Det er stor forskjell på hurtigtestene som er i omløp. Ekspert advarer derfor mot «falske negative» tester. Foto: Erik Johansen / NTB
Advarer mot dårlige hurtigtester
Det finnes ingen oversikt over kvaliteten på hurtigtestene i omløp i dag. Ekspert advarer derfor mot «falske negative» prøvesvar.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
De siste ukene har smitten eksplodert i Norge, og smitterekorder har blitt slått flere steder i landet.
I tillegg har den nye virusvarianten omikron brakt bekymring, og regjeringen innførte derfor nye og strengere restriksjoner over hele landet tidligere denne uka.
Negativt svar utelukker ikke corona
Nytt denne høsten er også den hyppige og allmenne bruken av hurtigtester.
Hurtigtestene ble først brukt i skolen og ved testing på grensen, men har nå blitt noe folk enkelt kan kjøpe på apoteket, butikken eller få levert på døra.
Nå advarer derimot en ekspert på laboratorieutstyr om at et negativt prøvesvar på hurtigtest tatt selv, ikke utelukker corona.
– En test kan være «falsk negativ» hvis man ikke har symptomer og har lite virus i luftveiene. Den kan også være falsk negativ hvis man gjør noe feil når man tester seg. Eller den kan være falsk negativ hvis den har dårlig kvalitet, sier leder for organisasjonen Noklus (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus), Mette Christophersen Tollånes til TV 2.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVarierende kvalitet
Tollånes sier at hurtigtestene generelt sett er dårligere enn PCR-tester og fungerer i tillegg dårligere hos folk som ikke har symptomer enn hos folk som har symptomer.
– Men en hurtigtest av god kvalitet som er brukt riktig, av personer med symptomer, er til å stole på. Det skumle er at det er en del hurtigtester i salg som vi ikke vet noe om kvaliteten på, legger hun til.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHurtigtestene myndighetene har kjøpt inn, er derimot av god kvalitet, påpeker hun.
I forrige uke ble det også advart om at hurtigtestene ikke tåler kulde. Samtidig har man hatt minusgrader i store deler av landet den siste tiden.
På sine hjemmesider skriver FHI at både testens kvalitet, brukervennlighet og hvordan den har vært oppbevart frem til salg vil påvirke testens pålitelighet.
Videre informerer de om at helsemyndighetene ikke har oversikt over de ulike testene som er å få kjøpt. De ber derfor forbrukerne om å se etter hurtigtester som er CE-IVD-merket og finnes på EUs «common list».
Artikkelen fortsetter under annonsenAvhenger av virusmengde
Når det gjelder hurtigtestenes feilmargin sammenlignet med den vanlige PCR-testen, avhenger det på når i sykdomsforløpet man tester seg, sier FHI-lege Joakim Øverbø til ABC Nyheter.
– Jo mer virus du har i øvre luftveier desto sikrere blir hurtigtestene, og virusmengden er høyest rundt symptomstart.
– Noen dager etter at man er smittet vil virusmengden i nesen starte å øke fra svært lave nivåer til nivåer så høye at du kan smitte andre, i denne perioden før man er smittsom vil hurtigtestene sannsynligvis oppdage smitte en dag senere enn PCR i gjennomsnitt.
Videre forteller Øverbø at hurtigtestene vil oppdage ca. 80 prosent av personer med symptomer første uka etter symptomstart, mens PCR-tester vil fange opp 90 prosent. Hurtigtestene vil også kunne fange opp over 90 prosent av potensielt smitteføre personer, mens PCR-testene fanger opp 99 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Etter at den smittsomme perioden er over kan PCR-testene fortsatt detektere virusrester i uker til måneder, i denne perioden vil hurtigtestene fange opp under 20 prosent.
Dette gjelder da kvalitetssikrede tester, som de som utleveres av myndighetene eller som kjøpes på apotek.
Tror ikke det gir en falsk trygghet
Med så lett tilgjengelige hurtigtester er terskelen for å teste seg blitt veldig lav. Men har de også gitt oss litt falsk trygghet, ved at vi stoler litt vel mye på svaret hurtigtestene gir oss? Øverbø synes det er et vanskelig spørsmål å svare på.
– Hvis negativt testsvar gjør at mange ikke i like stor grad følger gjeldende råd og regler vil effekten av testingen kunne bli borte eller til og med negativ. Men det kan også hende at personer vil teste seg oftere ved milde symptomer når de har lett tilgang på tester og man minnes på at det er smittefare og følger reglene litt bedre når man tester seg, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenØvrebø forteller at FHI i våres, da de startet opp med jevnlig testing, fulgte litt ekstra med på om folk som tester negativt ble dårligere til å følge gjeldende råd og regler.
– Erfaringen derfra tyder på at det ikke er noen klar tendens til at de som tester negativt i mindre grad følger smittevernråd, kanskje snarere tvert imot. Blant studentene så vi også at det å ha tester lett tilgjengelig førte til at flere testet seg ved veldig milde symptomer, som de ellers ikke ville brydd seg om eller testet seg for.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Basert på dette og rapporter fra andre land sier Øvrebø at de ikke tror dette er et stort problem.
– Men det er selvfølgelig en del usikkerhet, og det er en av grunnen til at vi stadig maser om at man må holde seg hjemme hvis man er syk.
Hva med omikron?
Den nye virusvarianten omikron har allerede satt en støkk i både Norge og verden. Men hittil meldes det mest om milde symptomer blant de som er smittet av varianten.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvis det stemmer at omikron gir milde symptomer, og det er vanskeligere for hurtigtestene å få riktig svar hvis det er lite eller ingen symptomen, betyr det at de fungerer enda dårligere mot omikron-varianten?
– Hurtigtestene blir positive når man har høye nok virusmengder i nesen og om personen har symptomer eller ikke spiller nok ikke noen vesentlig rolle. Grunnen til at hurtigtestene virker bedre når man tester de med symptomer er at dette er personer som oftere har høye virusmengder, sier Øverbø i FHI.
