Heteslag forekommer hyppigere hos mops enn hos andre hunderaser, som følge av problemer med åndedrettssystemet. Foto: Colorbox.com
Slik fikser Finland og Nederland avl-syke mopser
I Finland og Nederland har de funnet en løsning på mopsens lidelser. Flere ønsker at metoden også tas i bruk i Norge.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Uetisk avl på hunder er et problem over hele verden, også i Norge. ABC Nyheter har denne helgen kunnet rapportere hvordan hunde- og katteraser avles for bestemte egenskaper, gjerne utseendemessige, og hvordan det fører til at de ikke fungerer som et dyr skal. I stedet lider for eksempel hunder av alt fra pustebesvær til umulige og smertefulle svangerskap. Noen ganger dør hunder som følge av dysfunksjoner på grunn av uetisk avl.
Dyrebeskyttelsen Norge omtaler mye av dagens hunde- og katteavl som systematiske og organiserte brudd på Dyrevelferdsloven paragraf 25.
Kollapser på tur
BOAS-syndromet (Brachycephalic Obstructive Airway Syndrome – eller oversatt til norsk; korthodet tette luftveier-syndrom) er en samlebetegnelse for luftsveislidelser som rammer hunderaser med kort og bred hodeskalle og snute, slik som mops og bulldog.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI alvorlige tilfeller kan hunden lide av søvnapne, kollapse på tur og slite med pustebesvær. Plagene er størst i varme og i stressede situasjoner. I verste fall kan den dårlige pustefunksjonen medføre at hunden dør.
– Hvis du har gradert et dyr og det er grad 1, så mener Dyrebeskyttelsen Norge at du ikke avle på det – da er det et åpenbart lovbrudd. Da må man krysse inn frisk hund fra annen rase, anbefaler Åshild Roaldset.
Hun er daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.
– Men ved å krysse inn gener utenfra så endrer man samtidig rasen?
– Ja, det kan du si. Men jeg tenker at sannsynligvis så kan disse hundene se nesten like ut på utsiden. Samtidig får populasjonen mye høyere genetisk variasjon og så blir de mye friskere. Jeg forstår ikke hvordan det går an å være motstander av dagens vitenskap og det at man tar i bruk dagens verktøy for å avle sunne og friske dyr.
Artikkelen fortsetter under annonsenDyrevelferdsloven § 25
Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.
Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:
a) endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg
b) reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller
c) vekker allmenne etiske reaksjoner.
Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om avl av dyr i strid med prinsippene i denne bestemmelsen.
Kilde: Lovdata
Krysser mops med andre raser
President i Den norske veterinærforening Torunn Moseng stiller seg bak Roaldsets krav om at utsatte rasehunder må pares med friske individer fra andre raser for å få slutt på innavl og helseskadelige eksteriørtrekk. Hun forteller at den norske veterinærforeningen har påpekt dette ved alle anledninger de har kunnet.
– Det tar alt for lang tid å avle disse rasene til et akseptabelt nivå når det gjelder funksjon og derfor bør andre raser krysses inn. Dette har nå gledelig nok blitt gjort i både Finland og Nederland hos rasen mops.
Dyrebeskyttelsen Norges Åshild Roaldset er klar på at dagens raseavl ikke er med på å bevare rasene slik mange oppdrettere og raseentusiaster håper. Samtidig forstår hun at dette er hobbyen til noen mennesker.
– Men vi kan ikke la dyrevelferden gå på bekostning av hobby. Hundeutstilling er jo ingen egnet måte å plukke ut avlsdyr på. Da får du ingen kunnskap om den reelle helsesituasjonen i populasjonen og heller ingen idé om avkommet eller foreldregenerasjonen til dyret.
SE VIDEO: Dyrebeskyttelsen Norge: Enkelte hunderaser lider på grunn av «ekstremavl»:
