– Økosystemet i havet endrer seg
Tropiske arter kommer til Europa

– Vi vil se mindre av fiskene vi kjenner til, og vi vil se tropiske fisker ankomme som vi ikke visste om inntil nå, sa Clara Ulrich, en fiskeriforsker og assisterende direktør ved Det franske forskningsinstituttet for undersøkelse av havet, til AFP.

AFP melder om bestandforandringer i Atlanterhavet grunnet klimaendringer.

Makrellstørjen, eller blåfinnet tunfisk, gjør comeback i Nordsjøen. Og arter som sjøhest og avtrekkerfisk, som trives best i varme vann i tropiske strøk, har gjort sitt inntog i europeiske farvann.

Torsken derimot. Den blir det mindre å se av sørover i Europa, utenfor land som Spania og Frankrike, mens man vil se mer av den i nord. For eksempel i Skottland og Norge.

Det har også lenge blitt spekulert i om hvithai vil trekke nordover som følge av økende havtemperaturer.

Havforskningsinstitutt-forsker Øivind Bergh peker på at det er gjort observasjoner av hvithai i britiske farvann tidligere. Han ser ikke bort fra at den kan komme til Norge.

– Jeg kjenner ikke til observasjoner i norske farvann, men det er ikke noe som skulle tilsi at den ikke vil komme hos oss. Vi er nok helt i utkanten av dens temperaturregister ennå, så ikke vær alt for redd, sier Bergh til ABC Nyheter.

Les også:Forsker mener havet må redde oss: – Menneskeheten har neppe noe alternativ

– At økosystemer endrer seg er klart

På dagens europeiske middagsbord er vanlig fisk som torsk, rødspette og tunge og gjengangere. Men når klimaendringene kommer for fullt og leder til at havtemperaturene saktens øker, forflytter vanlige arter seg til kjøligere nordlige farvann.

Dette får potensielt store konsekvenser for fiskebestander, forbrukere og næring. Og europeere må kanskje venne seg til å ha tropisk akvariefisk på tallerkenen i fremtiden.

– Ja, det er en generell tendens at arter flytter seg nordover etterhvert som det blir varmere. Det er litt mer komplisert, fordi det er flere faktorer som må passe. Blant annet må det jo være mat tilgjengelig for fisken.

– Barentshavet kan være veldig næringsrikt med algeoppblomstringer sommerstid, men siden polarsirkelen ligger fast, vil fravær av lys om vinteren nødvendigvis hindre algeproduksjon, altså matproduksjon for fisken, sier Bergh.

Bergh bedyrer også viktigheten av havets pH-verdier, og hvilken effekt de har på livet i havet.

– Ikke glem havforsuring i dette bildet! Hvis havets surhet går for lavt kan enkelte viktige organismer bli hemmet av dette. Vi vet fint lite om hvilke, og hva slags effekter det kan få, men at økosystemet endrer seg er klart, påpeker forskeren.

– Få av oss som har noe mot størje!

Bergh fremhever at makrellstørjens tilbakekomst er en interessant sak.

– Den er tilbake i norske farvann nå. Den var her i en varmeperiode på sekstitallet også.

Han sier det henger sammen med en naturlig klimavariasjon kalt «den nordatlantiske multidekadiske oscillasjonen».

– Det er en naturlig «bølge» av svingende temperaturregime som vi kan følge langt tilbake i historien. Global oppvarming gjør antakelig at temperaturene nå svinger på et litt høyere nivå.

Endringer for oss som forbrukere er ikke nødvendigvis negative, ifølge Bergh.

– Det er vel få av oss som har noe mot størje!

– Arter som havabbor og piggvar vil kunne øke, ihvertfall i Sør-Norge. Vi har sett for oss at forholdene for oppdrett av disse fiskene vil bedres i Sør-Norge, mens de optimale forholdene for laks kan forskyves nordover. Det er mulig eller sannsynlig at norsk akvakultur vil kunne utnytte dette., og tilpasse seg, også ved å ta i bruk mer varmekjære arter. Så ja, vi vil nok måtte endre forbrukervanene våre, men akkurat dette er mer en mulighet enn et problem.

Les også:FN-rapport: Norske vintrer krymper og fisket trues av klimaendringer

Saken fortsetter under

– Et økt konfliktnivå

Og så er det alltids en risiko for at nye konflikter om kvoter på fisk vil oppstå i forbindelse med bestandforandringene.

Under den såkalte «makrellkrigen» som herjet som verst i årene 2010 til 2014, var Norge og EU dypt uenige med Island og Færøyene i fordelingen av makrellkvotene. Island og Færøyene hadde økt sine kvoter, og argumenterte med at makrellen hadde trukket lenger nord og inn i deres farvann grunnet økte havtemperaturer.

ABC Nyheter spør Bergh om nye konflikter over havressursene kan komme til å oppstå.

– Ja. Ressurser endrer og flytter seg. Mattilgang er kritisk viktig for menneskeheten, og i en situasjon der befolkningen øker og presset på mange matressurser øker tilsvarende, er det vanskelig å tenke seg noe annet enn et økt konfliktnivå. Det gjelder både på land og i sjø.

– Det er typisk at amerikanske militære myndigheter betrakter klimaendringer som et sikkerhetsproblem, også under Trumps administrasjon. Muligens på tross av presidentens meninger. FNs klimapanel antyder i sine seneste rapporter at de globale fiskeressursene kan gå noe ned, og at tilgangen på mat fra havet da blir ytterligere presset, sier Havforskningsinstituttets Øivind Bergh til ABC Nyheter.