Nordtun snur etter kritikk: – En midlertidig seier

Regjeringen snur og forlenger Statpeds skolelydbokordning etter bekymringer for at elever med dysleksi og andre lesevansker kunne bli stående uten nødvendige læremidler.

Dermed beholder elevene tilgangen til skolelydbøkene inntil videre. Fra skolestart høsten 2026 skulle tilbudet etter planen begrenses til elever som er blinde eller sterkt svaksynte.

Får klar tilbakemelding: – Et alvorlig tilbakeskritt

nyheter

– Jeg lytter til bekymringene som har kommet, og har bestemt at vi forlenger skolelydbokordningen inntil videre, slik at ingen elever risikerer å stå uten tilgang til nødvendige læremidler mens kommunene får på plass bedre løsninger, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) til ABC Nyheter.

Gode nyheter

Generalsekretær i Dysleksi Norge, Caroline Vigestad Solem, er glad for beslutningen.

– Jeg er kjempeglad for at ministeren har lyttet, tatt ansvar og snudd. Det betyr at elever med lesevansker kan gå skoleåret i møte med skolebøker som faktisk er tilgjengelige for dem, skriver Solem i en e-post til ABC Nyheter.

Hun håper nå at forlengelsen blir kommunisert tydelig til skolene og elevene.

– Vi må slippe å høre historier noen måneder fra nå om elever som likevel ikke har fått lydbøkene sine.

Skulle miste tilgangen

Statpeds skolelydbøker er digitale lærebøker kan høre teksten samtiidig som den vises på skjermen.

Lydbøkene er utviklet og spesielt tilrettelagt for blinde og sterkt svaksynte elever. Fram til nå har tilbudet imidlertid også omfattet elever med blant annet dysleksi, ADHD og andre vansker som gjør det vanskelig å lese.

Fra skolestart skulle disse elevene miste tilgangen. Ifølge Solem kunne rundt 10.000 elever med lesevansker ha blitt berørt av innstrammingen.

Dysleksi Norge reagerte kraftig da endringen ble kjent.

– Elever med dysleksi har problemer med å lese, ikke med å lære. Dette er elever som kan bli flinke på skolen hvis de får litt tilrettelegging, sa Solem til ABC Nyheter før regjeringens beslutning om å snu ble kjent.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Les også: Rekordmange har fått studieplass

Lesevansker kan bli lærevansker

Solem forklarte at dysleksi først og fremst gjør det vanskelig å avkode skrift, ikke å forstå selve fagstoffet. Dersom eleven ikke får teksten lest opp, kan lesevanskene likevel gjøre det vanskeligere å tilegne seg kunnskap og føre til at eleven blir hengende etter i fagene.

– Det vi risikerer er at elever som bare har lesevansker får lærevansker, sa hun først.

Planen var at elevene i større grad skulle bruke digitale læremidler med lydstøtte fra forlagene. Kommunene og skolene ville dermed få et større ansvar for å kjøpe inn egnede alternativer til elevene som mistet Statped-tilgangen.

Dysleksi Norge fryktet at dette kunne føre til større forskjeller i tilbudet.

– Det er åpenbart forskjeller mellom kommune og kommune og mellom skole og skole. Det er store forskjeller i kvaliteten på tilbudet som gis til skoleelever, sa Solem.

Organisasjonen ba derfor Nordtun gripe inn og sørge for at elever med dysleksi og andre lesevansker fortsatt fikk låne Statpeds bøker.

– Kari Nessa Nordtun må gå inn og si: «Dette stopper vi.» Hun må sørge for at skolelydbokordningen fortsatt er tilgjengelig for elever med dysleksi, sa Solem før regjeringens beslutning ble kjent.

Sikkerhetsnett

Solem understreker at Statpeds skolelydbøker ikke nødvendigvis er det beste alternativet for alle elever med lesevansker. Forlagene har de siste årene utviklet flere digitale læremidler som kan være bedre tilpasset enkelte elever.

Problemet er ifølge Dysleksi Norge at ikke alle lærebøker finnes i en slik utgave med lyd. Hun trekker blant annet fram matematikkbøker som et eksempel på lærebøker som kanskje ikke har like gode alternativer hos forlagene.

– Vi er positive til at skolene får penger til å kjøpe de beste lydbøkene på markedet. Men skolelydbokordningen er sikkerhetsnettet når en lærebok ikke finnes i en kommersiell utgave med lyd, eller når skolen ikke kjøper inn den tilgjengelige utgaven, sa Solem før regjeringens beslutning.

Før regjeringen snudde, begrunnet Statped den varslede innstrammingen med at etaten hadde fått et nytt og smalere mandat. Statped viste også til at utlånsløsningen trengte en teknisk oppgradering for å oppfylle krav til datasikkerhet og personvern.

Regjeringen vil gjøre endringer i læreplanene i flere fag

nyheter

Nå har altså regjeringen snudd, og innstrammingen for utlånsordningen inntreffer ikke med det første likevel.

Vil fortsatt ha andre løsninger

Forlengelsen betyr ikke at regjeringen anser Statpeds skolelydbøker som den beste langsiktige løsningen for elever med lesevansker.

– Statpeds skolelydbøker er i utgangspunktet utviklet for blinde og sterkt svaksynte elever, og vi mener at elever med dysleksi og lesevansker bør få løsninger som er bedre tilpasset deres behov, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en e-post til ABC Nyheter.

Utdanningsdirektoratet viser til at digitale læremidler fra forlagene de siste årene har blitt gode alternativer for elever med dysleksi og lesevansker. Direktoratet understreker samtidig at kommunene har ansvar for å sørge for at elevene får nødvendig utstyr, egnede læremidler og individuell tilrettelegging.

Regjeringen har i 2026 bevilget 140 millioner kroner til kommunene til innkjøp av læremidler. Kommunene kan bruke inntil ti prosent av de tildelte midlene på digitale versjoner av de samme fysiske læremidlene for elever med dysleksi og andre lesevansker.

Dysleksi Norge har kritisert at kommunene kan bruke inntil ti prosent av tilskuddet på digitale versjoner, samtidig som det ikke er fastsatt noen bestemt minstesats. I teorien kan en kommune dermed la være å bruke noe av pengene på slike læremidler, mener Solem.

Klar beskjed fra regjeringen: KI må ut av barneskolen

nyheter

Nordtun opplyser ikke hvor lenge Statped-ordningen skal forlenges, utover at den videreføres mens kommunene får på plass bedre løsninger.

– En midlertidig seier

Solem omtaler snuoperasjonen som en midlertidig seier.

– Det gir ro rundt skoleåret 2026/2027, men det er helt avgjørende å lande langsiktige løsninger. Elevene må kunne være trygge på at de får en skolehverdag som er godt nok tilrettelagt for dem for all overskuelig framtid, skriver hun.

Hun utelukker ikke at Statpeds ordning en dag kan bli overflødig, men mener flere forutsetninger må være oppfylt først.

– Det vil forutsette en digital skole der elevene har tilgang til digitale læremidler i alle fag, og at forlagene faktisk produserer læremidler i alle fag og alle utgivelser.

Solem mener utviklingen og den politiske saken mot mindre generell skjermbruk i skolen kan gjør det desto viktigere å avklare hvordan elever med lesevansker skal ivaretas.

– Det er helt avgjørende med en avklaring av hva den digitale skolen skal være, og hvordan elever med spesifikke lærevansker skal ivaretas på en troverdig og forsvarlig måte, avslutter Solem.