Ny Parkinson-studie: – Kan ha stor betydning

Parkinsons sykdom kommer som følge av en gradvis ødeleggelse av nerveceller i bestemte deler av hjernen som skiller ut stoffet dopamin, skriver Helsenorge.

Proteinet alfa-synuklein er lite, og er hovedkomponenten i proteinavleiringene i nervecellene som kjennetegner Parkinsons sykdom.

Vi vet ikke sikkert årsaken til Parkinsons sykdom.

Muliggjør tidligere oppdagelse

Nå hevder amerikanske forskere at de har funnet en måte å identifisere utviklingen av alfa-synuklein, som assosieres med sykdommen lenge før symptomene tiltrer. Funnene deres er publisert i Lancet Neurology journal.

Deres forskning ser ut til å bekrefte at metoden alpha-synuclein seed amplification assay (alphaSYN-SAA) har mulighet til å identifisere mennesker som har risiko for å utvikle Parkinson. Funnene kan bane vei for tidligere oppdagelse, diagnostisering og behandling av sykdommen.

Professor Andrew Siderowf fra University of Pennsylvania, er en av studiens hovedforfattere.

– Identifisering av et så avgjørende stoff for Parkinsons sykdom kan ha stor betydning for hvordan vi behandler sykdommen, og åpner potensielt dørene for å diagnostisere pasienter tidligere, identifisere de beste behandlingsmåtene for de forskjellige pasientene og få fortgang i kliniske studier, sier Sidrowf ifølge The Guardian.

Norsk ekspert: – Viktig studie

Lasse Pihlstrøm er overlege og seniorforsker ved Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Han mener dette er en viktig studie, sett fra forskningsfeltet. Til ABC Nyheter kan han fortelle at metoden ikke er helt ny, da de første publikasjonene på denne formen for test ved Parkinsons sykdom er fra 2016. Dette er dog den største studien til nå, og gir en del ny informasjon om metoden fordi de har testet den på flere og større grupper.

Pihlstrøm forteller at de i studien blant annet har testet individer med sjeldne genfeil som forårsaker Parkinsons sykdom i voksen alder, og resultatene her gir holdepunkter for at denne testen er normal tidlig i livet, men slår ut før symptomene, i en fase der man potensielt kunne tenke seg å komme inn med forebyggende behandling.

– Her kan det se ut som testen er mer sensitiv og gir tidligere utslag enn de billedteknikkene vi bruker i vanlig klinisk praksis i dag. Dette er viktig og spennende med tanke på fremtidig utprøving av ny behandling, sier Pihlstrøm.

– Ingen helsegevinst

Pihlstrøm presiserer at det imidlertid er vesentlig å merke seg at vi ikke har noen effektiv forebyggende eller sykdomsbremsende behandling i dag. Så selv om vi nå kan oppdage diagnosen tidligere, gir det i utgangspunktet ingen helsegevinst for pasientene ennå.

– Men det kan sette oss i posisjon til å designe bedre legemiddelstudier, fordi man nå bedre kan identifisere pasienter med svært tidlig sykdom, som potensielt kan respondere bedre på sykdomsbrensende terapi, sier han.

Parkinsons sykdom har symptomer som skjelvinger i hendene, stive muskler, sakte bevegelser eller stopp av bevegelser og dårlig balanse. Dette er alle symptomer som oppstår i andre sykdommer også, noe som gjør at Parkinson ofte kan bli feildiagnostisert.