PST om høyreekstremisme i dag: – Mye av radikaliseringen skjer på gutterommet

<p>I løpet av de siste årene har høyreekstremismen utviklet seg i en digital retning. Foto: NTB / Shutterstock</p>
I løpet av de siste årene har høyreekstremismen utviklet seg i en digital retning. Foto: NTB / Shutterstock

I likhet med resten av samfunnet har de høyreekstreme også endret seg. 

I sommer er det ti år siden terrorangrepet 22. juli 2011. 77 mennesker, de fleste svært unge, mistet livet da den høyreekstreme terroristen gikk til angrep på ansatte og forbigående i regjeringskvartalet i Oslo og ungdom på AUFs sommerleir på Utøya i Tyrifjorden. Siden den skjebnesvangre juli-dagen for ti år siden har ting endret seg. Dette gjelder også de høyreekstreme.

Digitalisert ekstremisme

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) la onsdag frem en rapport som tar for seg hvordan de høyreekstreme miljøene i Norge har utviklet seg det siste tiåret.

I likhet med resten av samfunnet har høyreekstreme utviklet seg i en teknologisk retning. I motsetning til den nynazistiske gruppen «Boot Boys», hvor medlemmene uniformerte seg med snauklippede hoder, bomberjakker og militærstøvler på 90-tallet og tidlig 2000-tallet, finner man i dag de fleste høyreekstreme på internett.

Seniorrådgiver i PST, Martin Bernsen. Foto: Politiets sikkerhetstjeneste
Seniorrådgiver i PST, Martin Bernsen. Foto: Politiets sikkerhetstjeneste

– Høyreekstremismen foregår på internett nå. Tidligere kunne man letter se hvem som hadde høyreekstreme holdninger gjennom blant annet klesstil og hvordan de uttalte seg offentlig, men nå foregår det meste på nettet, og til dels krypterte forumer, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til ABC Nyheter.

Det finnes fortsatt nynazister som uniformerer seg. Den «Nordiske motstandsbevegelsen», en nynazistisk gruppe som gjennom revolusjon vil skape en felles nordisk nasjonalsosialistisk republikk, stiller opp med flagg og uniformer i demonstrasjoner. Gruppen har flest medlemmer i Sverige, men har undergrupper i Norge.

ABC Nyheter har utforsket en rekke internettforumer hvor høyreekstreme deler tankegodset sitt. Forumene er preget av debatter, vitser og «memes» som inneholder konspirasjonsteorier som tar for seg det flere høyreekstreme omtaler som «utskiftingen av den hvite rase». 22. juli-terroristen forherliges, muslimer dehumaniseres og jøder blir ilagt skyld for det aller meste.

– Det er en utfordring for etterretnings- og sikkerhetstjenester å følge med på dette fordi flere av forumene mer eller mindre er lukket og det er veldig mye informasjon å følge med på. For PST sin del er jo vi en forholdsvis liten sikkerhetstjeneste, så det finnes jo grenser for hvor mye vi klarer å fange opp og hva vi har lov til å samle inn og lagre, sier Bernsen.

Avhengig av tips

Bernsen legger til at PST er avhengig av tips for å fange opp de som går fra å ha ekstreme meninger til å potensielt utøve vold og terror.

– For å finne ut hvem som faktisk utgjør en trussel er det aller viktigste at noen sender en bekymringsmelding til politiet om vedkommende. Mye av radikaliseringen skjer på gutterommet og svært vanskelig for PST å oppdage uten at noen tipser myndighetene. Vi har fortsatt stor forståelse for at det kan være vanskelig å sende en bekymringsmelding om en venn eller et familiemedlem. Det er viktig å understreke at vi har systemer som gjør at det er trygt å melde fra til PST, og at vi har sikre og gode rutiner for å behandle den type sensitiv informasjon.

For at en person skal utgjøre en terrortrussel i PSTs øyne peker Bernsen på to faktorer, kapasitet og intensjon.

– Å ha ekstreme meninger er ikke nødvendigvis nok til å havne i PSTs søkelys, men hvis man samtidig anskaffer våpen og skuddsikker vest blir situasjonen en annen.

Både 22. juli-terroristen og Philip Manshaus hadde både meningene, intensjonen, og anskaffet utstyr som våpen og skuddsikre vester, altså kapasiteten.

Inspirerer hverandre

Philip Manshaus i Asker og Bærum tingrett. Manshaus ble dømt til 21 års forvaring for å ha drept stesøsteren sin Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og angrepet Al-Noor Islamic Centre i Bærum 10. august 2019Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Philip Manshaus i Asker og Bærum tingrett. Manshaus ble dømt til 21 års forvaring for å ha drept stesøsteren sin Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og angrepet Al-Noor Islamic Centre i Bærum 10. august 2019Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Det er ikke bare den teknologiske delen av aspektet som har endret seg. Ifølge PSTs rapport, «10 år siden 22. juli - Sentrale utviklingstrekk innen høyreekstremisme», har høyreekstremisme i økende grad blitt et transnasjonalt fenomen. Med dette mener PST at høyreekstreme i vesten legger fra seg den nasjonale identiteten, til en viss grad, og istedenfor fremhever en felles vestlig identitet.

Flere høyreekstreme henter inspirasjon fra andre høyreekstreme på tvers av landegrenser og verdensdeler.

Den høyreekstreme terroristen Brenton Tarrant etter å blitt arrestert for å ha skutt og drept 51 mennesker i to moskéer i Christchurch på New Zealand. Philip Manshaus ble blant annet inspirert av Tarrants angrep. Foto: NTB / AFP
Den høyreekstreme terroristen Brenton Tarrant etter å blitt arrestert for å ha skutt og drept 51 mennesker i to moskéer i Christchurch på New Zealand. Philip Manshaus ble blant annet inspirert av Tarrants angrep. Foto: NTB / AFP

Da terrordømte Philip Manshaus drepte stesøsteren sin Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og angrep Al-Noor Islamic Centre i Bærum 10. august 2019 var han inspirert av den høyreekstreme terroristen Brenton Tarrant. Australske Tarrant drepte 51 mennesker i to moskéangrep i Christchurch på New Zealand i mars 2019.

Manshaus oppsøkte en rekke nettforumer hvor høyreekstrem propaganda spres frekvent.

– Hvis vi hadde visst mer om Manshaus hadde det vært større sjanser for at vi hadde foretatt oss noe, men den nødvendige informasjonen hadde vi ikke på det tidspunktet, sier Bernsen samtidig som han presiserer hvor viktig det er at publikum deler informasjon med myndighetene hvis de skulle vært bekymret for at noen er kapable til å utøve politisk motivert vold.

Like sannsynlig som usannsynlig

– Når det gjelder terror er det høyreekstremisme og ekstrem islamisme som utgjør de største truslene i Norge. I årets trusselvurdering beskriver vi det som mulig at disse to gruppene vil gjennomføre terror. Med mulig mener vi at det er like sannsynlig som usannsynlig at et terrorangrep vil skje, sier Berntsen.

I PSTs trusselvurdering for 2021 skriver PST at de forventer at flere vil radikaliseres i en høyreekstrem retning. Sikkerhetstjeneste peker på flere forhold som bidrar til økt risiko, blant annet at kampsakene som frontes av høyreekstreme har fått større appell enn tidligere, at høyreekstrem propaganda er lett tilgjengelig på internett og coronapandemien, som har skapt usikkerhet knyttet til arbeidsledighet og økonomi.

Det høyreekstreme fiendebildet er sammensatt av etnisiteter, religioner, seksuelle legninger og politiske ståsteder.

– Fiendebildet til høyreekstreme miljøer er ganske bredt. Gruppene det gjelder er muslimer, ikke-vestlige innvandrere, jøder, LHBT-personer og myndighetspersoner, sier Bernsen.

Personvernpolicy