EOS-utvalget kritiserer hysj-tjenestene

EOS-utvalget kommer med sterk kritikk en rapport om  de hemmelige tjenestenes sikkerhetsklareringer. Utvalget ledes av Eldbjørg Løwer (bildet).
EOS-utvalget kommer med sterk kritikk en rapport om  de hemmelige tjenestenes sikkerhetsklareringer. Utvalget ledes av Eldbjørg Løwer (bildet). Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rettssikkerheten krenkes av ulike klareringsmyndigheter, konkluderer Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tirsdag avleverte EOS-utvalget en rapport hvor de hemmelige tjenestene er gjenstand for skarp kritikk.

– Vi har funnet flere kritikkverdige forhold som Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som fagmyndighet har et overordnet ansvar for, heter det i rapporten som Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) ved leder Eldbjørg Løwer tirsdag overleverte til stortingspresident Tone Trøen (H).

Utvalget har blant annet avdekket ubegrunnet forskjellsbehandling av saker som gjaldt klarering av personer med både norsk og et utenlandsk statsborgerskap.

Sikkerhetsklareringer

* Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er fagmyndighet for personellsikkerhet. NSM innhenter personkontrollopplysninger for samtlige klareringssaker i Norge.

* Fra nyttår ble sivile saker overtatt av nyopprettede Sivil klareringsmyndighet som ligger i Moss.

* Det er i dag to store klareringsmyndigheter: Sivil klareringsmyndighet i sivil sektor og FSA (Forsvarets sikkerhetsadministrasjon) i forsvarssektoren. I tillegg er EOS-tjenestene (PST, Etterretningstjenesten og NSM) klareringsmyndighet for egne ansatte.

* NSM er også klageinstans for klareringsvedtak fattet av andre klareringsmyndigheter.

* Klareringsprosessen består av personkontroll i sentrale registre, som straffesaksregisteret, PSTs registre, kredittinstitusjoner med mer, og vurdering av opplysninger den enkelte har gitt om seg selv. Det er NSM som foretar kontrollen. Resultatet blir oversendt til den som har klareringsmyndighet, som fatter beslutning om klarering skal gis eller ei.

* Ved avgjørelse skal det bare legges vekt på forhold som gjelder personens pålitelighet, lojalitet og sunne dømmekraft når det gjelder å håndtere sikkerhetsgradert informasjon.

* I tillegg vedtok Samferdselsdepartementet en forskriftsendring i 2016 som innebærer at Luftfartstilsynet kan stille krav om bakgrunnssjekk og akkreditering av dem som skal arbeide i sikkerhetsbegrensede områder på lufthavnene. Denne gjennomføres i samarbeid med politiet.

Kilder: NSM/Luftfartsverket

Man har avdekket forskjellsbehandling i seks konkrete tilfeller hos Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA). Sikkerhetsklarering er nødvendig for mange som jobber i Forsvaret, utenrikstjenesten og en del andre offentlige samt private virksomheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det siste året har det vært flere nyhetssaker om folk som har mistet klareringen – og dermed jobben – fordi de har fått seg en partner fra utlandet. Det er bakgrunnen for at EOS-utvalget på eget initiativ i 2016 besluttet å se nærmere på slike saker.

Så sent som i fjor fikk Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skarp kritikk fra EOS-utvalget for å ha krenket rettighetene til en person under sikkerhetsklareringsprosessen.

«Vi har funnet flere kritikkverdige forhold som Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som fagmyndighet har det overordnede ansvaret», heter det i en pressemelding fra utvalget.

Enkelte personer med tilknytning til et land ble nektet klarering, selv om andre personer med sammenlignbar tilknytning til det samme landet fikk klarering.

Så sent som i fjor fikk Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skarp kritikk fra EOS-utvalget for å ha krenket rettighetene til en person under sikkerhetsklareringsprosessen.