sprer materiale fra en organisasjon som er erklært uønsket, er fastsatt i loven, skriver ambassaden.

Kan risikere fengsel

Betegnelsen «uønsket» er mer enn en politisk merkelapp. Organisasjonen forbys fra å drive virksomhet i Russland, og russisk lov åpner for bøter og fengselsstraff for personer som deltar i arbeidet.

Førstegangstilfeller av deltakelse kan føre til administrative reaksjoner. Gjentatt deltakelse kan straffes med opptil fire års fengsel. Finansiering kan gi opptil fem års fengsel, mens organisering av virksomheten kan straffes med opptil seks år.

Dette fremgår både av artikkel 284.1 i den russiske straffeloven og en landrapport fra EUs asylbyrå EUAA.

Det er ikke forbudt etter norsk lov å støtte eller delta i SmåRådinas virksomhet i Norge. Foreningen frykter likevel at personer som er registrert som støttespillere, kan risikere reaksjoner dersom de senere reiser til Russland.

– Den største bekymringen vår er mennesker som har støttet SmåRådina de siste fem årene, eller vært med på aktivitetene våre, og som reiser til Russland, sier Khoroltseva.

Fraråder medlemmer å reise

Ingen med tilknytning til SmåRådina har så langt mottatt trusler eller advarsler som foreningen knytter direkte til russiske myndigheter.

Likevel mener organisasjonen at svartelistingen innebærer en reell risiko.

– Vi fraråder å reise til Russland dersom man aktivt har deltatt i SmåRådinas arbeid i Norge, sier styrelederen.

Utenriksdepartementet har siden februar 2022 frarådet alle reiser til Russland. UD understreker også at personer som reiser inn med russisk pass, blir behandlet som russiske borgere. Det kan begrense norske myndigheters mulighet til å gi konsulær bistand, også når personen har norsk statsborgerskap.

ABC Nyheter har vært i kontakt med PST vedrørende sikkerhetsrisikoen til medlemmene, men de hadde ingen kommentar til saken.

nyheter

Mørke skyer: Nå ryker jobbene i stor skala

Ser ikke utmeldinger i hopetall

SmåRådina vil ikke opplyse om enkeltmedlemmer har meldt seg ut eller sluttet å delta offentlig etter svartelistingen.

– Jeg kan si på generelt grunnlag at vi ikke ser utmeldinger i hopetall, sier Khoroltseva.

Foreningen opplyser at medlemsregisteret er sikret, og at medlemmene får informasjon om personlig og digital sikkerhet. Styret i SmåRadina oppfordrer til å ta kontakt dersom noen med tilknytning til gruppen blir opplever ubehag, hets eller trusler. 

Utstilling kan ha bidratt

SmåRådina vet ikke hvorfor foreningen ble svartelistet akkurat nå.

Organisasjonen har samarbeidet med flere menneskerettighetsgrupper som allerede står i det russiske registeret. I juni arrangerte den også en fotoutstilling om opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj og russisk motstand på Sentralen i Oslo.

Les også: Putin og Russland kan teste Nato allerede i år

Foreningen tror samarbeidene eller utstillingen kan ha bidratt til avgjørelsen. Det er SmåRådinas egen vurdering og er ikke bekreftet av russiske myndigheter.

Russland har de siste årene trappet kraftig opp bruken av lovverket mot «uønskede organisasjoner». I 2025 ble 78 nye grupper ført inn i registeret, det høyeste antallet på ett år siden ordningen ble innført i 2015, ifølge Human Rights Watch.

– Med tanke på russiske myndigheters omfattende tiltak mot opposisjon de siste årene, både i og utenfor Russland, er det ikke overraskende at vi har havnet på listen over uønskede, legger hun til.

Blant organisasjonene som tidligere er rammet, er Amnesty International, Reportere uten grenser, Den norske Helsingforskomité og Human Rights Watch.

Vil ikke la seg skremme

SmåRådina skal nå diskutere med medlemmene hvordan arbeidet skal fortsette.

– Hovedmålet med denne statusen er å spre frykt. Om vi står sammen, uansett bakgrunn eller nasjonal opprinnelse, er vi sterkere, sier Khoroltseva.

Foreningen håper svartelistingen kan føre til at flere uten egen tilknytning til Russland engasjerer seg.

– Å si ifra om Russlands krigføring i Ukraina eller behandlingen av politiske fanger koster. Men jeg håper SmåRådina ikke forsvinner med det første.