Vil teste blodplasma fra covid-19-friske nordmenn på alvorlig syke pasienter

Det foregår intens forskning verden over for å finne effektiv behandling mot covid-19. Et av sporene som følges av mange forskningsmiljøer, er bruk av blodplasma fra pasienter som har vært coronasyke og blitt friske.

Når en person er syk med covid-19 responderer immunforsvaret med å skape antistoffer, som går til angrep på coronaviruset. Etter hvert kan man finne og måle slike antistoffer i plasma, som er den flytende delen av blodet.

Det man nå vil undersøke er om det å gi plasma fra personer som har blitt friske fra covid-19, til personer som har aktiv sykdom, kan være en effektiv behandling.

Einar Klæboe Kristoffersen er avdelingssjef ved Blodbanken på Haukeland universitetssjukehus og professor ved Universitetet i Bergen. Foto: Privat

Håpet er at overføring av plasma kan gjøre pasienter raskere friske og bedre sjansene for å overleve sykdommen.

En annen mulighet som skal undersøkes, er om overføring av blodplasma med antistoffer kan beskytte spesielt sårbare grupper.

Ideen er ikke ny, forklarer avdelingssjef Einar Klæboe Kristoffersen ved Blodbanken på Haukeland universitetssjukehus.

– Dette er en gammel tankegang og noe man begynte med allerede under spanskesyken i 1918. Det å bruke plasma fra mennesker som allerede har gjennomgått sykdommen, er i så måte velprøvd, sier han til ABC Nyheter.

Blodplasma ble også forsøkt som behandling for de andre coronavirus-sykdommene SARS og MERS. Og det har vært gjennomført noen veldig små studier på pasienter med covid-19. Det mangler dokumentasjon av effekten fra større kliniske studier, men dette er på vei.

Les også: – Det å gi blod blir betraktet som en del av dugnaden

I gang med å teste norske blodgivere

I USA er man allerede i gang med et stort nasjonalt prosjekt, som involverer mer enn 1500 sykehus. Her har om lag 600 pasienter blitt behandlet med blodplasma så langt. Og i Storbritannia ønsker det offentlige helsevesenet NHS å få til noe lignende, skriver BBC.

Lise Sofie H. Nissen-Meyer er seksjonsleder, overlege, dr. med. ved Blodbanken i Oslo, på avdeling for Immunologi og transfusjonsmedisin, Oslo universitetssykehus. Foto: Lars Petter Devik, OUS

Forrige uke henvendte blodbankene i Norge seg til registrerte blodgivere som har gjennomgått covid-19, som en del av et nasjonalt samarbeid for å utrede bruk av plasma til behandling av covid-19-pasienter. Responsen har vært god, forteller seksjonsleder Lise Sofie Nissen-Meyer ved seksjon for blodgivning ved Blodbanken i Oslo.

– Vi har fått en god del henvendelser, og så vi har ringt aktivt ut til folk som informerte oss om smitte tidligere. Nå er jeg er midt i jobben med å ta imot givere, sier en travel Nissen-Meyer til ABC Nyheter.

Les også: Menighet i Florida solgte blekemiddel som kur mot covid-19

Vil gi blodplasma til alvorlig syke innen kort tid

Hun forklarer at de nå får inn registrerte blodgivere som har avlagt positiv prøve på SARS-CoV-2, slik at de vet helt sikkert at de har hatt viruset. Så tar de blodprøver for å se om blodgiverne har antistoffer som kan brukes til pasienter.

– I første omgang gjør vi tester for å etablere at metoden vi bruker er god nok til å påvise egnede antistoffer. Jeg regner med at vi får vite i løpet av uka at metoden fungerer.

– Det neste steget da er å finne de giverne som har sterke nok antistoffer til at blodplasma kan brukes til behandling av pasienter.

Nissen-Meyer anser det som ganske sikkert at blodplasma i løpet av relativt kort tid vil bli brukt til alvorlig syke pasienter, der man ikke har noe annen hjelp å gi.

– Vi planlegger også å gjøre en studie, men det ser ut som at veldig syke pasienter i Norge kan få plasma også utenom en slik studie. Mye er uavklart enda, men vil bli klart i løpet av den nærmeste tiden, sier hun.

Les også: Covid-19: Magesmerter kan være første symptom

Kan blodplasma med antistoffer beskytte sykehjemsbeboere?

Mens Blodbanken i Oslo prioriterer å få fatt på givere med blodplasma som kan være nyttig for behandling av covid-19-syke, ønsker Blodbanken ved Haukeland å gjennomføre en studie for å se på forebyggende effekter.

– Vi har fått veldig god respons på dette og vi driver med å ta prøver av blodgivere som har gjennomgått covid-19, for å teste om de har antistoffer. Forrige uke tok vi prøver av cirka 45, og vi fortsetter denne uken, sier avdelingslederer Kristoffersen.

Disse testene gjøres for å finne kandidater til å få tappet plasma, forklarer han.

– Vi håper å komme i gang med å tappe plasma i løpet av uken.

Kristoffersen forklarer at de ønsker å undersøke om plasma fra personer som har blitt friske av sykdommen, kan beskytte en av gruppene som har blitt hardest rammet av covid-19.

– Både her i Norge og i andre land ser vi at dødeligheten blant sykehjemspasienter som er blitt smittet av coronaviruset, er svært høy. Vi vil se om plasmainfusjon kan hjelpe denne utsatte gruppen.

Seks nye coronadødsfall på Oslos sykehjem

LES SAKEN

Mangler finansiering

Han forklarer at de vil spørre sykehjemsbeboere om de har lyst til å delta i studien, der halvparten vil få plasma og den andre halvparten ikke vil få det. Målet er å få med rundt 175 deltagere.

– Så vil vi sammenligne og se om vi finner en signifikant forskjell mellom gruppene. Det er jo ingen vits i å gi behandling som man ikke vet om er effektiv, sier Kristoffersen.

– Dette er en mulighet til å gjøre en kontrollert studie. Vi er ikke alene i verden om å ville undersøke dette, men det er ingen grunn til ikke å gjøre det her, legger han til.

Kristoffersen forteller at de er godt i gang, men at de fremdeles mangler noe finansiering.

– Jeg tror vi vil kunne komme i gang innen april. Nå må vi etablere studie-teams som skal gjøre dette i sykehjemmene og da er vi avhengig av finansiering. Vi har ikke fått dette helt på plass ennå, men vi søker forskjellige steder. Ellers er vi godt i gang, sier han til ABC Nyheter.

– Oppløftende, men må evalueres nøye

I USA er det professor Michael Joyner, fra Mayo Clinic, som leder forskningen med såkalt konvalesentplasma. Så langt, etter å ha gitt slik behandling til 600 pasienter, har de lært at det ikke har vært noen store og uventede bivirkninger ved behandlingen, forklarer han til BBC.

Han forteller også om anekdotiske rapporter om bedring hos pasientene.

– Disse er selvsagt oppløftende, men de må evalueres nøye, sier Joyner til BBC.

Han forklarer videre at det er mye man ikke forstår om plasmaet per i dag, som man vil lære etter hvert.

– Noen ganger må du, som lege, bare prøve å ta et skudd på mål når du har et mål, sier han.

Covid-19: Pasienter kan raskt utvikle respirasjonssvikt – tilsynelatende uten forvarsel

LES SAKEN

– Tror vi vil se tilbake og si: «Jeg lurer på hvorfor vi ikke handlet raskere»

I Storbritannia følger flere forskningsmiljøer i Storbritannia dette sporet, i tillegg til NHS-studien som er på trappene.

Professor Sir Robert Lechler, som er president i Academy of Medical Sciences og leder King's Health Partners, håper snarlig å kunne teste blodplasma som behandling for alvorlig syke pasienter, slik som Blodbanken ved Oslo universitetssykehus også håper på.

– Jeg vil bli skuffet om vi ikke får gitt noen pasienter denne typen behandling innen et par uker, sier han til BBC.

Professoren mener hardt rammede Storbritannia har vært for trege med å teste denne typen behandling, og han håper den nasjonale NHS-studien kommer raskt i gang.

– Jeg tror det er mange aspekter ved denne pandemien vi vil se tilbake på og si: «Jeg lurer på hvorfor vi ikke handlet litt raskere». Jeg tror dette kan være en av dem, sier han til BBC.

Forskning.no har tidligere omtalt en bitte liten kinesisk studie med blodplasma som behandling for covid-19. Fem alvorlig syke mennesker ble da relativt raskt bedre etter å ha fått overføring av plasma fra friske pasienter.

Les saken: Fem corona-pasienter ble bedre etter å ha fått blodplasma fra friske