Jonas Gahr Støre bekymret for barna: – Hjemmet er det farligste stedet å være

<p>Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre. </p>
Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre.  Foto: NTB

Med nye runder med nedstengninger og strenge coronatiltak over store deler av landet, er Ap-leder Jonas Gahr Støre bekymret for hvilke konsekvenser dette vil få for barna. 

En fersk rapport som er utarbeidet av forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, viser at hver sjette ungdom opplevde minst én form for vold eller overgrep da skolen var stengt under nedstengningen i fjor. Flere opplevde nettovergrep for første gang.

Forskerne hadde kontakt med 3575 unge i alderen 13–16 år i mai. Ungdommene var med i en undersøkelse også før pandemien, slik at man kunne se utviklingen.

– Norge må ikke gjenta feilen fra i fjor. Alle hjelpeinstanser som finnes for barn og unge må gå ut og fortelle hvordan barn og unge skal få kontakt med dem, sier forskningsleder Carolina Øverlien til NTB.

– Viktig at vi gjør alt vi kan for å begrense konsekvensene

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre er bekymret for barna.

– For sårbare barn og unge – og noen voksne – er hjemmet det farligste stedet å være. Når samfunnet nå går mot nye runder med nedstengning, er det viktig at vi gjør alt vi kan for å begrense de skadelige konsekvensene dette har for mange, sier Støre til Dagbladet.

Ifølge avisen er 9083 elever ved skoler i Oslo satt i karantene den siste uka. Det utgjør ti prosent av alle elvene i Oslo-skolen.

– Vi har flått flere rapporter som pekte på at forrige nedstengning førte til at mange barn og unge ble utsatt for vold og overgrep, også en del for første gang. Vi må oppfordre folk til å være årvåkne for situasjoner der barn ser ut til å være utsatt, og det må være lett å melde fra, og hjelpeapparatet må være mer tilgjengelig enn noen gang, sier Støre til Dagbladet.

– De som allerede hadde det vondt, fikk det verre

Forskernes undersøkelse viser at ungdom generelt sett klarte seg bra gjennom pandemien. Men for de mest sårbare ble situasjonen verre.

Hver tredje av dem som omtales som sårbare, opplevde redusert kontakt med psykisk helsevern eller skolehelsetjenesten. Forskningsleder Carolina Øverlien påpeker at de ikke må glemmes og at man ikke kan si at man ikke vet hvem de er.

– Skolene vet hvem de er, lærerne vet det. De som er i systemet, vet det. Da burde vi kunne klare å følge det opp. I fjor var det sånn at de som allerede hadde det vondt, fikk det verre, sier hun.

Personvernpolicy