Kan nettselskapet skru av strømmen om du ikke betaler?Ulik praksis for stenging av strøm – dette er rettighetene dine

Det er kun nettselskapene som kan stenge strømmen i norske husstander; strømleverandører har ikke stengerett. Det er 120 nettselskaper i Norge og de har ansvar for strømmålere og ledningsnett. Ettersom man ikke kan bygge ut flere ledningsnett i hver landsdel, har nettselskapene naturlig monopol i sine områder.

Norske nettselskaper har rett til å stenge strømmen til privatpersoner hvis de ikke har betalt regningene sine. Hvor mange regninger man må la være å betale før strømmen stenges, er det ingen offisiell norm for.

Strømmen kan ikke stenges hvis mangel på strøm utgjør en trussel mot liv og helse. Nettselskapene har imidlertid ulik praksis for når de mener trusselen mot liv og helse er så alvorlig at det er forsvarlig å stenge strømmen. Dette til tross for at forbrukerne ikke kan bytte til et annet nettselskap om de er misfornøyde.

Lers også: Dømt for trygdesvindel etter Spania-tur: – Mistet alt jeg eide

Dette sier lovverket om stenging som følge av ubetalt faktura

På Forbrukerrådets nettsider står det at «Hvis du ikke betaler regningen for strømbruken din, kan kraftleverandøren heve avtalen med deg». Det understrekes at dette ikke kan skje etter én enkelt forsinket betaling, og at dersom det er fare for liv, helse, eller betydelig tingskade ved stenging, skal stengingen utsettes.

Dette er slått fast i standardavtalen som er forhandlet frem av Energi Norge og Forbrukertilsynet.

Jurist Thomas Iversen i Forbrukerrådet forteller at typiske eksempler på fare for liv, helse og tingskade er sprengkulde, hvor rør fryser, eller dersom beboeren bor hjemme med medisinsk utstyr som trenger strøm for å fungere, som for eksempel hjemmedialyse.

Ansvaret for å opplyse om dette ligger i de fleste tilfeller på forbrukeren.

– Forbrukeren som mener unntaket gjelder, må i første omgang ta kontakt med strømselskapet og forklare situasjonen. I de fleste tilfellene pleier det å løse seg ved at selskapet viser skjønn ovenfor kunden. På sin side må kunden da prioritere å betale strømregningen, forteller Iversen.

Nettselskapene har også normer for å unngå å sette kundene sine i akutt fare, men disse varierer fra selskap til selskap.

Les også: Nav-bruker: – Jeg har aldri hatt det så jævlig som under denne regjeringen

Ulike normer i nettselskapene

ABC Nyheter har snakket med tre av Norges største nettselskaper om deres praksis når det kommer til stenging av strøm ved ubetalte regninger.

Hafslund nett er Norges største nettselskap med 730.000 kunder. De eier og har ansvar for regionalnettet og størstedelen av distribusjonsnettet i Oslo, Akershus og Østfold. Ifølge kommunikasjonssjef i Hafslund nett Morten Schau, utfører Hafslund Nett mellom 5000 og 6000 stengninger hvert år. Han understreker at de fleste av disse er kollektiv, hybler eller andre boliger med gjennomtrekk hvor folk har flyttet uten å si ifra til nettleverandøren.

– Av de stengningene som gjennomføres hos husstander hvor det bor folk, reverseres de fleste påfølgende dag, forteller Schau.

Dette skjer enten ved at kunden ringer og avtaler ny betaling eller leverer bevis på at det er fare for liv, helse eller tingskade. Dette er praksis i alle Norges 120 nettselskaper, bekrefter arbeidslivsorganisasjonen Energi Norge.

Men hva som vurderes til å kvalifisere som fare for liv og helse tolkes ikke nødvendigvis likt. Hafslund nett har en nedre grense for hvor kaldt det kan være før man lar være å stenge som ligger på -5 grader, samt en norm om ikke å stenge mellom midten av november og april, i påsken og i juli. Samtidig legger BKK, som er størst på Vestlandet med 245.000 nettkunder, grensen på 0 grader. Lyse Konsern, som er størst sør-vest i landet, har samme temperaturgrense som Hafslund, -5 grader, men tar også hensyn til om det er mye vind. De stenger dessuten ikke på fredager, dagen før helligdager eller i desember etter uke 49.

Ingen offisiell norm å ta hensyn til barn

Også når det kommer til hvorvidt man tar barn med i beregningen, varierer praksisen. Mens BKK ikke har noen faste rutiner når det kommer til barn i husstanden, men vurderer hvert enkelt tilfelle individuelt, stenger ikke Hafslund nett strømmen i husstander med spedbarn. Lyse Konsern tar selv kontakt med NAV hvis det er små barn i husstanden.

Jurist Thomas Iversen i Forbrukerrådet forteller at lovverket ikke pålegger selskapene noen direkte plikt om å ta hensyn til om en husstand har små barn, men at man raskere vil kunne oppfylle vilkåret om liv eller helse, hvis man har det.

– Hvis det er spedbarn til stede stenger vi ikke strømmen fordi da kan det åpenbart oppstå fare for liv og helse, forteller Morten Schau i Hafslund nett.

– Kan det ikke være farlig å stenge strømmen i husstander med små barn som ikke er spedbarn?

– Sånn tolker ikke vi det.

– Hvordan ser dere på deres eget ansvar for å gjøre en vurdering av hvorvidt liv og helse vil stå i fare?

– Vi syns vi har strukket oss veldig langt med våre rutiner. Man får mange anledninger til å ta kontakt, man får mange varsler og vi stenger ikke når det er kaldt. Jeg syns egentlig vi har en veldig human stengepraksis, sier Schau.

– Men når det går så langt at folk har flere tusen i ubetalte regninger kan vi ikke levere en vare.

– Kan man klare seg uten strøm i 2019?

– Noen gjør det, så det går jo an, men det er nesten håpløst.

Kommunikasjonsrådgiver Anne Mette Tuvin fra BKK opplyser at BKK hittil i år har stengt 1300 anlegg.

– Vi ønsker i størst mulig grad å unngå å gå til det skritt å stenge strømmen. Våre rutiner er at vi utsetter stenging av strøm dersom vi har dokumentasjon på at det kan medføre fare for liv og helse.
Kundene får flere varsler både skriftlig og via sms før vi stenger strømmen, sier hun til ABC Nyheter.

– Hvis folk vil ha økt innsats mot fattigdom, har de stemt inn feil regjering

LES SAKEN

Komunikasjonssjef i Lyse Konsern Ingvild Ween forteller at antall stenginger har ligget stabilt på 400 i året de siste tre årene hos Lyse Konsern. Også hos dem blir de fleste fakturaer betalt og strømmen satt på igjen dagen etter en stenging. Ween forteller at det som regel er fire måneder med ubetalte regninger før stengeordre fysisk blir gjennomført.

– Lyse har over mange år hatt strenge rutiner for behandling av stengeordre, og gjør et par ganger i året en gjennomgang av rutinene og vurderer om det er ting som ytterligere kan forbedres og justeres på, sier hun til ABC Nyheter

Energi Norge er interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen til nettselskapene og næringspolitisk rådgiver Ulf Møller bekrefter at stenging av strøm vurderes skjønnsmessig. Energi Norge anbefaler sine medlemsselskaper å unngå å stenge når det er minusgrader.

– Men vi mener at vi ikke skal drive å forsyne strøm til de som ikke betaler, legger han til.

Les også: 8 av 10 mener myndighetene bør gjøre mer for å bekjempe fattigdom

Klageinstans har heller ikke fast norm

Siden 1991 har man kunnet klage inn stenging av strøm til Elklagenemnda, som ble opprettet av Energi Norge og Forbrukerrådet. Sekretariatsleder Jasmin Abu Sagr forteller at de fikk om lag 800 skriftlige henvendelser i 2018, og at 2019-tallet kommer til å ligge på samme nivå.

– Hva anser dere som legitimt grunnlag for stenging? Hvor mange ubetalte regninger må man ha?

– Det skal være et vesentlig kontraktbrudd. Det er ikke bare utestående beløp som spiller inn, man må også se på andre forhold, slik som årsakene til betalingsmisligholdet. Hvert tilfelle må vurderes helt konkret, sier Abu Sagr.

– Hvor alvorlig må situasjonen være for liv, helse og ting for at dere skal vedta å reversere en stenging?

– Nettkunden har selv ansvar for å dokumentere at det er fare for liv, helse og betydelig tingskade. Men det løser seg som regel mellom partene uten at nemnda involveres. Hver sak som kommer til oss må vi vurdere individuelt.

– Hvordan skal selskapene vite at de opptrer riktig overfor kunden hvis alle saker vurderes individuelt, uten noen eksplisitt norm?

– Selv om normene og praksisen hos nettselskapene varierer, så tar selskapene en konkret vurdering i hvert tilfelle, sier sekretariatslederen.

– Det er nettselskapet som har risikoen for at de vurderer situasjonen riktig, og at de faktiske omstendighetene faktisk tilsier at misligholdet er vesentlig, at det ikke foreligger fare for liv, helse eller betydelig tingskade og at eventuelle innsigelser fra kunden er å anse som åpenbart grunnløse, forklarer Abu Sagr.

Hun understreker at alle nettselskapene plikter å henvise til Elklagenemnda ved utsending av faktura, og legger til at nemnda ikke enda har vurdert noen saker som kunne satt en standard for nedre temperaturgrense.

– Dersom temperaturforholdene på stengningstidspunktet ikke tilsa at stenging ville kunne medføre fare for liv eller helse, og det heller ikke er antydninger til at det vil endre seg, vil stengingen i utgangspunktet være rettmessig.