FHI bekrefter: Har avdekket tuberkulose blant ukrainske flyktninger i Norge

Råde 20220322. Mange ukrainske flyktninger registrerer seg for norsk politi på Nasjonalt mottakssenter i Råde, der UDI og flere andre aktører prøver å ta unna for de mange ankomstene. Foto: Javad Parsa / NTB
Råde 20220322. Mange ukrainske flyktninger registrerer seg for norsk politi på Nasjonalt mottakssenter i Råde, der UDI og flere andre aktører prøver å ta unna for de mange ankomstene. Foto: Javad Parsa / NTB Foto: Javad Parsa / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ukrainere som har flyktet til Norge må gjennom streng kontroll for flere sykdommer. Ifølge FHI er det oppdaget tuberkulose blant noen av flyktningene som er kommet til Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi er kjent med at screeningen ved ankomst har avdekket enkelte tilfeller av tuberkulosesykdom blant nyankomne ukrainere. Det er som forventet når det nå ankommer et høyt antall mennesker fra et land med høy forekomst av tuberkulose, opplyser FHI-overlege Karine Nordstrand til ABC Nyheter.

Tuberkulose kan være lokalisert til forskjellige organer, men angriper oftest lungene. Sykdommen overføres hovedsakelig ved dråpesmitte fra en pasient med lungetuberkulose. Ved innånding føres tuberkelbakteriene ned i lungene, ifølge Store norske leksikon.

Alle flyktninger og asylsøkere må undersøkes

Alle ukrainere som kommer til Norge blir sjekket for ulike sykdommer ved ankomst. Dette gjøres for å hindre smittespredning på mottak og i samfunnet for øvrig.

– I motsetning til i Danmark, hvor tuberkuloseundersøkelse ved ankomst er frivillig, har vi i Norge forskriftsfestet plikt til tuberkuloseundersøkelse av alle flyktninger og asylsøkere som ankommer landet. Dette gjelder også ukrainere, bekrefter FHI-overlege Karine Nordstrand.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Smittede isoleres

I tillegg til kontroll av tuberkulose, anbefales nyankomne flyktninger fra Ukraina screening for hiv og hepatitt B og C ved den generelle helseundersøkelsen som tilbys de fleste flyktninger og asylsøkere.

– Dersom undersøkelsen gir mistanke om tuberkulosesykdom, vil personen isoleres og henvises til videre utredning og behandling. Da vil man igangsette smittesporingsarbeid for å fange opp personer som eventuelt har vært utsatt for smitte slik at disse også kan undersøkes og eventuelt tilbys behandling, skriver FHI-overlege Karine Nordstrand i en epost til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Danmark dropper screening: – Møter man pasienter med symptomer, så må man være forsiktig

I Danmark advarer forskere mot smittsomme sykdommer blant ukrainske flyktninger. Dersom Danmark tar imot 100.000 ukrainske flyktninger, vil 20.000 potensielt bli smittet med tuberkulose.

Én prosentandel av dem kan utvikle smittsom sykdom. Landet har ikke et system med systematisk screening, som i Norge. Nå anbefaler forskere å innføre obligatorisk screening.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi er ikke vant til å tenke på tuberkulose i Danmark, fordi forekomsten er så liten. Men møter man pasienter med symptomer, så må man være forsiktig . Og man må melde seg for tuberkulose hvis det for eksempel er en pasient som hoster, sier Andreas Rudkjøbing til Radio4, ifølge EkstraBladet.

Tuberkulosesmitte skjer gjennom luftbåren spredning

Tuberkulose er lite smittsomt sammenliknet med mange andre sykdommer, og smitte forutsetter vanligvis tett samvær over tid. Tuberkulosesmitte skjer gjennom luftbåren spredning av tuberkulosebakterien fra en person med lungetuberkulose , ifølge FHI.

Utendørs smitte forekommer svært sjelden. Med få unntak er det bare ubehandlet lungetuberkulose som smitter andre. Tuberkulose i andre organer, for eksempel lymfeknuter eller skjelett, er i praksis ikke smittsomt.

– De aller fleste nyankomne har ikke noen smittsom sykdom

– Det er viktig å understreke at de aller fleste nyankomne ikke har noen smittsom sykdom. Nyankomne behøver vanligvis ikke å vente på noe prøvesvar før de kan delta i samfunnsliv og aktiviteter, presiserer FHI-overlege Karine Nordstrand.

Kun et fåtall av de som er smittet blir syke. Personer som er smittet uten å være syke, kan ikke smitte andre. De fleste som utvikler sykdom gjør det i løpet av de første to årene etter smitte. Det er større risiko for å utvikle sykdom dersom man har andre tilstander som svekker kroppens immunforsvar.