Slik er høyreekstremismen i Norge i 2022

Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto. Foto: Vadim Ghirda / AP / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik står det til med høyreekstremismen i Norge i 2022.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved siden av ekstreme islamister er det personer med høyreekstrem overbevisning som utgjør den største terrortrusselen mot Norge. Det kom frem i PSTs nasjonale trusselvurdering for 2022 som ble offentliggjort tidligere i år. Sikkerhetstjenesten vurderer det som mulig at høyreekstremister, som ekstreme islamister, vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2022.

Fredag var det elleve år siden terrorangrepet 22. juli 2011 tok livene til 77 mennesker. Siden den gang er det spesielt én ting som har endret seg på den høyreekstreme fronten i Norge, nemlig digitaliseringen.

Digitalisering

Seniorrådgiver i PST, Martin Bernsen. Foto: Politiets sikkerhetstjeneste
Seniorrådgiver i PST, Martin Bernsen. Foto: Politiets sikkerhetstjeneste

– Skal man trekke noen linjer tilbake i tid var de høyreekstreme mer synlige i gatene før. Dette gjorde politiets arbeid enklere. Nå foregår radikaliseringsprosesser og rekrutering i digitale kanaler. Kanalene kan opprettes uten at politiet har noe form for innsyn. Noen kanaler er til og med kryptert. Det byr på andre utfordringer enn før, selv om den høyreekstreme ideologien så å si er den samme, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den høyreekstreme terroristen Philip Manshaus var aktiv i en rekke nettforumer ladd med høyreekstremt tankegods før han 10. august 2019 drepte stesøsteren sin Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) og angrep Al-Noor Islamic Centre i Bærum med skytevåpen. En lignende hendelse fant sted på New Zealand i mars 2019, da Brenton Tarrant skjøt og drepte 51 mennesker i to moskéer i byen Christchurch. Sistnevnte filmet og direktesendte angrepet på nettet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Står klart sterkest

Journalist og forfatter Lasse Josephsen er en av Norges fremste eksperter på nettets mørkeste kroker. Han er ikke i tvil om at internett spiller en stor rolle når det gjelder høyreekstremisme i 2022.

Journalist og forfatter Lasse Josephsen. Foto: Arnfinn Pettersen
Journalist og forfatter Lasse Josephsen. Foto: Arnfinn Pettersen

– Høyreekstremisme på nettet er det som klart står sterkest nå. De aller fleste høyreekstreme grupper har en kobling til og bruker internett, sier Josephsen til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han peker blant annet på forumet 4chan og forumtråden «Politically Incorrect» som et arnested for høyreekstreme tanker. Da ABC Nyheter besøker nettstedet og tråden er det ingen tvil om at høyreekstreme ideer er blant det som diskuteres av forumets brukere.

– Disse nettforumene er gjerne «edgy» og det diskuteres ting som regnes som kontroversielle i det liberale demokratiet Norge. Det diskuteres også om det liberale demokratiet er blitt dekadent og overfladisk, og at det nå kun går en vei, og det er nedover, sier Josephsen.

– Flere høyreekstreme ønsker å akselerere denne påståtte nedgangen så samfunnet når bunnen raskere. Deretter skal det skapes en ny gullalder, legger han til.

På spørsmål fra ABC Nyheter om hvem Josephsen regner som mest utsatt for høyreekstrem propaganda er han klar på at det er unge gutter som står i faresonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det først og fremst unge gutter som er mest utsatt, spesielt når det gjelder «hardcore» nazisme, sier han.

Si heller ifra en gang for mye

Både Bernsen i PST og Lasse Josephsen oppfordrer til å handle hvis man er bekymret for en venn eller et familiemedlem man ser begynner å gå ned i en spiral man er redd kan ende opp i vold eller oppfordring til vold.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er bedre å si ifra en gang for mye enn en gang for lite, sier Bernsen og oppfordrer da til å melde fra til politiet eller PST.

Som en mann kjent for å opplyse om ekstreme grupper og tanker har Josephsen flere ganger blitt kontaktet av personer som er bekymret.

– Man kan absolutt si ifra. Jeg opplever at lærere er flinkest til å si ifra og rådføre seg, særlig med meg. jeg får sjeldent henvendelser fra foreldre, sier han.

Josephsen presiserer at han ikke oppfordrer til noe angiversamfunn, men om det dreier seg om vold og terror kan man søke råd hos fagfolk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sier videre at lærere kan oppleve å høre uttalelser fra elever som er bekymringsverdige.

– Når det gjelder foreldre kan man kanskje lide av en form for fornektelse. Det er nok vanskelig å varsle PST om sitt eget barn, legger Josephsen til.

Kultur og motkultur

Lasse Josephsen er bekymret for utviklingen han ser når det gjelder mørkt tankegods på nettet.

– Jeg er litt urolig over hvordan det som fantes på de mørkeste stedene på nettet nå kan dukke opp i «mainstreame» kanaler, sier han til ABC Nyheter.

«Mainstreame» kanaler er en referanse til sosiale medier som brukes av de aller fleste, som for eksempel Facebook og YouTube.

Han opplyser også om at nettsteder der det utveksles «memes» av drøy karakter og latterliggjøring av meningsmotstandere og det liberale demokratiet.

– Det eksisterer alltid en motkultur som er i opposisjon til kulturen vi har nå, som jo er litt politisk korrekt. Men det må finnes grenser, sier Josephsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han peker også på den såkalte kulturkrigen som foregår flere steder på nettet. Josephsen er urolig for denne konflikten.

– Kulturkrigen består av to parter. Høyresiden og venstresiden, woke og anti-woke, konservativ og progressiv. Man får to poler som ikke klarer å snakke sammen eller ha en saklig debatt. Dette flater ut sentrum. Det gjør så mange begynner å snuse på mer radikalt stoff, advarer han.