Meny

Drakampen i Oslo-politiet: Politimesteren ble advart av sine egne, men lyttet ikke

Politimester Hans Sverre Sjøvold og leder for FEE Grete Lien Metlid har gjentatte ganger blitt advart om konsekvensene ved omorganiseringen i politiet.
Politiet kritiseres for å ha gitt kriminelle fritt spillerom i Oslos underverden etter politireformen. Internt har alarmklokkene gått for lengst og flere rutinerte politimenn advarte politimester Hans Sverre Sjøvold. 

Søndag 11. juni, 2017: Polititjenestemenn fra avdelingen Spesielle Operasjoner (SO), Oslo-politiets spydspiss mot de tyngste kriminelle miljøene i hovedstaden, rykker ut etter at Tollvesenet har gjort beslag av 39 kilo amfetamin i en polskregistrert bobil på passasjerskipet MS «Stena Saga».

Stoffet ligger skjult i et hulrom under et skap i bilen.

Tjenestemennene gjør seg klare for å prøve å få tak i mottakeren av stoffet. Men så skjer det som har skapt reaksjoner internt i politiet:

Patruljene får beskjed av ledelsen om at de kun skal arrestere de to mennene som satt i bilen og ikke forsøke å finne mottakerapparatet av stoffet, noe som tidligere har vært vanlig ved så store beslag.

Funnet av amfetaminen var det største beslaget av stoffet Tollvesenet gjorde i hele 2017.

Hendelsen beskrives internt i politiet som et eksempel på det som har gått galt i Oslo-politiet.

Les også:  Metlid frykter politidistriktene ribbes for kompetanse

Maktkamp i politiet

Her er historien om maktkampen i Oslo-politiet, hvor politimester Hans Sverre Sjøvold ble advart om at politiet ville miste grepet om de tunge kriminelle miljøene i Oslo etter politireformen, men nektet å lytte.

Politimester Hans Sverre Sjøvold. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Kriminalitetsbildet i Oslo øst og sørøst, inkludert gjengkriminalitet, er forverret de siste årene. Forrige helg publiserte VG en rekke saker, og avslørte hvordan Oslos største gjengtrussel Young Bloods, har vokst frem i ti år uten at politiet har klart å stoppe dem. Gjengmedlemmene i Young Bloods har også et tett samarbeid med albansk mafia i Norge og Sverige, får ABC Nyheter opplyst fra flere kilder.

Nå mener flere kritikere ABC Nyheter har vært i kontakt med at de - dessverre - har fått rett.

I en fersk tilsynsrapport fra Statsadvokaten er konklusjonen knusende: Politiet jobber reaktivt og egenproduksjonen av saker om organisert kriminalitet har gått ned grunnet enhetenes kapasitet og prioriteringer.

– Det er dette jeg fryktet, sier tidligere leder for Spesielle Operasjoner, Torstein Holand, til ABC Nyheter. 

Husker du denne saken? Politiet slår alarm om voldelige ungdomsgjenger

Flere var kritiske

Da det i 2016 ble kjent at Oslo-politiet skulle gjøre store endringer internt, med nedleggelse av Seksjon for organisert kriminalitet (Orgkrim) og Seksjon for spesielle operasjoner (SO), var flere polititopper kritiske til planen.

Det får ABC Nyheter bekrefter fra flere kilder.

Seksjonene skulle bli en del av en større enhet som fikk navnet «Felles enhet for etterretning og etterforskning» (FEE). Det er seksjonen i Oslo politidistrikt som etterforsker drap, alvorlige volds- og seksuallovbrudd, mistenkelige dødsfall, organisert kriminalitet, økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.

Erfarne politiveteraner fryktet at politiets fokus på gjengmiljøene og organisert kriminalitet i den nye store enheten skulle forvitre. 

Statsadvokaten: – Politiet sliter veldig

I tilsynsrapporten står det at Seksjon for etterforskning av organisert kriminalitet, som nå er underlagt FEE, nærmest utelukkende har blitt en reaktiv etterforskningsseksjon.

Statsadvokat Olav Helge Thue var med på tilsynet i Oslo-politiet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Politiet har lyst til å være i forkant, men det er klart at det i denne perioden er startet få egne saker. Starter man store saker, for eksempel narkotikasaker, må det settes av store ressurser over tid, kanskje over år. Når man gjør det, går det ut over andre ting. Vi tror og forventer at dette snart snur, men akkurat nå sliter politiet veldig, sier statsadvokat Olav Helge Thue til ABC Nyheter.

I rapporten står det videre at seksjonen er sentral i distriktets bekjempelse av gjengene, men at fokuset har snudd fra å gjelde bekjempelse av organisert kriminalitet, til å etterforske vold og sedelighetssaker. Det var akkurat det tidligere erfarne polititopper og Oslo Politiforening advarte mot.

– Hvorfor har det snudd?

– Vi tror det har sammenheng med at det har vært en økning av saker som gjelder voldtekt og familievold. Når man fokuserer på et område, går det ut over andre områder. Det har vært stor oppmerksomhet rundt at avhør av barn skal tas raskt og innen gitte frister. Disse avhørene har økt betydelig i antall og hvert avhør er svært ressurskrevende, sier Thue.

Les også:  Slår full alarm om gjeng-Oslo: – En ustabil situasjon

Pågripelser og ransakelser

I rapporten står det at politiets fristoppnåelse går på bekostning av etterforskning av mer kompliserte saker. Det trekkes spesielt frem saker som har forgreininger over landegrensene, slik man ofte ser i sakene knyttet til de tyngste kriminelle miljøene i hovedstaden.

Under tilsynet opplyste Spesielle operasjoner at de arbeider proaktivt med utfordringene i Oslo øst, men rapporten slår fast:

«Kapasiteten ved Seksjon for spesielle operasjoner brukes noe mer til å bistå ved pågripelser, ransakinger, mv., oppgaver som de fleste politipatruljer ofte ville ha kunnet gjennomføre. Om dette er et valg for å begrense seksjonens avdekking av nye saker som igjen vil utfordre enhetens etterforskningskapasitet har vi ikke fått noe klart svar på».

Les saken:  Wara om Oslo-gjengene: – Vi må være ærlige hvis vi skal løse problemet

Kilder: Politimesteren anklages for sololøp

Politimester i Oslo Hans Sverre Sjøvold, blir av flere kilder anklaget for å ha kjørt et sololøp, og nærmest ekskludere fagsjefgruppen og seksjonssjefsnivået i prosessen med Politireformen, valgte å ikke lytte til veteraner på feltet. 

Istedenfor bøyde han av for Politidirektoratets press om at alle politidistrikt skal se like ut. Målet med omleggingen var at politiet skulle organisere seg bedre, bygge opp større fagmiljøer og bruke ressursene mer effektivt.

Les politiets tilsvar lenger ned i saken!

Kilder ABC Nyheter har vært i kontakt med forteller at utfallet virket gitt på forhånd og at innspill ikke ble lyttet til. Flere var skeptiske til å legge ned spesialseksjoner i «en by hvor kriminalitetsbildet ikke kan sammenlignes med noen annen by i Norge».

Politimester Hans Sverre Sjøvold og John Roger Lund. Foto: Mads Fremstad/ABC Nyheter

Advarte i brev

I kulissene, før omorganiseringen i 2017, forsøkte flere polititopper i Oslo å få Sjøvold til å snu.

Før omleggingen skrev daværende lederen for Spesielle Operasjoner (SO), Torstein Holand, et brev til politimesteren. Han advarte mot omorganiseringen:

«Du kan lett få "æren" for å ha lagt ned bekjempelse av organisert og alvorlig kriminalitet i Oslo», skrev Holand i et brev til Sjøvold som ABC Nyheter har lest.

SO-sjefen slo fast at forslaget til omorganisering av Oslo politidistrikt vil være «en betydelig svekkelse av kampen mot organisert kriminalitet i Oslo». Fra å følge gjengene og de tyngste kriminelle miljøene tett daglig, fryktet motstanderne at man bare skulle rykke ut på hendelser og jobbe reaktivt.

Den pensjonerte polititoppen Torstein Holand var kritisk til omleggingen. Han fryktet en oppblomstring i det kriminelle gjengmiljøet i hovedstaden. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Holand og de andre motstanderne fryktet at politiets fokus på gjengmiljøene skulle forvitre.

«Men man kan tenke seg at gjengsituasjonen i Oslo kan eskalere og kamp om territorier følger som et resultat av dette. Jeg minner derfor om hvorledes situasjonen er i Sverige og Danmark», skrev han.

I brevet skrevet Holand at han fryktet at tjenestepersoner skulle si opp jobben som følge av omleggingen.

«De skjønner alvoret og mange er ikke særlig motiverte for tiden. Jeg antar at mange vil slutte og finne seg andre jobber. De føler at den jobben de har gjort de senere årene ikke er verdt noen ting - nærmest at man er "pissa på" (...). Alle som jobber på SO skjønner at de i prinsippet er nedlagt», skrev han.

ABC Nyheter er kjent med at flere personer har sluttet.

Det var Politiforum som først omtalte brevet.

Les saken: Bøhler: – Gjengene i Oslo må bekjempes

– Sterk kritikk

Til ABC Nyheter sier tidligere leder for Seksjon for organisert kriminalitet Einar Aas følgende:

– Det er ikke noen hemmelighet at jeg har vært betenkt over at det ikke lenger er en selvstendig seksjon med et ansvar for bekjempelse av organisert kriminalitet, sier han i en kort kommentar.

Aas mener omstruktureringen av Oslo-politiet var en tabbe.

Etter å ha lest tilsynsrapporten er Holand kritisk.

– Tilsynsrapporten kommer med ganske sterk kritikk. Det er dette jeg fryktet, sier Holand i en kort kommentar. Han viser ellers til brevet som ble sendt til politimesteren.

Einar Aas ledet Seksjon for organisert kriminalitet frem til 2017 Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Sjøvold beroliget ansatte

Kristin Aga, leder i Oslo politiforening, forteller til ABC Nyheter at de var skeptiske før omleggingen.

– Oslo Politiforening har vært tydelige på at vi er skeptiske til om det forebyggende aspektet vil kunne bli svekket i den nye organiseringen. Dette var en bekymring vi ytret på vegne av våre medlemmer da vi fremforhandlet det nye organisasjonskartet, sier leder Kristin Aga i Oslo politiforening til ABC Nyheter.

Da fikk hun forsikring fra politimester Sjøvold om at forebyggende ikke skulle svekkes.

Tillitsvalgt Kristin Aga melder av flere ansatte i Oslo-politiet er bekymret. Foto: Oslo Politiforening

Men:

– Vi får også i dag bekymringsmeldinger fra medlemmer på at de ser at man jobber mer reaktivt og mindre proaktivt i ny organisasjon. Når det er sagt er det viktig å formidle at ikke alle er enige i det. Det som er viktig er at den nye organisasjonen må få tid til å virke før man kan si noe tydelig om den nye organiseringen har svekket eller styrket evnen til å jobbe proaktivt. Ressurssituasjonen er en viktig faktor også her og det er uavhengig av ny organisering, sier Aga.

Flere kilder mener seksjonen for organisert kriminalitet i prinsippet er lagt ned. Det er ikke Aga enig i. 

– Seksjonen er lagt til en enhet med flere større fagmiljø. Dette vil på sikt kunne gi mange positive synergieffekter.

Les også:  Ap frykter politireformen gir kriminelle gjengledere spillerom

Metlid uenig i rapporten: – Det er ikke riktig

Leder for Felles enhet for etterretning og etterforskning, Grete Lien Metlid, er ikke enig i at tilsynsrapportens beskrivelse om bekjempelse av organisert kriminalitet er nedprioritert.

– Det er slettes ikke sånn at dette har stoppet opp og blitt prioritert bort til fordel for seksuallovbrudd eller andre saksfelt, sier hun til ABC Nyheter.

Metlid sier det var mange bekymringer og meninger om politireformen.

– Jeg hadde også mange meninger om dette. Så fikk vi et resultat. Noen sluttet, andre av oss gikk videre i den nye organisasjonen, som jeg for øvrig mener legger bedre til rette for å jobbe mer helhetlig og kunnskapsstyrt. Nå er jeg og mine ledere opptatt av å se fremover, og organisert kriminalitet er definitivt høyt prioritert.

Jan Bøhler uttalte seg onsdag kritisk om at organisert kriminalitet og kriminelle gjenger er fjernet fra regjeringen og Politidirektorates tildelingsbrev av budsjett til politidistriktene.

– Det betyr at det ikke lenger er et av de sentrale målene som politiet skal prioritere og rapportere om. I 2018-brevet er det etter alt som skjedde i 2017, fortsatt ikke nevnt, sa Bøhler til ABC Nyheter.

Metlid understreker at politiet siden starten av 2017 har hatt en målrettet innsats mot gjengen «Young Bloods» på Holmlia.

– De som nå går ut og kritiserer at for eksempel Spesielle Operasjoner bruker hovedtyngden sin på andre områder er i alle fall ikke veldig oppdaterte, det må jeg bare si, sier Metlid.

– Tilsynsrapporten viser at SO-ansatte brukes noe mer til å bistå ved pågripelser og ransakinger?

– De har alltid blitt brukt til dette når det gjelder gitte miljøer eller situasjoner som krever deres spisskompetanse. Det er ikke riktig at de brukes ukritisk på oppdrag de ikke gjorde tidligere. At vi bruker disse ressursene noen ganger på andre sakstyper enn bare mot organisert kriminalitet, det gjør vi, men hovedsakelig jobber de med bekjempelse av kriminelle nettverk, miljø og gjenger, sier hun.

Les også:  Sp-Klinge frykter et utrygt Oslo: – Denne utviklingen er hårreisende

Leder for Felles enhet for etterretning og etterforskning, Grete Lien Metlid. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Helt uenig i det

Metlid forteller at de har tatt ut en rekke våpen, hindret eskalering av konflikter og jobber for å forhindre etableringer av nye gjenger, i tillegg til å avdekke større narkotikasaker.

– Hadde Holand noe rett i sin spådom om gjengmiljøet?

– Jeg er uenig dersom det hevdes at omorganiseringen eller reformen er årsaken til utfordringene med gjenger og de kriminelle miljøene. Det er jeg helt uenig i. Den siste tiden har det vært mye fokus på en gjeng som har vokst frem over tid, og over flere år, sier hun.

FEE-sjefen sier at det også i gammel organisasjon ble gjort mye godt arbeid.

– Jeg og ledergruppa har veldig god tro på det vi står i nå og at vi vil bekjempe kriminelle miljøer og gjenger også i fremtiden. Men vi utfordres på kapasitet i politidistriktet, vi har mange prioriterte områder, kriminalitetsutfordringer og i tillegg hovedstadsoppgaver, så det blir veldig tøffe prioriteringer fremover, sier Metlid.

Februar: Politi-toppene avviser at de har for lite ressurser 

– Vi har nok ressurser til å sette inn god aktivitet her nå, vi kan ikke skylde på noe annet. Nå har vi også fått en god styrking fra regjering og storting, sa Sjøvold til ABC Nyheter i februar.

Han mente da at politiet ikke kan skylde på manglende ressurser etter at regjeringen har innvilget 30 millioner kroner til politiet for å øke innsatsen i området.

SE VIDEO: Sjøvold i februar: – Vi har nok ressurser

Onsdag gikk derimot Sjøvold ut i VG og ba om millionbevilgninger.

– Jeg har en ramme penger som jeg er forpliktet til å holde meg til. Og per dato er det en altfor liten ramme, sa Sjøvold.

Aga i Oslo Politiforening sier til ABC Nyheter at politiet drives fra skanse til skanse.

– Det er for lite ressurser til å gjøre alt. Det er mange øremerkinger. Når politiet hele tiden får øremerkinger og pålegg om hva som skal gjøres innenfor gitte frister vil det bety at vi må gjøre mindre av andre ting. Det er et sterkt ønske om at politikerne må være tydelige på hva vi kan gjøre mindre av når de pålegger oss å gjøre mer av noe annet, sier Aga til ABC Nyheter og legger til:

– Pengene strekker ikke til å gjøre alt og da må de også fortelle hva som er greit å gjøre mindre av. Opplevelsen er at hver gang media setter fokus på oppgaver som politiet må nedprioritere går det ikke lang tid før politikerne er ute og sier at det kan vi ikke nedprioritere det må vi gjøre. De må utfordres på hva som er greit at vi gjør mindre av, ikke bare bestandig kritisere for ting de mener vi burde gjort.

Hun stiller seg uforstående til uttalelsene til Sjøvold i februar:

– Det at politimesteren visstnok skal ha uttalt at vi har tilstrekkelig med ressurser vet jeg ikke stemmer, det er heller ikke noe som jeg kjenner meg igjen i hverken gjennom alle de tilbakemeldingene jeg får fra våre medlemmer, ei gjennom den dialogen jeg har med politimesteren.

Les også: Oslo-rektor advarer mot gjeng-kultur

– Vil få konsekvenser 

Visepolitimester Bjørn Vandvik sier i en kommentar til ABC Nyheter at det under reformen var ulike oppfatninger.

Vandvik svarer på vegne av Sjøvold som ikke har hatt anledning til å svare.

– Det var også svært erfarne og kompetente personer på samme fagområde som Holand som hadde andre synspunkter enn ham. Slik vil det være i en omfattende reformprosess. Ledelsen og fagforeningene ble gjennom forhandlingene om nytt politidistrikt, også enige om organiseringen av arbeidet mot organisert kriminalitet. Mer enn det ønsker jeg ikke å si til dette, sier han.

Ifølge Vandvik krever innsatsen mot de kriminelle gjengene mye ressurser.

– Vi har hele tiden vært åpne om at innsatsen i Oslo sør og øst krever stor innsats med mye ressurser og at vi trenger økonomisk styrking. Vi mottok vår endelige budsjettramme i mars. I vår etterfølgende interne budsjettprosess er det nå blitt tydeligere for oss at årets budsjett er svært stramt, sier han.

Visepolitimesteren forteller at de ikke bare utfordres med ressurser når det gjelder bekjempelse av organisert kriminalitet, men at den pressede situasjonen også får konsekvenser for hvordan de løser det daglige arbeidet.

– Det er viktig å forstå at den er så mye mer enn gjengutfordringene. Hovedstadsoppgavene sammen med samfunns- og kriminalitetsutviklingen og befolkningsveksten stiller økte krav til vårt bemanningsnivå. Vi er forpliktet til å forholde oss til den rammen vi er gitt. Samtidig må vi si fra om at det stramme budsjettet, medfører at vi må redusere en del aktivitet og at dette vil få konsekvenser for hvordan vi løser samfunnsoppdraget, sier han.

Visepolitimester Bjørn Vandvik. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Populært