Interessen for konspirasjonsteorier øker under pandemien: – Store hendelser krever store forklaringer

<p>Noen av deltakerne under et valgmøte for Donald Trump i 2018. Foto: Rick Loomis/ AFP</p>
Noen av deltakerne under et valgmøte for Donald Trump i 2018. Foto: Rick Loomis/ AFP

Emneknagger og Facebook-grupper knyttet til konspirasjonsteorier har fått mer oppmerksomhet under pandemien. – Uten fakta er det «game over», sier ekspert.

En av de største Facebook-gruppene dedikert til konspirasjonsteorien QAnon har vokst med 700 prosent under koronapandemien, skriver BBC.

QAnon-konspirasjonen tror at verden kontrolleres av en elite av pedofile satanister som kontrollerer media, Hollywood og politikere. Den fletter et sammensurium av forskjellige konspirasjonsteorier sammen til en; blant annet at CIA drepte president John F. Kennedy, at 9/11 ble orkestrert av USAs regjering og at coronapandemien ikke finnes.

I kjernen står USAs president Donald Trump, som hylles som verdens redningsmann. QAnon blir i stadig større grad en personlighetskult rundt presidenten, som følgene tror at publiserer hemmelige budskap til dem på internettforumer som 4chan, 8chan og 8kun.

– Konspirasjonsteorier bidrar til å ødelegge ideen om at det finnes fakta som alle kan være enige om, og det er nyttig for autoritære regimer, sier ekspert på konspirasjonsteorier, Asbjørn Dyrendal, til ABC Nyheter.

Økt interesse under corona

QAnon ble kategorisert som en «terrortrussel» av FBI i fjor, blant annet på grunn av sin tilknytning til bevegelser for hvit overmakt, antisemittisme og høyreekstremisme.

– Bevegelsen retter seg dessuten mot de samme menneskene som høyreekstremisme gjør, sier Aoife Gallagher ved Institute for Strategic Dialogue til BBC.

Ifølge undersøkelser gjennomført av BBC, har interessen for QAnon vokst raskt under pandemien. Blant annet har man målt bruken av emneknagger som har med QAnon å gjøre. Tallene har vært nokså jevne i to år før coronapandemien brøt ut, men i mars 2020 skjøt tallene i været. Medlemstallene i den største offentlige QAnon-gruppen på Facebook økte med 700 prosent på bare fire måneder. Det er en overvekt av medlemmer fra USA i disse gruppene, men man har sett økt aktivitet i Storbritannia, Tyskland og Brasil.

– Denne økningen kommer på et tidspunkt med lite stabilitet i samfunnet og mye kaos. Folk leter etter svar på hvorfor alt dette skjer. Dessuten er folk innendørs med datamaskinene og mobilene deres hele tiden. Derfor har man også i større grad blitt eksponert, sier Gallagher.

– Oppmerksomhet er ikke tro

I 2018 beskrev Terje Emberland noe av det samme til ABC Nyheter som en forklaring på interessen for konspirasjonsteorier:

– Folk føler at store hendelser må ha store årsaker. Slike store hendelser med traumatiske konsekvenser knyttes det alltid konspirasjonsteorier til, sa Emberland.

– Når det skjer dramatiske ting i samfunnet, aktiveres en konspirasjonsmentalitet, særlig hos de som er tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier fra før, forklarer Asbjørn Dyrendal.

Forskeren advarer likevel mot å skjære all oppmerksomhet rundt konspirasjonsteorier over en kam.

– Oppmerksomhet er ikke tro. Mange av spredningsveiene er seriøse medier som skriver kritisk om konspirasjonsteorier, forklarer forskeren.

– Dessuten er det vanskelig å måle hvorvidt noen faktisk tror på en konspirasjonsteori eller om de bare er nysgjerrig på den, understreker han.

Men kan det ikke si oss noe at deltakelse i den største Facebookgruppen for konsprasjonsteorier øker med 700 prosent?

– Jo, det er veldig interessant, sier Dyrendal, men legger til:

– Sannsynligheten er likevel at mange av disse menneskene tenkte nokså konspiratorisk fra før.

Forskeren understreker også at kriser fører til at folk søker seg mer i retning av etablerte institusjoner, og som kan gi en følelse av kontroll, for eksempel helsemyndigheter. Det har man også sett eksempler på under pandemien.

– Mindre konspirasjon med høy tillit

Vi har få norske data - men i det vi har, scorer nordmenn omtrent like høyt som amerikanere på generell konspirasjonsmentalitet, men lavere når det kommer til tro på konkrete konspirasjonsteorier, forteller Dyrendal.

Kan det ha med den berømte høye tilliten i Norge å gjøre?

– Ja, jo mer tillitskapital det er i samfunnet, men også jo mer velutviklet demokrati, jo bedre utdanning, sosiale forhold og likestilling, desto mindre fotfeste får konspirasjonsteorier, sier Dyrendal.

– Alt dette henger sammen.

Professor i historie ved eliteuniversitetet Yale i USA, Timothy D. Snyder, sier i et intervju med Trevor Noah på The Daily Show at å så tvil om hva som er sant er første steg mot å «drepe demokratiet»:

– Fascismen sier at det ikke finnes fakta. Det du tror du tror du forstår av fakta er ikke viktig. Det eneste som er viktig er den myten om nasjonen og tilknytningen til dens leder.

Les også: Twitter fjerner tusenvis av konspirasjonskontoer

– Nyttige for autoritære regimer

Historikeren forteller at et politisk klima hvor fakta blir mindre viktig og politikere spiller på følelser, baner vei for regimeskifte.

– Hvis vi ikke har fakta, kan vi ikke stole på hverandre. Uten tillit finnes ikke lov. Uten lov finnes ikke demokrati. Så hvis du vil rive hjertet ut av demokratiet direkte og drepe det, da går du etter fakta, og det er det moderne autoritære ledere gjør. Første steg: Lyv hele tiden. Steg to: Du sier at det er meningsmotstandere og journalister som lyver. Steg tre: Alle ser seg rundt og spør seg selv: «Hva er sant? Det finnes ikke sannhet!» og da er det «Game over».

– Konspirasjonsteorier er nyttige for autoritære regimer. De gir dem noen andre å legge skylden på, noen skurker, sier Dyrendal.

Kan konspirasjonsteorier bidra til å føre et land i en negativ retning demokratisk?

– Javisst. Men ikke alene. Det henger sammen med mye annet, blant annet en forvitring av medienes og andre kontrollinstansers selvstendighet, og alt dette knytter seg også til større sosiale endringer.

– Går fort i vranglås

– Hvordan kan man diskutere med noen som har blitt overbevist av en konspirasjonsteori?

– Det kommer an på hvem de er, hvor åpne de er, svarer Dyrendal.

– Personer som tror på konspirasjonsteorier går fort i vranglås, så det er ofte best å få dem til å stille sine egne kritiske spørsmål til det de har lest. Få dem til å stille vanlige kildekritiske spørsmål som: Hvem er det som sier dette? Hva er kildene deres igjen? Henger det logisk sammen? Hva er det sterkeste motargumentet her?

– Men det er ikke alle det går an å diskutere med, da kan det være bedre å bare snakke om noe annet, sier forskeren.

Hvis noen du kjenner har blitt forført av en konspirasjonsteori, anbefaler Dyrendal The Conspiracy Theory Handbook, som gir flere konkrete råd om hvordan du kan diskutere med dem på en fruktbar måte.

Les også: FBI forbereder seg på en ny terrortrussel

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden