– De kriminelle nærmest motiveres til å fortsette som før

Ungdomskriminaliteten økte med over 20 prosent i 2016
Ungdomskriminaliteten økte med over 20 prosent i 2016 Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Ungdomsverstingene blir ikke fengslet, politiet har ikke tro på eget arbeid mot verstingene og klarer ikke fristoppnåelse i sakene. Utfordringene med ungdomskriminalitet i Oslo er mange, advares det om i ny tilsynsrapport. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Avsnittet formidlet store utfordringer med å håndtere sitt ansvarsområde. Per i dag er saksinntaket større enn produksjonen, og situasjonen ble beskrevet som ikke-bærekraftig».

Slik lyder det i en tilsynsrapport fra Oslo Statsadvokatembeter etter en inspeksjon hos en spesialgruppe som jobber med ungdomskriminalitet hos Enhet Øst i Oslo politidistrikt.

Enheten jobber med saker som ofte gjelder grove ran og grov vold i ungdomsmiljøet i Oslo syd og øst.

«Under inspeksjonen fikk vi redegjørelser for omfattende kriminalitet og uorden på blant annet skole og i bomiljøene. Flere personer synes å ha en total mangel på respekt for lærere, politi og andre myndigheter. Det ble tegnet et alvorlig og utfordrende bilde av situasjonen».

Les også: Politiet slår alarm om voldelige ungdomsgjenger

Verstingene blir ikke varetektsfengslet

I rapporten kommer det frem at det er viktig å fjerne de mest kriminelle ungdommene fra nærmiljøet, men at det har vært vanskelig å få medhold i domstolene om varetektsfengsling og ubetinget fengsel.

Statsadvokat Olav Helge Thue var med på tilsynet i Oslo-politiet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Statsadvokat Olav Helge Thue var med på tilsynet i Oslo-politiet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

«Signaleffekten ved å fjerne de mest kriminelt belastede ungdommene fra nærmiljøet uteblir, samtidig som at de kriminelle og deres omgivelser nærmest motiveres til å fortsette som før fordi kriminaliteten begås uten reelle konsekvenser».

Det eksisterende reaksjonsspekteret synes ikke å ha effekt.

– Den direkte konsekvensen er at politiet føler de ikke har virkemidler som fungerer mot de aller verste ungdomskriminelle, sier statsadvokat Olav Helge Thue ved Oslo Statsadvokatembeter som ledet tilsynet 14. til 16. januar i år.

«Avsnittet uttrykte at de således ikke hadde tro på eget arbeid, for de kriminelle som i størst grad har behov for strafferettslig forfølgning», heter det i rapporten.

Når ungdomsstraff ikke fungerer

Det jobbes nå med flere mulige straffealternativer for å få bedre kontroll på «voldsverstingene» i miljøene.

– Noen av ungdommene har politiet et behov for å ha kontroll på. Dette gjelder særlig de med voldshistorikk. I utgangspunktet prøver man med barnevern eller ungdomstraff. Fungerer ikke det, er det lite politiet kan gjøre, sier han

Thue mener politiet opplever at de, overfor enkelte, ikke har tilstrekkelige virkemidler før den som begår kriminalitet fyller 18 år. Dette skyldes blant annet mangel på steder der de mest utagerende ungdommene kan plasseres med tvang og med trygge rammer.

– Politiet har bedt om opprettelse av flere plasser til ungdomsfengsler. Det er ett av flere alternativer det jobbes med, sier han.

Les også: Slår full alarm om gjeng-Oslo: – En ustabil situasjon

(Saken fortsetter under)

Flere av de verste ungdomskriminelle blir ikke varetektsfengslet eller får ubetinget fengsel.
Flere av de verste ungdomskriminelle blir ikke varetektsfengslet eller får ubetinget fengsel.

Når ikke fristen

Politi-enheten har også store utfordringer med fristoppnåelse i sakene. Ifølge loven skal spørsmålet om tiltale avgjøres innen seks uker etter at en ungdom under 18 år er å anse som mistenkt i en sak.

«Når det gjelder fristoppnåelsen var denne ikke overholdt i nær sagt alle de sakene vi gjennomgikk, og det er opplyst at avviket på fristoppnåelsen ved enheten er på 15 prosent. Årsaken til dette begrunnes med at sakene er alvorlige og tidkrevende å etterforske.», heter det i rapporten.

– Manglende fristoppnåelse er nok i første rekke et symptom på at etterforsknings- og påtalekapasiteten totalt sett ved enheten er vanskelig. Enheten kan naturligvis flytter enda mer av kapasiteten sin over fra andre etterforskningsavsnitt. Dette vil i så fall få konsekvenser for behandlingen av andre sakstyper enn ungdomssakene, sier han og fortsetter:

– Formålet med fristene er å sørge for at ungdomssakene blir behandlet raskt, slik at ungdom som mistenkes for straffbare forhold får en rask avgjørelse. Hvis dette ikke fungerer må man kunne karakterisere det som alvorlig.

Flere gjerningsmenn

I større grad enn tidligere begås de grove voldsepisodene i ungdomsmiljøene av flere personer. Sakene har ofte flere gjerningspersoner, samtidig som at hver enkelt gjerningsperson er anmeldt i andre sakskomplekser. Det byr på store problemer og kan forsinke etterforskningen.

I rapporten påpekes det at ungdomskriminalitet ikke er noe nytt.

«Vi har tidligere eksempler på det som startet som uroelementer i et nærmiljø ledet til kriminelle gjenger hvor medlemmene også begikk drap. Dagens problem synes større, mer uoversiktlig og mer alvorlig enn på lenge».

Kapasitetsproblemer

For første gang advares det fra Oslo statsadvokatembeter om kapasitetsproblemer i Oslo-politiet.

«Etter vår oppfatning er det særlig mangel på etterforskere og påtalejurister som er grunnen til at resultatoppnåelsen på disse områdene er for svake».

– Hvorfor stiller dere spørsmål rundt kapasitetsutfordringene akkurat nå?

– Det har vært en utvikling vi har sett over tid. Mange vil kanskje spørre seg hvordan dette kan ha seg når politiet får mer penger, samtidig som kriminaliteten går ned. Ser man på kriminalitetsutviklingen over tid er det en klar tendensen at de sakene som det blir mindre av er de sakene som krever minst arbeid fra politiets side, nemlig vinningskriminalitet og mindre narkotikasaker, mens det er en dramatisk økning i de sakene som krever mye mer arbeid fra politiets side.

Les også: Oslo-politiet oppsummerer 2018: Utfordringer med unge lovbrytere

(Saken fortsetter under)

I april i fjor rykket politiet ut til Vestli i Groruddalen skyting og bråk mellom ungdommer. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
I april i fjor rykket politiet ut til Vestli i Groruddalen skyting og bråk mellom ungdommer. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Familievold og tekniske bevis

Thue trekker frem fire grunner til kapasitetsutfordringene:

  • En betydelig økning av familievoldsaker, som er svært krevende å etterforske
  • Seksuelle overgrep har økt dramatisk. Dette innebærer blant annet at man at man må gjennomføre flere avhør av barn - som igjen er meget ressurskrevende
  • Voldssakene, særlig i Oslo, har endret seg. Nå begås volden i større grad av flere gjerningspersoner. Utviklingen gjør at politiet har en mye vanskeligere å jobbe med å avdekke hendelsesforløp
  • Antall databeslag har gått opp. Tekniske bevis fra mobiler og datamaskiner er gode bevis for politiet, men er ressurskrevende å finne, hente ut og ikke minst analysere.

– Disse fire tingene er viktige elementer som gjør at politiet ikke får mindre å gjøre selv om antallet saker går ned. Dette har for øvrig Politidirektoratet beregnet og belyst på en god måte i Kapasitetsundersøkelsen som ble publisert for en tid tilbake.

Personvernpolicy