NHH-professor om etiske investeringer: – Må leve med litt dårlig samvittighet

«Informasjonen om bærekraft er ofte uklar, ufullstendig – og i verste fall villedende».

Slik oppsummerer Finanstilsynet sitt siste tilsyn av norske fondsforvaltere og verdipapirforetak.

Finanstilsynet har sendt forslag til endringer i offentliggjøringsforordningen (SFDR) til EU. Det ønsker både Finans Norge og Verdipapirfondenes forening (VFF) velkommen.

Men MDGs Arild Hermstad ønsker seg en fremtid hvor det er like enkelt å velge bærekraftige og etiske fond, som å kjøpe et svanemerket produkt i butikken. Det uttalte han til ABC Nyheter forrige uke.

Da har Trond Døskeland dårlige nyheter. Til ABC Nyheter kaller professoren ved Norges Handelshøyskole MDG-lederens drøm urealistisk, og sier vi bare må leve med litt dårlig samvittighet.

– Hva er «svanen» og hva er «kråka»? 

– Det høres fint ut, men det er ekstremt vanskelig i praksis. Hva er «svanen» og hva er «kråka»? spør Døskeland. 

– Poenget er at noen må definere hva som er «rett» og «galt». Det er vanskelig i et samfunn med ulike verdier og meninger.

Han peker på at våpen- og forsvarsindustrien tidligere var «fy-fy» for mange, men at mange nå mener vi må investere i den.

Og så har du oljefondet, som har vokst seg så stort på grunn av olje- og CO₂-utslipp, samtidig som Norge prøver å kutte utslipp.

– Vi lever alle med litt dårlig samvittighet. Hvis du som vegetarianer kjøper et fond med aksjer i et kjøttselskap, tror jeg ikke det gjør deg til en stor bidragsyter til dyreindustrien, sier han.

Derfor kan det være bedre å bli værende

Døskeland påpeker at det noen ganger ikke er dumt å investere i selskaper med «svak etisk profil».  

Noen ganger kan det nemlig være mer formålstjenlig å bli værende som eiere og prøve å påvirke innenfra, sier han, og peker på at dette er en kjent strategi oljefondet bruker.

– For småsparere kan det selvsagt være enklere å trekke seg ut. Men det er ikke sikkert det gir størst effekt. 

– Det kan være bedre at selskaper får KLP eller DNB som eiere. De stiller strenge krav, i motsetning til kjøpere som ikke bryr seg.

Tannkrem og fondssparing

stemmer

Mangfold over regulering

Døskeland mener det er viktig å ikke la frykten for å gjøre «feil» stå i veien for å spare.

– Kanskje får du større effekt ved å engasjere deg i organisasjoner eller påvirke politisk enn gjennom selve investeringen.

Døskeland er altså skeptisk til for mye regulering, og mener det vil være bedre å ha mangfold, slik at alle kan finne et produkt som passer dem.

– Markedet har ofte en egen evne til å tilpasse seg. Hvis mange veganere ønsker fond uten landbruk eller dyrehold, vil markedet trolig tilby det. Det er ikke sikkert vi klarer å regulere oss frem til slike løsninger.

Finanstilsynet finner mange feil

Men hva hjelper det hvis det er «umulig» for forbrukerne å forstå om fondene de er investert i faktisk er bærekraftige og etiske?

I et tematilsyn nylig fant Finanstilsynet flere feilmerkinger og tilfeller av «grønnvasking» i norske fond.

Blant annet så de flere tilfeller hvor fond hadde fått en «bærekraft-score», ofte illustrert med jordkloder.

Dette gir et inntrykk av at fondet faktisk bidrar positivt til miljø eller samfunn. Men det stemmer ikke nødvendigvis, forteller seksjonsleder i Finanstilsynet Britt Hellegjerde til ABC Nyheter.

– Ofte viser ratingen bare risikoen for lavere avkastning, kalt bærekraftsrisiko, sier hun.

Det handler altså ikke om hvor «grønt» fondet er, men om hvor mye penger det kan tape dersom verden endrer seg i en mer bærekraftig retning.

– Mange banker bruker riktignok begrepet «bærekraftsrisiko», men siden det er et ukjent uttrykk for de fleste, er det vanskelig for forbrukerne å forstå at dette er rating med motsatt perspektiv.

VFF: – Veien blir til mens man går

Direktør i VFF, Christian Henriksen, erkjenner overfor ABC Nyheter at det har vært krevende å følge regelverket.

De venter spent på det reviderte regelverket for SFDR, som de forventer at EU skal legge frem i siste kvartal i 2025.

– Det forventes at det i større grad vil ha ambisjon om å gi kortfattet og, forhåpentligvis, lett forståelig informasjon for forbrukere om bærekraftsforhold knyttet til investeringer i et finansielt produkt, sier Henriksen.

Henriksen legger også til at VFF er positiv til Finanstilsynets arbeid i denne saken.

– Bærekraft og bærekraftsrapportering er et område der veien blir til mens man går, og det er positivt at norske myndigheter bidrar til at veien blir best mulig.

NHH-professor: – Hvilket mål er «riktig»?

NHH-professor Døskeland mener hovedproblemet ligger i at bærekraft er vagt, vanskelig å kvantifisere, og langt mer komplekst enn avkastning og risiko.

Han trekker frem Norsk Hydro som eksempel.

– Norsk Hydro produserer aluminium. Det krever mye energi, og CO₂-avtrykket blir høyt. Ser du bare på utslipp, scorer det dårlig. Men metallet varer lenge, kan resirkuleres og har flere miljøfordeler. 

– Urimelig å forvente av småsparere

nyheter

– Da får du et helt annet bilde. Hvilket mål er «riktig»? spør han.

Professoren, som forsker på ansvarlige investeringer, mener dette er en trend. Samme selskap kan få helt ulik score avhengig av hvem som vurderer det.

– Det er nesten tilfeldig. Og da står vi igjen med det grunnleggende problemet: Vi har ikke én fasit. Hvis myndighetene skal regulere noe vi ikke engang klarer å måle skikkelig, blir det fort meningsløst, legger han til.

Han kaller dette et prinsipielt problem.

– Men det betyr ikke at det ikke er viktig – tvert imot. Det er nettopp de vanskelige problemene vi må forske på og utvikle løsninger for.