Hvorfor ikke mer terrorisme i Norge?

Se video: Terrorforsker Brynjar Lia spør hvorfor det ikke er mer terrorisme i Norge.

Flere enn 4000 norske muslimer åpner for bruk av islamistisk vold. Derfor spør terrorforsker Brynjar Lia hvorfor det ikke er mer terrorisme i Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

IS-kalifatet er dødt og kalifen Abu Bakr al-Baghdadi drept. Islamistbevegelsen er likevel ikke død, og prøver nå å gjenskape seg som en global opprørsgruppe.

Det kan øke faren for internasjonal terrorisme.

Under en møtefrokost arrangert av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tirsdag morgen, deltok blant annet professor Brynjar Lia fra Universitetet i Oslo, tidligere leder for FFIs terrorismeforskning.

Lia stilte spørsmål om hvorfor det ikke er flere islamistiske terrorangrep i Norge, blant annet med utgangspunkt i at to prosent av alle norske muslimer (rundt 4.200 personer) er enig i utsagn som at «islam tillater vold og terror», og at angrepene på USA 11. september «kan rettferdiggjøres».

– Det er ganske normalt at en liten del av befolkningen i et land kan ha ekstreme synspunkter, sier Lia til ABC Nyheter. Han viser også til at dette ikke er mye internasjonalt sett, og påpeker også at svarene ikke viser at vold aksepteres i en norsk kontekst.

Kilden til tallene er en undersøkelse Aftenposten publiserte i 2017 om norske muslimers holdninger til blant annet vold.

Tallmessig sterke

Tidligere på dagen la seniorforsker Truls H. Tønnessen ved FFI vekt på at de farligste IS-krigerne fortsatt holdt ut, og at faren for internasjonal terrorisme har økt som følge av kalifatets endelikt.

Han mente IS tallmessig er sterkere i dag enn noen gang før de tok kontroll over landområder i irak og Syria i 2013-14, samt at de grunnleggende årsakene til at bevegelsen ble dannet og vokste, fortsatt er tilstede. Men på den annen side har IS mistet mye av sin tiltrekningskraft samtidig som det har blitt vanskeligere å spre propaganda på nettet.

– IS-avdelinger utenfor kjerneområdet i Irak og Syria blir viktigere. Så IS består, men det er vanskeligere å ekspandere, konkluderte Tønnessen.

Et av områdene hvor en IS-tilknyttet gruppe har økt aktiviteten det siste året, er i landene Mali, Nigeria og Burkina Faso sør for Sahara (Sahel-regionen).

– Her viser IS at de «består og ekspanderer», oppsummerte doktorgradsstipendiaten Vidar B. Skretting som mente disse kunne søke et nærmere samarbeid med nigerianske Boko Haram i fremtiden.

Små miljøer i Norge

Terrorekspert Brynjar Lia trakk frem en del overraskende utviklingstrekk i det siste, som de mange kriminelle bombeangrepene i Sverige, en forvitring av demokratiske institusjoner, og svekkelsen av Nato i kjølvannet av valget av Trump i USA.

Likevel tonet han ned sjansene for en ny terrorbølge i Vest-Europa. Det er derimot større fare for at IS-tilknyttet terror sprer seg til Russland og Iran på grunn av deres rolle i Midtøsten. Eventuelt at symbolbolsterke konflikter som de kinesiske fangeleirene for muslimer eller behandlingen av rohingyaene i Myanmar, kan utløse angrep.

– Det finnes få personer som forsøker å rekrutere og radikalisere unge muslimer i Norge, til disse bevegelsene, sier terrorekspert Brynjar Lia. Foto: Ola Karlsen / ABC Nyheter
– Det finnes få personer som forsøker å rekrutere og radikalisere unge muslimer i Norge, til disse bevegelsene, sier terrorekspert Brynjar Lia. Foto: Ola Karlsen / ABC Nyheter

Lia mener faren for IS-motivert terror i Norge er liten. Ikke engang den siste tidens forsøk på å brenne Koranen har sterkt nok potensiale til å mobilisere, mener han.

– Det finnes få personer som forsøker å rekruttere og radikalisere unge muslimer i Norge, til disse bevegelsene. Det er snakk om bare et titalls personer totalt, sier Lia. Han understreker at flere av disse ikke lengre er like radikale, og fortsetter:

– Fremmedkrigervirksomhet – deltagelse i en terrororganisasjon i utlandet – betyr ikke nødvendigvis en vilje til å utøve vold i Norge, sier professoren.

– Dette er heldigvis veldig små miljøer.

Personvernpolicy