Narkobaronen Escobars usannsynlige og farlige arv skaper utfordringer

Nær elvebredden i Colombia stikker tre par grå ører og små øyne opp fra vannet. En flodhest hever det enorme hodet sitt og åpnet munnen, og viser et skarpt sett med tenner.

– Turister synes dette er søtt, men det er et tegn på aggresjon, sier båtføreren Romero til The Guardian.

Vanligvis hører det store semi-akvatiske pattedyret hjemme i Afrika sør for Sahara. Nå blir de stadig mer vanlig å finne dem i Colombias elver, dammer, sumper, innsjøer, skoger og veier.

Opphavet til den colombianske flodhesten er en usannsynlig arv fra Pablo Escobar, den beryktede narkobaronen fra Medellín. For flere tiår siden brukte Escobar en del av sin enorme formue til å samle et menasjeri av eksotiske dyr, som elefanter, giraffer, sebraer, strutser og kenguruer, på sin hacienda, det spanske ordet på herregård.

Etterlatt i forfall

Etter hans død i 1993, da Escobar ble drept av colombiansk politi, raste lokalbefolkningen over eiendommen i jakten på antatte penger og våpen.

Haciendaen ble etterlatt i forfall.

I 1998 tok regjeringen beslag i eiendommen og flyttet de fleste dyrene til nasjonale dyreparker. Men flere flodhester – de fleste kilder sier tre hunner og en hann – ble ansett som for farlige til å flyttes. Og det var slik Colombias nåværende problem begynte.

Flodhestene formerte seg raskt. Når de når moden alder, kan hunnflodhester føde en kalv hver 18. måned. Dermed kan de føde 25 ganger i løpet av en levetid på 40 til 50 år.

Hanner som ble utstøtt av den dominerende hannen migrerte til andre områder, startet sine egne flokker og tok over nytt territorium. I dag vet ingen nøyaktig hvor mange flodhester som lever i Magdalena, et område på omtrent 260.000 kvadratkilometer og hjem for to tredjedeler av Colombias befolkning.

Ved slutten av 2023 var det offisielle antallet 169. David Echeverri López, sjef for Biodiversity Management Office i Cornare, en regional miljøbyrå, sier det kan være 200.

Komisk om det ikke var så farlig

Colombianske biologer har nylig spådd at hvis ikke noe gjøres for å kontrollere formeringen, vil bestanden vokse til 1400 innen 2040. Flodhestene vil bruke Magdalena-elven som hovedrute for sin ekspansjon, sier Francisco Sánchez, fra byen Puerto Triunfo, nær Escobars hacienda, og helt til havet. Han beskriver situasjonen som «fullstendig ute av kontroll».

At disse dyrene tusler rundt i Sør-Amerikas hjerte om natten ned rurale stier, stirrende inn i billysene til jeeper og motorsykler, kunne vært komisk om det ikke var så farlig. I Afrika antas flodhester å drepe omkring 500 mennesker i året, noe som gjør dem til et av de farligste dyrene for mennesker.

Foreløpig har det vært få voldelige møter med de enorme dyrene, men utviklingen gå i feil retning. Dyrene har angrepet bønder og ødelagt avlinger. I fjor ble en flodhest drept da den krysset en motorvei.

Dette skjedde kort tid etter at en flodhest spankulerte inn på en skolegård, og sendte skremte lærere og barn løpende for å søke dekning. Dyret spiste frukt som hadde falt fra trærne før det trasket videre. Selv om ingen ble skadet, ble hendelsen bredt dekket i colombiansk media.

Dermed øker presset på myndighetene.

Ni kg avføring

Farene er ikke begrenset til mennesker. Colombianske forskere slår alarm om virkningen på regionens økosystem. En enkelt flodhest produserer opptil ni kg avføring om dagen. I Afrika har avføringen lenge gitt næring til fiskebestander i elver og innsjøer. De siste årene har avføringen derimot samlet seg til giftige nivåer i stillestående dammer. Bakgrunnen er vanningssystemer og tørke.

Eksperter frykter at det samme kan skje i Colombia. En av dem er Rebecca Lewison, økolog ved San Diego State University’s Coastal and Marine Institute.

– Colombia har stort biologisk mangfold, og dette er ikke et økosystem som har utviklet seg for å støtte en mega-gresseter, sier hun.

For å håndtere situasjonen har lokale myndigheter iverksatt et kontroversielt steriliseringstiltak. Dette innebærer kirurgisk kastrering. Dette er medisinsk komplisert, kostbar og noen ganger farlig for flodhestene, samt for de som utfører den.

Til nå er syv flodhester blitt sterilisert, men det anslås at 40 dyr i året må gjennom inngrepet for å få kontroll over bestanden.

Fortsatt en stor utfordring

Escobars dyrehold var imponerende og omfattende: 15 bøfler, seks giraffer, to sebraer og tre elefanter, pluss en rekke eksotiske fugler og pattedyr. Flodhestene var en del av en større plan for å bygge en dyrehage for familien hans og for besøkende. De ble fraktet inn via fly og båt fra Afrika, og selv om Escobar hadde råd til å kjøpe dem, fikk han dem billig, fordi han ikke nødvendigvis var interessert i de mest etablerte artene.

I løpet av årene har flodhestene tilpasset seg sin nye verden, og til tross for tiltak for å begrense skade, utgjør de fortsatt en utfordring.

For å løse dette problemet vurderes ulike metoder, inkludert flytting eller avlivning som siste utvei. Det er uenighet om den beste tilnærmingen. Noen ser flodhestene som en del av nasjonal arv og en potensiell turistattraksjon, mens andre mener det er viktig å minimere skade på mennesker og økosystemet.

Forskere prøver nå å finne bærekraftige løsninger ved å kombinere vitenskap og lokal kunnskap. Sterilisering kan være et skritt i riktig retning, men må suppleres med kontinuerlig overvåkning og samarbeid med lokalbefolkningen for å sikre at flodhestene ikke sprer seg ytterligere.