Stort intervju - ett år etter coronaen rammet Norge:

Forsker Gunhild Alvik Nyborg skremte vettet av nasjonen – angrer ingenting

Gunhild Alvik Nyborg (53) ble for ett år siden Norges mest omtalte, og kritiserte forsker da hun gikk ut i Debatten på NRK og mente Norge ikke hadde kontroll på pandemien. Hun ble anklaget for skremselspropaganda, men angrer i dag ikke på noen ting.
Gunhild Alvik Nyborg (53) ble for ett år siden Norges mest omtalte, og kritiserte forsker da hun gikk ut i Debatten på NRK og mente Norge ikke hadde kontroll på pandemien. Hun ble anklaget for skremselspropaganda, men angrer i dag ikke på noen ting. Foto: Privat/Skjermdump NRK

Forskeren gikk ut på Debatten på NRK og erklærte at Norge var i krig mot coronaviruset og at landet ikke hadde kontroll – og fikk helsemyndighetene på nakken. – Det var min tur til å si fra, sier hun i dag.

12. mars 2020: Erna Solberg erklærer at Norge stenger ned for å hindre at landet mister kontrollen over coronaviruset, som WHO kun dagen i forveien erklærte for å være en pandemi.

Lege og forsker ved OUS, Gunhild Alvik Nyborg, følger spent med. Allerede i februar la hun sin egen forskning til side for fullt og helt å følge forskningen på coronaviruset. Det leses forskningsmateriale fra Kina og Italia nærmest til alle døgnets tider. Lite visste hun da at under en uke senere skulle hun bli en av de mest omtalte og kritiserte personene i landet.

– Reagerte regjeringen riktig 12. mars?

– Ja, det mener jeg var helt riktig. Det var ekstremt viktig at det kom så gode tiltak så tidlig og at man gjorde det skikkelig. Vi vet jo både ut fra teori og senere fra erfaringene fra mange andre land at når viruset ikke er kontrollert, så smitter det med en eksponentiell kurve med høy reproduksjons-faktor og sprer seg ekstremt raskt, sier hun til ABC Nyheter ett år senere.

Nyborg mener at slik det så ut i Norge 12. mars, så lå vi an til å være et av landene i verden der smitten spredte seg raskest.

– Så det var helt nødvendig, og den effektive nedstigningen hadde sannsynligvis avgjørende betydning for at forløpet her ikke ble verre, sier hun.

Kunne endt opp som Storbritannia

Nyborg sammenligner Norge med Storbritannia. Der valgte de å stenge ned landet først ett par uker senere, 23. mars, og behøvde da langt hardere tiltak for å stanse smitten.

– Det gikk mye lengre tid enn i Norge, de fikk ikke kontroll og det ble dessverre mange døde.

Storbritannia har ett år senere registrert over 125.000 coronarelaterte dødsfall. Norge har 639.

– Jeg tror historien vil vise at det var veldig viktig for Norge å stenge ned alt, inkludert skole og barnehage for å få kontroll. Vi ville ikke klart å hindre smittespredningen hvis ikke. Det har spart oss mange menneskeliv og mange fra alvorlige helseplager, mener Nyborg.

Tallene ingen snakket om

Likevel var det noe som uroet henne. Aspekter ved forskningsrapportene fra Kina og Taiwan hun hadde lest, men som andre ikke snakket om. Samme dag som Erna Solberg talte til nasjonen publiserte Folkehelseinstituttet en risikorapport for viruset.

– Norge hadde stengt ned. Man snakket om å bremse viruset, men det var ingen som snakket om å slå det ned. Man hadde som strategi å hale ut virus-spredningen så helsevesenet ikke ble overbelastet, for det kunne virkelig gå veldig galt – veldig raskt. I FHIs rapport viste de til et par alternativer, men det som lå til grunn hele veien var en antagelse av at man ville la 42 prosent av befolkningen, anslagsvis 2,2 millioner nordmenn bli smittet av viruset i løpet av pandemien for å oppnå flokkimmunitet. De brukte ikke det ordet, men det var hva de beskrev, sier Alvik Nyborg.

Og det var nettopp dette hun reagerte på.

– Jeg mente at de i dette regnestykket grovt hadde underkommunisert risikoen for at helsevesenet ville få overskredet kapasiteten og knekke sammen. Det var det ene. Det andre var hvor mange de trodde ville dø. Det var relevante opplysninger som jeg mener folket fortjente å få. Det berømte tallet jeg presentert på Debatten var 20.000 døde. Det var med utgangspunkt i tallene WHO hadde da på en dødelighet på mellom 0,3 til 1 prosent.

– Jeg synes det var FHIs jobb å rapportere, men da de unnlot det, skjønte jeg at jeg måtte si fra, sier forskeren med doktorgrad i farmako-epidemiologi.

Debatten som skremte nasjonen

Og ingen kan anklage henne for å ikke si klart i fra. Hun stilte opp på Debatten på NRK 17. mars og la frem tallene for programleder Fredrik Solvang.

– Dette er krig. Det er som å si at tyskerne er på vei, men at det ikke er så farlig for de kommer sikkert ikke til å gjøre så mye skade. Vi må gjøre noe med dagens strategi. Vi har mistet kontrollen, nå haster det, vi må våkne og vi er nødt til å brette opp ermene og slåss, sa hun under debatten.

Se video fra Debatten på NRK i videoen under:

Ordene fikk en hel nasjon til å rette oppmerksomheten mot forskeren. Hun tok til orde for langt strengere grensekontroll, å sette alle som ikke hadde kritiske oppgaver i samfunnet, men kom til landet i karantene i minst 14 dager. Hun mente også at man måtte bruke munnbind i offentligheten for å beskytte seg. Alt dette er tiltak som 17. mars virket uvirkelige, men som senere i stor grad har blitt innført.

– Visste jeg kunne miste alt

– Da jeg gikk inn til den debatten, så jeg ingen fremtid for meg etterpå. Jeg ante ikke hva som kom, men visste at jeg kunne miste alt, selv om jeg ikke ante hvordan. Det var en opplevelse av å gå ut i krigen. Det er ikke noe man gjør med lett hjerte, men det var aldri noe tvil. Det var min tur til å reise meg og si fra, og jeg var aldri i tvil om at jeg skulle stå der, sier hun.

Reaksjonene lot på ingen måte vente på seg. Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet fastholdt at spredningen i Norge ikke var ute av kontroll. Helsedirektør Bjørn Guldvog sa Norge var ett av landene i Europa som gjorde mest for å stanse spredningen av viruset. Hennes arbeidsgiver Oslo Universitetssykehus gikk ut og presiserte at hun ikke hadde uttalt seg på vegne av sykehuset. Alvik Nyborg ble anklaget for ha skremt nasjonen og innslaget ble klaget til Kringkastingsrådet, som ga Debatten kritikk for det de omtalte som skremselspropaganda, som fikk stå uten nok tid til motstemmer.

– Tiden etterpå var absurd. Pågangen var vanvittig. Bare de første dagene fikk jeg ett par tusen henvendelser personlig. Det var umulig å lese alt. Jeg skjønte jo at folk ble sjokkert og skremt. Om om de ikke hadde blitt det, så ville det heller ikke vært nødvendig for meg å si fra. Jeg måtte vekke dem før de var klare for å våkne, sier hun og påpeker at tilbakemeldingene hun fikk personlig var overveldende positive. I media og på sosiale medier var det annerledes.

Hun ønsker ikke å gå i detalj på de negative tilbakemeldingene, men innrømmer at det var mye grums som kom frem i media.

– Jeg opplevde det som usselt. Folk jeg aldri hadde pratet med stilte spørsmål ved min kompetanse i media og jeg opplevde også en kraftig sjåvinistisk undertone av enkelte. Det skuffet meg veldig, sier hun.

Samtidig fikk Nyborg også støtteerklæringer og spesielt støtte fra andre fagfolk i både USA, Sverige og Norge har betydd mye for henne og er takknemlig for.

– Det var utrolig givende og flott. Enkelte av dem har jo vært mine faglige helter, sier Alvik Nyborg.

Norge endret strategi

– Jeg har aldri angret eller tvilt et sekund på at det var riktig i si fra.

24. mars endrer regjeringen strategi til «slå ned»-strategien, som Alvik Nyborg tok til orde for på Debatten. En strategi de følger til 7. mai da regjeringen kunngjør sin kjøreplan for gjenåpning av landet.

Se video: 7. mai: Erna Solberg presenterer kjøreplanen for å åpne landet igjen


– Jeg mener det var et feilgrep å endre strategi 7. mai. Det har gjort at vi sliter med mer smittespredning i høst og vinter enn vi kunne trengt om vi hadde holdt restriksjonene slik de var frem til i fjor sommer, sier hun.

Kunne hatt newzealandske tilstander

Hun sier det ikke er noen «quick fix», men dersom grenserestriksjonene som kom ved nyttår, i stedet hadde blitt innført i sommer, ville vi kunne hatt en situasjon i dag, som ligner det man ser i blant annet Taiwan og New Zealand. Disse landene har erklært seg som smittefrie.

– Det ville jo hatt alvorlige konsekvenser for grensependlere, industri og rammet mange kraftig, men flertallet ville vært mye mindre rammet og kunne hatt langt større frihet enn i dag, sier hun. Nyborg peker på krisepakkene som da kunne vært rause, men mer målrettet mot de rammede næringene og arbeidsplassene, i stedet for store spredte tiltakspakker for hele landet.

– Situasjonen for spesielt barn, unge og studenter ville da vært langt mindre inngripende enn i dag. Innenfor landegrensene ville vi kunne hatt større frihet, anslår hun.

– Kjenner du av og til på et behov for å si «hva var det jeg sa»?

– Ja, jeg gjør jo det, for jeg sa jo akkurat dette. Hadde man hørt det Debatten-innslaget nå ville man jo bare gjespet. Det er mange eksperter av de som uttalte seg, som har bommet kraftig, men jeg visste jo hva jeg snakket om. Selv om jeg er sitert på mye rart så holder regnestykkene seg fortsatt. Senest i går gikk en dansk epidemiolog-professor ut med tall for Danmark som er veldig i tråd med hva jeg la frem da.

Angrer ikke på krigsmetafor

Hun mener fortsatt krigsmetaforene hun brukte i Debatten står seg godt, selv om enkelte tolket henne feil.

– Jeg synes egentlig parallellen har mange aspekter ved seg som gjør at det er et godt bilde, fastholder forskeren.

– Hadde jeg ikke brukt sterke bilder, ville jeg ikke klart å vekke folk. I mars var det jo folk som fortsatt planla venninnetur til Glasgow fire uker senere, sier forskeren. Parallellen til krigen har senere blitt brukt av mange, blant annet forsvarssjefen.

– Da jeg gikk inn til den debatten, så jeg ingen fremtid for meg etterpå. Jeg ante ikke hva som kom, men visste at jeg kunne miste alt, selv om jeg ikke ante hvordan. Det var en opplevelse av å gå ut i krigen. Det er ikke noe man gjør med lett hjerte, men det var aldri noe tvil. Det var min tur til å reise meg og si fra, og jeg var aldri i tvil om at jeg skulle stå der, sier forsker og lege Gunhild Alvik Nyborg til ABC Nyheter. Foto: Privat
– Da jeg gikk inn til den debatten, så jeg ingen fremtid for meg etterpå. Jeg ante ikke hva som kom, men visste at jeg kunne miste alt, selv om jeg ikke ante hvordan. Det var en opplevelse av å gå ut i krigen. Det er ikke noe man gjør med lett hjerte, men det var aldri noe tvil. Det var min tur til å reise meg og si fra, og jeg var aldri i tvil om at jeg skulle stå der, sier forsker og lege Gunhild Alvik Nyborg til ABC Nyheter. Foto: Privat

De neste månedene blir kritiske

– Så hvordan står vi oss i dag, ett år etter?

– Vi nærmer oss, men de neste par månedene blir kritiske. Det er lyspunkt i sikte, med økt vaksinering, men disse mer smittsomme mutasjonene, spesielt den britiske og sørafrikanske, gjør at forutsetningene for å bekjempe viruset har endret seg. Faren for å bli smittet av luftbåren smitte har økt, så det holder ikke lengre med én meters avstand. Man får en pandemi i pandemien, og vi ser jo dessverre at barn og unge nå synes å være langt mer involvert i å spre viruset.

– Jeg tror ikke vi klarer å holde på strategien med å skjerme barn og unge. Vi må forsterke smitteverntiltakene rettet mot skoler. Her har Norge forsømt seg. WHO har lenge anbefalt munnbind til barn helt ned i 12-årsalderen. Tyskland og andre europeiske land har storskala prosjekt på gang for å forbedre ventilasjonen på skolene, mens folk her i Norge sitter litt fast i de gamle oppfatningene til egenskapene til viruset. Det kommer stadig ny forskning og vi risikerer å seile akterut. Vi har ikke noe handlingsrom og må handle raskt om vi skal unngå å stenge skoler og barnehager helt, konkluderer forskeren.

Oppløftende vaksineteknologi

Hun tror vi fremover også vil se flere mutasjoner som kan stikke kjepper i hjulene, men mener også at de nye vaksinene har vist seg å ha imponerende effekt, til tross for å ha vært produsert på rekordrask tid.

– Gjør vi ting riktig så tror jeg vi kan se mer frihet i løpet av forsommeren og sommeren i år. Det er vanskelig å spå hastigheten i det, men det dukker stadig opp flere vaksinekandidater og spesielt mRNA-teknologien er veldig lovende, og kan tilpasses nye varianter relativt raskt, tross alt. Men det er jo et puslespill, med logistikk rundt produksjon og distribusjon. Det blir veldig spennende å se hva som skjer på denne fronten de neste månedene.

Personvernpolicy