Video: Amerikanere reagerer sterkt på politiets håndtering av disse hendelsene.
Elektrosjokkvåpen: Norsk politi frastøtes av amerikanske kollegers maktbruk
Politiet opprøres av hvordan deres amerikanske kolleger bruker elektrosjokkvåpen. – Jeg ville vært svært uroet hvis jeg hadde sett den type bruk i norske forhold, sier politiinspektør.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Sist uke viste ABC Nyheter en video der en kvinne ble arrestert, stripset på hendene, bundet fast med remmer til en stol, iført såkalt spyttmaske og utsatt for elektrosjokkvåpen av flere politibetjenter i Colorado.
Norsk politi prøver nå ut elektrosjokkvåpen. I løpet av årets ni første måneder ble det avfyrt 26 ganger, og truet med bruk 13 ganger.
– Jeg ville vært svært uroet hvis jeg hadde sett den type bruk i norske forhold. Det er en video jeg kan bruke i opplæring av norske mannskaper for hvordan man ikke skal gjøre det, sier politiinspektør Kjetil Lussand i Politidirektoratet til ABC Nyheter.
PROSJEKTLEDER: Politinspektør Kjetil Lusand i Politidirektoratet med «taseren» på hoften. Foto: Politiet
Han leder politiets prøveprosjekt, som startet 1. januar i år, og skal gå ut 2020.
Les også: Skutt av politiet i luften: – Ville ellers vært fatalt
– Jeg har sett videoen flere ganger. En drar ofte paralleller til amerikansk politi. Det er viktig overfor publikum å peke på at vi håper og tror at det er store forskjeller mellom oss og amerikanske politi, vår utdanning og taktikk, sier Lussand.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Den bruken av elektrosjokkvåpen som blir vist i videoen tar jeg sterkt avstand fra. Jeg må likevel ta forbehold om at videoen viser alle elementer av hendelsen, men i Norge ville en sånn bruk sannsynligvis ha vært uhjemlet, og dermed ulovlig, slår politiinspektøren fast.
Les også: Nye brutale videoer av politivold og maktmisbruk opprører amerikanere
Uler av smerte
Amerikansk politi er kjent for å være lette på avtrekkeren både hva angår bruk av tradisjonelle våpen og elektrosjokkvåpen. Sistnevnte er ifølge Lussand svært smertefullt, og lammer og gir personen som utsettes for det, spasmer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI videoen blir Lauren Gotthelf (34) arrestert av politiet fordi hun røkte på et kjøpesenter, og ikke hadde sin tjenestehund i bånd. Mens flere betjenter holder henne i jerngrep, påfører en politimann henne såkalte drivstøt med elektrosjokkvåpen. Knitringen fra våpenet høres tydelig i videoen, og Gotthelf forsøker å vri seg, og uler av smerte.
Artikkelen fortsetter under annonsenNå har Gotthelf saksøkt politiet for blant annet diskriminering av en funksjonshemmet.
Her prøver norsk politi elektrosjokkvåpen (artikkelen fortsetter etter videoen)
Drivstøt brukt to ganger i år
Drivstøt
Drivstøt er lokal smertepåføring fra elektrosjokkvåpenet, uten bruk av pilene, når det plasseres direkte mot kroppen og aktiviseres. Smerten som påføres på denne måten er intens, men lokal, og effekten er således annerledes enn ved ordinær avfyring når pilene skytes ut fra våpenet.
Politidirektoratet ønsker minimal bruk av drivstøt, og er på linje med blant andre Amnesty International, som mener drivstøt kan være problematisk sett i lys av bestemmelsene i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Kilde: Politiet
Drivstøt brukes kun unntaksvis i Norge. Politiet mener drivstøt kan være problematisk sett i lys av bestemmelsene i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, og er dermed på linje med blant andre Amnesty.
–Du skal primært avfyre piler på avstand. Paragraf seks i instruks for bruk av elektrosjokkvåpen regulerer bruken, sier Lussand.
I instruksen står det blant annet:
«Elektrosjokkvåpen kan bare brukes direkte mot kropp når det er strengt nødvendig. Ved bruk av elektrosjokkvåpen skal det tas hensyn til hvor personen som blir truffet av elektrodene vil falle. Elektrosjokkvåpen skal ikke brukes mot personer med synlig dårlig almenntilstand eller mot kvinner som åpenbart er gravide. Personer som har vært utsatt for elektrosjokkvåpen skal om nødvendig få tilgang til legetilsyn.».
Artikkelen fortsetter under annonsenTilfellene der drivstøt er benyttet i Norge i år
Sør-Vest politidistrikt, Stavanger, juni:
En person i et kjøretøy stanset ikke for kontroll. Etter en bilforfølgelse kjørte gjerningspersonen av veien, og fortsatte flukten til fots. Etter en lengre forfølgelse til fots ble gjerningspersonen funnet på et gårdsbruk. Vedkommende motsatte seg pågripelse og havnet i basketak med polititjenestepersonene, delvis liggende på bakken. Tjenestepersonen som var utstyrt med ESV vurderte det som risikofylt å avfyre ESV på grunn av fare for å treffe kollegaen. I tillegg ble andre tilgjengelige maktmidler ikke vurdert som hensiktsmessige. Det ble gitt et drivstøt på inntil tre sekunder på gjerningspersonen. Etter drivstøtet fikk politiet kontroll på gjerningspersonen og vedkommende ble pågrepet. Gjerningspersonen ble undersøkt av helsepersonell etter pågripelsen, men ble ikke skadet av hendelsen.
Troms politidistrikt, Tromsø, juli:
En politipatrulje observerte et innbrudd i en bil og konfronterte gjerningspersonen. Vedkommende truet tjenestepersonene med kniv, før personen forsøkte å stikke fra stedet til fots. Da patruljen tok vedkommende igjen fortsatte gjerningspersonen å true med kniv og etterkom ikke gjentatte pålegg om å slippe kniven. Patruljen avfyrte elektrosjokkvåpen to ganger mot gjerningspersonen, først uten effekt, deretter med effekt. Under pågripelsen holdt personen fremdeles kniven i hånden, og patruljen vurderte det som nødvendig å utføre et drivstøt mot personen. Dette varte ca. 2 sekunder og medførte at gjerningspersonen slapp kniven og pågripelsen kunne gjennomføres. Denne hendelsen er også oppført i statistikken som drivstøt. I etterkant av hendelsen ble det klarlagt at personen hadde rømt fra en psykiatrisk institusjon, og vedkommende ble tilbakeført dit etter en helseundersøkelse. Politiet var ikke bevæpnet med skytevåpen under hendelsen.
Kilde: Politiet
– Vi har hatt to tilfeller av drivstøt i Norge. Vi har brukt tid på å lære mannskapene hvilke situasjoner elektrosjokkvåpen kan brukes, eller om man skal bruke andre maktmidler, eller ikke maktmidler.
Episodene skjedde i Tromsø i juli, og i Stavanger i juni.
Les også : To pågrepet etter bruk av elektrosjokkvåpen
Forbudt
Elektrosjokkvåpen er forbudt å ha for sivile, ifølge våpenloven. Men flere kriminelle har skaffet seg slike. Det er en helt annen type enn det politiet har. Politiets skal avfyres på avstand, de som kjøpes illegalt på nett eller markeder i utlandet, må hovedsakelig ha kontakt med motstanderens kropp.
Les også: Video av politivold mot tenåring uten armer og bein ryster USA
