Meny

Nasjonal sikkerhetsmyndighet får sterk kritikk av EOS-utvalget

EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer orienterte tirsdag lederen av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité Dag Terje Andersen og resten av komiteen om utvalgets årsrapport for 2017 som ble lagt fram tirsdag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer orienterte tirsdag lederen av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité Dag Terje Andersen og resten av komiteen om utvalgets årsrapport for 2017 som ble lagt fram tirsdag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har sterkt kritikkverdig krenket rettighetene til en klager under en prosess med sikkerhetsklarering, mener EOS-utvalget.

Selv om klagerens stilling ikke tilsa at det var noe reelt behov for sikkerhetsklarering, ble prosessen med å sikkerhetsklarere vedkommende gjennomført. Det førte til en urimelig stor belastning for vedkommende, heter det i årsrapporten fra Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget) som ble lagt fram tirsdag.

Klagen ble fremmet etter at vedkommende ikke ble sikkerhetsklarert. Gjennom utvalgets undersøkelser ble det avdekket at det ikke var behov for sikkerhetsklarering i det hele tatt.

Klareringsmyndigheten og NSM har «på en sterk og kritikkverdig måte krenket klagerens rettigheter», konkluderer EOS-utvalget.

Fikk negative følger

EOS-utvalget slår fast at prosessen med å sikkerhetsklarere klageren ble gjennomført uten lovgrunnlag.

– En avgjørelse i en sak om sikkerhetsklarering kan være avgjørende for en persons videre yrkeskarriere og livssituasjon. Av den grunn er det essensielt at disse sakene behandles på en rettssikker og rettferdig måte av klareringsmyndighetene, heter det på generelt grunnlag fra EOS-utvalget.

For klagerens del fastslår EOS-utvalget at klareringsprosessen har fått flere faktiske negative følger for klageren, både rent personlig, arbeidsmessig og økonomisk.

– Saken illustrerer at en klareringsavgjørelse kan være av avgjørende betydning for en persons livssituasjon og yrkeskarriere, fastslår kontrollutvalget for de hemmelige tjenestene.

SMK-kritikk

Også Statsministerens kontor (SMK) får kritikk i årsrapporten fra EOS-utvalget.

SMK får kritikk for flere saksbehandlingsfeil og manglende skriftlig dokumentasjon i forbindelse med behandlingen av en klareringssak. Saken gjaldt en person som fikk lavere klarering enn det det ble anmodet om.

Det er å anse som en negativ avgjørelse som innebærer at vedkommende har krav på skriftlig begrunnelse, klagerett og innsynsrett – noe som ikke ble fulgt opp.

Videre har EOS-utvalget merket seg at SMK i sitt svar til utvalget har vist til opplysninger fra sikkerhetssamtalen som ikke gjenfinnes i SMKs eget notat fra samtalen.

PST på overtid

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får kritikk for at de ved to tilfeller har utført overvåking lenger enn de hadde lov til. Begge tilfellene er meldt inn av PST til utvalget.

Ved ett tilfelle brukte PST skjult kameraovervåking i nær en måned lenger enn det retten hadde godkjent. «En alvorlig feil», konkluderer EOS-utvalget.

I et annet tilfelle ble 12 telefonsamtaler avlyttet gjennom to døgn etter at det ikke lenger var grunnlag for å drive kommunikasjonskontroll. «Det er uheldig», fastslår EOS-utvalget.

E-tjenesten

Også E-tjenesten får merknader fra EOS-utvalget. Et såkalt avvik gjaldt innhenting av tre samtaler fra en person som er bosatt i Norge, noe som ifølge E-tjenesten selv skyldtes en saksbehandlingsfeil.

I tillegg er E-tjenesten og EOS-utvalget enige om at det er behov for å klargjøre lovens definisjon av hva som er «norsk» – fordi E-tjenesten i noen tilfeller har ment at en person med norsk statsborgerskap likevel kan regnes som «ikke norsk».

E-tjenesten skal som hovedregel ikke overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske personer som oppholder seg på norsk territorium.

Populært