Høyesterettsjustitiarius tilbakeviser halvert anketall: – Gir et uriktig bilde

Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie sier tallene fra rettspraksis.no om halverte ankesaker, gir et uriktig bilde.
Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie sier tallene fra rettspraksis.no om halverte ankesaker, gir et uriktig bilde. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyesterettsjustitiarius Toril M. Øie tilbakeviser tall som viser at antallet ankesaker er halvert de siste ti årene. – Anker over dom og anker over kjennelse eller beslutning må ses hver for seg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere i uka presenterte ABC Nyheter en oversikt fra nettstedet Rettspraksis.no om antall ankesaker som ble behandlet av Høyesterett. Her var konklusjonen at det hadde skjedd en halvering fra 2008 til 2018.

Nå tilbakeviser justitiarius Toril M. Øie at det har skjedd en så markant tilbakegang, men bekrefter at det nesten har blitt en halvering av antallet anker i straffesaker for Høyesterett.

– I tallene fra rettspraksis.no er det sett hen til også ankene over kjennelser eller beslutning, når det er regnet ut hvor stor andel som er fremmet for Høyesterett. Dette gir et uriktig bilde, sier hun til ABC Nyheter.

– Når det ses på hvor stor del av ankene som slipper inn til behandling i Høyesterett, må altså anker over dom og anker over kjennelse eller beslutning ses hver for seg, påpeker Øie. Hun sier tallene som rettspraksis.no har utarbeidet, ikke gjenspeiler dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Redaktør Fredrik Ljone i rettspraksis.no sier at selv om man tar ut kjennelser og beslutninger fra tallene, og fokuserer på anker over dommer, så vises samme nedadgående tendens. Han konkluderer med at det skjedde et trendskifte i rundt 2008, og at nåløyet for anker har blitt trangere.

– En slik endring av praksis har meg bekjent ikke vært kommunisert og det finner jeg problematisk, sett fra et rettssikkerhetsperspektiv, sier Ljone.

Ljone mener justitiarius Øies forklaring peker i mange retninger, uten at det blir klarere hva som egentlig er årsaken.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Tallene vi har publisert er tall Høyesterett selv har gått ut med i sine rapporter. Det eneste vi har gjort er å lage en helhetlig sammenheng, sier han.

Betydelig færre straffe-anker

Justitiarius Toril M. Øie bekrefter at det har vært en tilbakegang i antallet ankebehandlinger, men ingen generell halvering som de omtalte tallene ga inntrykk av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg vil understreke at det at Høyesterett behandler færre saker enn tidligere, gjør at Høyesterett kan bruke mer tid på de sakene som fremmes.

Justitiarius trekker frem at dagens saker er betydelig mer kompliserte og spesialiserte enn tidligere, samtidig som rettskildebildet blir stadig mer komplekst og internasjonalt.

Øie sier tallene har vært relativt stabile for sivile saker som slapp gjennom til ankebehandling i tiårsperioden – fra 13 prosent til 12 prosent. Men samtidig sier hun at det faktisk har skjedd en betydelig tilbakegang i behandlingen av straffesaker:

– Når det gjelder straffesakene, har det vært en reduksjon fra 20 prosent i 2008 til 12 prosent i 2018, sier høyesterettsjustitiarius.

– Ingen revolusjonære endringer

En av landets fremste forsvarsadvokater, John Christian Elden, legger merke til at justitiarius for straffesakenes del synes å være enig i at det har vært en dramatisk reduksjon de siste 10 årene, som nesten er en halvering.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Før toinstansreformen i 1995 var det vesentlig flere saker, men etter dette har det ikke vært noen revolusjonære endringer i straffeprosessen som skulle begrunne at anker over lovanvendelse eller saksbehandling i mindre grad tas opp til behandling, sier Elden, som også mener at de dommene som faktisk avsies «er stadig grundigere og mer gjennomtenkte».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Reduksjonen blant straffesakene skyldes flere forhold, mener justitiarius Øie. Hun viser til at ny praksis har gitt mindre behov for ytterligere avklaringer, og at det i tillegg har det skjedd praktiske endringer i rettsprosessen:

– En lovendring i 2012 ga Høyesteretts ankeutvalg mulighet til å oppheve lagmannsrettens dom dersom det er klart at for eksempel foreligger en saksbehandlingsfeil eller at lagmannsretten har anvendt loven feil, sier Øie som også opplyser at om lag 10 dommer årlig heves på dette grunnlaget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette er anker som ikke reiser prinsipielle spørsmål, men som tidligere ville ha blitt fremmet for Høyesterett for å rette opp lagmannsrettens feil. Samlet sett ble 14 prosent av ankene over dom i straffesak i 2018 overprøvd enten i Høyesterett eller ved opphevelse i ankeutvalget.

Ankeutvalg siler saker

Hun understreker at Høyesteretts hovedoppgave er å arbeide for rettsavklaring og -utvikling, som en såkalt prejudikatdomstol. Det betyr at Høyesterett bare skal behandle saker som reiser prinsipielle spørsmål eller som det av andre grunner er særlig viktig å få avgjort i Høyesterett.

Et eget ankeutvalg bestående av tre høyesterettsdommere tar stilling til om kriteriene for å fremme som enkelte saken, er oppfylt.

– Opphevelsesadgangen i ankeutvalget gjør at det kan gripes fatt i klare feil ved lagmannsrettens dom uten at saken behøver å fremmes for Høyesterett, sier Øie.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne ordningen gjelder for anke over en dom, mens anker over kjennelser eller beslutninger – som blant annet kan gjelde saksgangen i lavere instanser, varetektsfengsling eller midlertidige avgjørelser – skal som hovedregel kun behandles skriftlig i ankeutvalget.

Få lagmannsdommer oppheves

Advokat John Christian Elden påpeker at Høyesterett har «en grunnleggende og viktig rolle i å kontrollere at lagmannsrettene følger korrekt saksbehandling». Han er ikke like sikker på at antallet anker over lagmannsrettsdommer, veier tungt.

– Det er svært få lagmannsrettsdommer som oppheves i ankeutvalget, så de påvirker neppe tallet i særlig grad, sier han.

Elden viser til at Høyesterett nylig avslo å behandle en anke i en av hans saker – det såkalte badekardrapet fra Kristiansand hvor klient hans fikk 21 års forvaring basert på bruk av provokasjon og undercoveragent.

– Dette var en sak både påtalemyndigheten og jeg så frem til å få lagt frem i full bredde for Høyesterett for å få noen klare retningslinjer tilbake, men som endte uten behandling selv om Høyesterett aldri har sagt noe om hvordan dette skal gjennomføres tidligere.