Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det er Kripos som håndterer bekymringsmeldingene om mulige nettovergrep knyttet til norske personer.
I 2017 mottok de hele seks ganger flere meldinger enn i 2015. Det viser tall ABC Nyheter har fått fra Kripos.
«I fjor mottok Kripos om lag 5300 bekymringsmeldinger fra forskjellige tjenestetilbydere», skriver seksjonsleder Laila Søndrol i Kripos i en epost.
Det er en eksplosiv økning fra tidligere år.
I en prosjektsøknad fra psykologspesialister fremkommer også antallet bekymringsmeldinger man mottok i 2016 og 2015:
Da fikk Kripos henholdsvis 1800 og 880 meldinger om mistenkt seksuell atferd mot barn på nettet. Det er en økning på 600 prosent på to år (pluss 4420 meldinger), og tre ganger fra året før (3500).
Om lag ti prosent av meldingene i fjor ble sendt videre til de aktuelle politidistriktene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Alle blir registrert og vurdert», skriver Søndrol og fortsetter:
«520 saker av alle varslingene i fjor ble av Kripos vurdert som kunne inneholde straffbare forhold eller bekymringsverdig atferd og videresendt politidistriktene».
At politiet ikke etterforsker flere saker, henger sammen med at enkelte meldinger sendes automatisk fra noen tjenesteleverandører, men som ikke er straffbare etter norsk lov.
Slike autogenererte varslinger fanger opp lovlige bilder. Seksjonslederen nevner også ett eksempel på en slik melding:
«Det kjente bildet fra Vietnam-krigen, hvor en naken jente med napalm på kroppen er fotografert, er ikke et seksualisert bilde – selv om det er et nakent barn».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Bekymringsmeldingene fra tjenesteleverandørene kan for eksempel identifisere IP-adressen som er benyttet, og dermed blir det også mulig å identifisere hvilken datamaskin det kan være snakk om.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Kripos etterforsker få av disse sakene selv, men i de sakene hvor vi mener det er grunnlag for videre etterforskning, vurderer vi informasjonen som er mottatt, identifiserer involverte personer og primært oversender dette til politidistriktet, enten som straffesaker, eller meldinger til politidistriktet for lokal håndtering og vurdering», skriver Søndrol.
Kripos har også gitt ut statistikk over antallet anmeldelser som da bygger på forhold som enten blir anmeldt til politiet eller som politiet selv anmelder.
Men mange lovbrudd aldri blir anmeldt.
Man regner med at kun 11 prosent av de som hadde vært utsatt for sexovergrep på nettet, går til anmeldelse. Likevel øker antallet anmeldelser for seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år.
Fra 2016 til 2017 økte antall anmeldelser fra 668 til 791 (opp 18,4 prosent), og det er de internettrelaterte sakene som står for økningen, fastslår Kripos i sin statistikk:
Artikkelen fortsetter under annonsen«Den reelle økningen i antall anmeldelser skyldes i all hovedsak saker der gjerningsmenn når mange ofre gjennom internett og det er ofte mange fornærmede i hver sak. Gjerningsmenn utnytter anonymiteten de opplever på internett. De kjenner arenaene på internett hvor barn og unge ferdes, de kjenner kommunikasjonsformen, og de flytter lettere grenser enn de ville gjort i den analoge verden. Barn og unge ser ofte ikke konsekvensene av deres adferd på internett og lar seg utnytte gjennom dette», lyder politiets analyse.
