Gjenopptakelseskommisjonen: 30 prosent gjenåpnet på grunn av tilregnelighet

Etter hendelser som Bislett-saken , Nav-drap ene og drapet på advokat Tor Kjærvik har spørsmål om gjerningspersonenes tilregnelighet kommet opp.

I disse sakene fra 2021, er alvorlighetsgraden så stor, at man må få en sakkyndig til å skrive en rapport om gjerningspersonenes psykiske helsetilstand. Men slik er det ikke i alle saker.

I flere saker blir gjerningspersonenes utilregnelighet ikke fanget opp av systemet, eller tilregnelighetsspørsmålet ikke prioritert. Før de etter hvert gjør nye, til tider mer alvorlige forbrytelser.

Gjeldende fra oktober i fjor, er det nå påtalemyndighetene som har ansvaret for å å konkludere rundt tilgjengelighet.

30 prosent gjenopptatt på grunn av tilregnelighet

De siste 15 årene har Gjenopptakelseskommisjonen behandlet 260 begjæringer om gjenopptakelse av straffesaker.

I 249 tilfeller ble begjæringene helt eller delvis tatt til følge.

I 74 av de 249 tilfellene ble begjæringene tatt til følge på grunn av nye funn rundt domfeltes tilregnelighet. Det tilsvarer omlag 30 prosent.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kommisjonen for Gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen), her avbildet med kommisjonens leder, Siv Hallgren, har tatt 249 begjæringer om gjenopptakelse til følge de siste 15 årene. I 30 prosent av de sakene ble saken gjenopptatt på grunn av nye funn rundt den domfeltes tilregnelighet. Foto: Heiko Junge / NTB

42 av disse 74 sakene, cirka 57 prosent, omhandlet seksual- og voldsforbrytelser, og 2 av 74 saker var drapssaker.

Videre var 19 prosent vinningssaker, og omlag 30 prosent andre forbrytelser som blant annet narkotikaforbrytelser, trusler, og brudd på vegtrafikkloven.

Det viser utregninger ABC Nyheter har gjort.

Tilregnelighetsspørsmål kommer opp i ny sak

I nesten alle sakene har den domfeltes tilregnelighet blitt undersøkt i forbindelse med nye straffesaker begått på senere tidspunkt.

I disse sakene har vedkommende blitt erklært utilregnelig, og det er ifølge en sakkyndig stor sannsynlighetsovervekt for at psykosen har vart i flere år.

Tilsynssak med helsevesenet etter hendelsen på Bislett

LES SAKEN

På bakgrunn av dette begjærer vedkommende sine tidligere straffesaker for gjenopptatt.

Statsadvokat Helene Bærug Hansen bekrefter overfor ABC Nyheter at dette ofte skjer.

– Når saker blir gjenåpnet fordi det etter rettskraftig dom har vist seg at den domfelte var utilregnelig på handlingstiden, er det ikke sjelden i forbindelse med en ny straffesak at spørsmål ved den siktedes psykiske helsetilstand kommer opp. For eksempel på grunn av forhold ved selve utøvelsen av den straffbare handlingen, forhold som avdekkes gjennom etterforskningen som nye opplysninger om gjerningspersonens helsetilstand.

Utvikles over tid

Årsaken til hvorfor dette skjer er ifølge rettspsykiater og sakkyndig Pia Jorde Løvgren et vanskelig spørsmål å svare på, da ingen saker er like. Rus, kapasitetsmangel i sykehus og kunnskap om hvordan psykose utvikler seg, mener hun derimot er nøkkelfaktorer.

– Stort sett utvikler en psykose seg over tid, og de fleste som blir erklært utilregnelig blir det fordi de har en psykotisk lidelse. Da kan man etter en tid gå tilbake i en journal for eksempel å se at symptomene var der allerede flere år tilbake, men at psykosen nå har blitt mer og mer kronisk, sier Løvgren.

Det er selvfølgelig vanskelig å gi noen 100 prosent konklusjon i slike saker, men Løvgren forteller at det ikke trengs. Hvis en person har utviklet en kronisk psykotisk tilstand som man mener gjør vedkommende utilregnelig, kan man kanskje ved å gå tilbake i historien se at vedkommende med stor sannsynlighet var har vært psykotisk over tid. Ved tvil skal det alltid komme den tiltalte til gode.

Rus kan maskere symptomer

Hvorfor symptomene ikke blir blir tatt nok på alvor i utgangspunktet mener Løvgren i stor grad kan kobles opp mot rus.

Pia Jorde Løvgren er rettspsykiater, sakkyndig og forsker på og tar en doktorgrad i rettspsykiatri. Foto: Sifer

Uten å ha sett på de ulike sakene, antar hun at en god del av sakene som inngår i de 30 prosentene i ABC Nyheters utregning, kan være rusrelatert. Dette fordi rus ofte maskerer en psykose, forteller hun.

– Rus har den effekten at den hos friske mennesker kan utløse psykoser, men den er også med på å maskere psykosen hos psykotiske mennesker. Det kan derfor være vanskelig å tolke symptomene.

– I tillegg er det flere av oss fagfolk som har uttrykt bekymring rundt at kapasiteten på døgnplasser på sykehus har minket. Den lille kapasiteten gjør at sykehusene må skrive ut de som er minst syke. Det går ofte utover disse som sliter med både psykose og rus, og hvor det er vanskelig å vite hva som er hovedproblemet.

For å gjøre en sikker observasjon om en person er psykotisk eller ikke sier Løvgren at de trenger minimum 4 uker med vedkommende hvor de ikke får tilgang på rus eller andre medikamenter. Dette er vanskelig når kapasiteten er så liten.

– I stedet blir personene lagt inn på sykehuset, får antipsykotisk medisin ganske raskt og blir tilsynelatende veldig frisk og klar i hodet. Deretter blir de skrevet ut fordi de er så friske, og blir henvist til videre behandling hos poliklinikk. Problemet er at de fortsatt er nødt til å holde seg unna rusmidler, noe de sjelden klarer.

Og slik skapes en ond spiral, forklarer Løvgren. Det blir også vanskeligere å gjøre en grundig vurdering av fremtidig risiko for vold når innleggelsene blir korte, og ansvaret for pasienten stadig skifter mellom sykehus, DPS og kommune.

Etter at den nye loven for psykisk helsevern kom i 2017, har det også blitt enda vanskeligere å hjelpe disse menneskene, mener Løvgren.

I 2017 ble det nemlig bestemt at samtykkekompetente ikke kunne tvangsbehandles. Dermed kan psykotiske mennesker, så lenge de er kompetente til å samtykke, nekte behandling.

For lite fokus i mindre alvorlige saker

Ofte er det derimot ikke sakkyndige som først tar stilling til tilregnelighetsspørsmålet.

Statsadvokat Hansen forteller at politiet og påtalemyndigheten har et ansvar for å avdekke om en mistenkt har strafferettslig skyldevne, eller er i en helsetilstand som kan gi grunnlag for redusert straff på handlingstiden for en straffbar handling.

Artikkelen fortsetter under bildet.

I november ble Rustam Louis Foss skutt og drept av politiet etter at han truet forbipasserende og angrep en politibetjent med kniv. Foss hadde blitt dømt til tvungen psykisk helsevern året før for å ha knivstukket en forbipasserende med kniv, men var i tiden før sin død ute på permisjon. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Hun innrømmer at de trolig ikke har hatt nok fokus på dette i det de kaller mindre alvorlige saker.

– Selv om det kan være gode grunner til at utilregnelighet ikke ble avdekket i forbindelse med etterforsking og iretteføringen av en sak, er det likevel grunn til å tro at antallet saker som er gjenåpnet på dette grunnlaget skyldes at tilregnelighetsspørsmålet, særlig i mindre alvorlige saker, ikke har blitt viet tilstrekkelig oppmerksomhet.

ABC Nyheters beregninger viser derimot at nesten 60 prosent av sakene omhandlet volds- og seksualforbrytelser, i tillegg til to drap.

Statsadvokaten understreker at de ikke har kvalitetssikret ABC Nyheters tall, og viser i stedet til at 97 saker som ble gjenåpnet i perioden 2004-2020 gjaldt vold og trusler. Dette gjelder derimot totaltall, og ikke avgrenset til saker gjenåpnet på grunn av tilregnelighetsspørsmål.

Politi og helsevesen samarbeider for dårlig

Tidligere denne måneden kom Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) med en rapport som konkluderte med at flere drap begått av psykotiske personer kunne ha vært forhindret hvis politiet og helsevesenet hadde samarbeidet bedre.

Direktør for Ukom, Pål Iden betegnet hendelsene omtalt i rapporten som varslede katastrofer.

Løvgren som for tiden forsker på og tar en doktorgrad i rettspsykiatri er ikke overrasket over konklusjonen. Hun forteller til ABC Nyheter at en utredning fra 2010 kalt «Drap i Norge i perioden 2004-2009» konkluderer med en del av det samme.

– Det er altså ikke nytt fenomen dette – sånn har det vært lenge. Og på den tiden har istedet kapasiteten hos helsetjenestene blitt redusert.

I rapporten fra Ukom anbefaler blant annet kommisjonen politiet å begjære tvangsinnleggelse av personer de mener burde vært innlagt, men som ikke søker hjelp selv. Dette skriver kommisjonen vil gi dem rett til å få opplysninger, samt uttale- og klagerett knyttet til innleggelse og utskriving av pasienten. Noe som vil bidra til at det psykiske helsevernet får bedre informasjon om pasienten.

I tillegg foreslår de at det psykiske helsevernet bør gjøre en systematisk voldsrisikovurdering av psykotiske pasienter med mulige voldsproblemer.

Til sine vurdering bør helsepersonell bruke opplysninger fra politiet og rettspsykiatriske erklæringer som støtte. Dette mener kommisjonen kan gi bedre muligheter til å utforme tiltak som kan forebygge vold.

Nå er det opp til påtalemyndighetene

Den 1. oktober 2020 trådte det i kraft nye regler for hvordan strafferettslig utilregnelighet skulle avgjøres.

I lys av 22. juli-rettssaken mottok nemlig de sakkyndige kritikk for at de nærmest opptrådte som dommere i saker om utilregnelighet. Løvgren mener denne kritikken var urettferdig da praksisen alltid tidligere har vært at de som sakkyndige rettspsykiatere skal komme med en konklusjon rundt den tiltaltes tilregnelighet. Men det har også alltid vært dommeren som til syvende og sist lar de sakkyndiges konklusjon ligge til grunn for dommen.

Rettspsykiatrisk rapport: Kongsberg-siktede viste tegn til vrangforestillinger

LES SAKEN

Ifølge statsadvokaten ble den nye regelen innført for å «sørge for at straffansvar ikke gjøres gjeldende overfor den som mangler nødvendig modenhet, sjelelig sunnhet eller bevissthet», og bedre kunne identifisere slike lovbrytere og å heve kvaliteten på sakkyndigarbeidet.

I saker hvor det er spørsmål om utilregnelighet, skal rettsoppnevnte sakkyndige fortsatt komme med en rapport som beskriver den tiltaltes psykiske tilstand. Forskjellen fra tidligere er at nå skal de sakkyndige ikke komme med en konklusjon om hvorvidt vedkommende er tilregnelig eller ikke. Det må retten konkludere rundt.

Terskelen er senket

Vilkårene for dømme noen til tvungen psykisk helsevern ble også endret i 2020, sier statsadvokaten.

– Terskelen fortsatt er høy, men ikke så høy som før. Tvungent psykisk helsevern vil derfor kunne være aktuelt i noe flere saker enn tidligere.

Overføring til tvungent psykisk helsevern kan derimot ikke bare begrunnes i hensynet til gjerningspersonen selv, men må «anses nødvendig for å verne samfunnet», sier statsadvokaten videre.

– I forbindelse med ikrafttredelsen av de nye reglene om utilregnelighet i 2020, og med henvisning til tallene i Gjenopptakelseskommisjonens årsrapporter, har derimot riksadvokaten presisert overfor politiet og påtalemyndigheten at det ikke bør være en høy terskel for å utrede siktedes tilregnelighet, legger hun til.

Skeptisk til det nye reglementet

Siden det nye reglementet så vidt har vært gjeldende et år, synes rettspsykiater og sakkyndig Pia Jorde Løvgren det er vanskelig å si hvilken effekt det har hatt.

Hun er derimot litt bekymret for det nye reglementet.

Ny kommisjon skal se på bemanningen i helsevesenet de neste 20 årene

LES SAKEN

– Jeg er redd det i stedet blir en praksis hvor dommerne muntlig spør de sakkyndige om hva de tenker om den tiltaltes tilregnelighet. Mange sakkyndige vil da være fristet til å svare, og så vil dommeren avgjøre sin dom basert på det i stedet.

Dette kan være problematisk, mener Løvgren.

– Det kan føre til at konklusjonen blir tatt muntlig og ikke skriftlig som før. Da blir den ikke registrert noe sted, og blir da heller ikke gjenstand for kritisk vurdering, sier hun.