Narko-rus nesten like vanlig som alkohol

Rapporter viser at cannabis og kokain nå er blant de vanligste stoffene i blodprøver fra bilførere som er mistenkt for ruspåvirket kjøring i Norge.

Cannabis, amfetamin og kokain gir utslag på en høy andel av politiets kontroller.
Svein-Erik Hole Ansvarlig redaktør
Publisert Sist oppdatert

 

– Snittalderen på dem vi tar i kontroller er 30-40 år, og de har en høy promille, gjerne på 1-1,5. Flere av dem har et rusproblem og blir tatt flere ganger i løpet av en treårsperiode, kommenterer assisterende sjef for utrykningspolitiet Roar Skjelbred Larsen overfor ABC Nyheter.

Rapporten «Ruspåvirket kjøring 2024; Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring» fra Oslo universitetssykehus bygger på 9.091 saker der politiet sendte inn blodprøver fra bilførere mistenkt for ruspåvirkning i 2024. 

I 7.900 av sakene ble det gjort utvidet analyse – alkohol og nær 60 andre rusmidler og legemidler. I 89 prosent av disse prøvene ble det påvist minst ett rusmiddel.

Alkohol (etanol), cannabis (THC)  og amfetamin er stoffene som går igjen oftest. 

Kombinasjonsrus

THC ble påvist i 3.195 saker, noe som tilsvarer 40 prosent av de utvidede analysene. (Met)amfetamin ble påvist i 2.619 saker, 33 prosent av prøvene.

Kokain – enten som selve stoffet eller som omdanningsstoffet benzoylecgonin – ble funnet i 1.230 saker, tilsvarende 16 prosent av sakene med utvidet analyse. Dermed er kokain nå blant de fem mest påviste stoffene. 

I gjennomsnitt ble det påvist 1,7 psykoaktive stoffer per blodprøve, noe som betyr at mange mistenkte ruspåvirkede førere kjører med en kombinasjon av rusmidler i kroppen.

Kokain: Mye mer utbredt enn før

Assisterende sjef for utrykningspolitiet, Roar S. Larsen.

I kapittelet om kokain beskriver Oslo universitetssykehus en tydelig utvikling over tid. Nivået ligger klart høyere enn for ti år siden. Denne utviklingen samsvarer med Kripos’ økning i kokainbeslag.

– Neste år kommer en ny veikant-undersøkelse. Det blir spennende å se i hvilken grad økt bruk av kokain i samfunnet reflekteres når politiet gjør tilfeldige kontroller, sier Roar S. Larsen til ABC Nyheter.

OUS peker også på en geografisk endring: For ti år siden dukket kokain bare opp i blodprøver fra et fåtall politidistrikter. I 2024 påvises stoffet i prøver fra nesten alle politidistrikter, med Finnmark som eneste unntak. Kokain har dermed gått fra å være et relativt marginalt fenomen til å være en etablert del av ruspåvirket kjøring over store deler av landet.

– Hvordan er adferdselen annerledes hos dem som er ruset på narkotika fra dem som har drukket alkohol?

– Mye er felles for alkohol, cannabis og sovemedisin: Det medfører sløvhet, vingling og et svekket reaksjonsmønster. Kokain og amfetamin er kraftig sentralstimulerende stoff som kan gi økt risikovilje, irritabilitet og i noen tilfeller angst og hallusinasjoner – egenskaper som i kombinasjon med bilkjøring øker sannsynligheten for farlige situasjoner og alvorlige ulykker, sier Larsen.

Cannabis: Flere har bare THC i blodet

Cannabis fremstår som et kjerneproblem i de norske ruspåvirkningssakene. Med en andel på rundt 40  prosent er cannabis bare like bak alkohol i omfang.

Utviklingen i hvordan cannabis brukes, er også tydelig. OUS viser at andelen THC-saker der THC er det eneste påviste stoffet, øker markant:

  • I 2016 var THC alene påvist i 16 prosent av sakene med THC.

  • I 2017 var andelen oppe i 37 prosent.

  • I 2024 gjaldt dette 45 prosent av THC-sakene.

Det betyr at en stadig større del av bilførerne som tas med cannabis i blodet, kun har cannabis – ikke en blanding av flere stoffer. 

Mer narko i tilfeldig kontroll

Dette er straffenivåene for kjøring i rus

I Norge er det felles modell for alkohol, narkotika og en rekke trafikkfarlige legemidler: Stoffene har faste grenser som tilsvarer tre promillenivåer for alkohol – 0,2, 0,5 og 1,2.

Nedre grense. På dette nivået er kjøring alltid straffbar. Vanlig reaksjon er bot, og tap av førerrett vurderes konkret (mer sannsynlig ved ulykke, farlig kjøring eller gjentakelse). For alkohol er grensen 0,2 promille. For THC er den laveste grensen 0,004 μmol/L, tilsvarende 0,2 i promille.

Mellom- og øvre grenser. Over «0,5-nivået» går man normalt over i bot + betinget fengsel og tap av førerrett i om lag 1–2 år. 

Over «1,2-nivået». Her regnes lovbruddet som grovt, og hovedregelen er ubetinget fengsel, høy bot og lengre tap av førerrett (minst 2 år). For stoffene som er regulert, er grensene satt slik at de gir tilsvarende straffenivå som promillekjøring på samme trinn.

Mens rapporten fra 2024 handler om bilførere som allerede er mistenkt av politiet, gir en eldre veikantundersøkelse et glimt inn i normaltrafikken. I rapporten «Bruk av alkohol, andre rusmidler og trafikkfarlige legemidler blant motorvognførere i normal veitrafikk på Østlandet i 2016–17», ble spyttprøver fra 5.034 førere analysert etter tilfeldige kontroller på Østlandet.

Den vektede forekomsten var 0,2 prosent med alkohol over promillegrensen 0,2, 3,0 prosent med trafikkfarlige legemidler og 1,7 prosent med illegale rusmidler. Blant de illegale stoffene var THC mest utbredt, påvist hos 1,3 prosent av førerne. Zopiklon var det vanligste legemiddelet.

– Selv om rusen i samfunnet er mer spredt gjennom uka enn før, blant annet ved at nordmenn har inntatt kontinentale drikkevaner, tar politiet fortsatt flest ruspåvirkede sjåfører natt til lørdag og natt til søndag, sier Larsen.

Danmark: Unge kjører i cannabis-rus

Også i Danmark peker ferske tall mot cannabis som et hovedproblem i trafikken. Rådet for Sikker Trafik fikk i 2025 gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse blant 2.488 bilførere i alderen 17–24 år, utført av analysebyrået Wilke. Resultatene er gjengitt blant annet hos lokalavisen Kattegat.

Her svarer 5 prosent av de unge at de det siste året har kjørt bil påvirket av ulovlige stoffer eller sterke medisiner. Rundt 3 prosent av alle spurte innrømmer å ha kjørt i cannabis-rus. Det tilsvarer om lag 10.000 unge bilførere på landsbasis. I tillegg sier 10 prosent at de har vært passasjer i bil der de visste eller mistenkte at sjåføren hadde brukt narkotika.

– En forskjell fra Danmark til Norge, er at danskene registrerer alle spor etter THC, mens vi Norge har en straffbargrense på 0,004 mikromol per liter, som tilsvarer 0,2 i promille, kommenterer  Roar S. Larsen.

Høy fart og rus i dødsulykkene

Et ferskt norsk bakteppe for både cannabis- og kokainfunnene er Statens vegvesens temaanalyse av dødsulykker, som ABC Nyheter har omtalt.

Analysen bygger på dybdeanalyser av dødsulykker i perioden 2013–2023 og politirapporterte personskadeulykker helt tilbake til 1983, med særlig fokus på førere mellom 16 og 24 år. Vegvesenet finner at menn står bak 82 prosent av dødsulykkene der bilføreren er ansvarlig, og at 92 prosent av ansvarlige førere i aldersgruppen 18–19 år er menn.

Rapporten beskriver et tydelig mønster av høyrisikoatferd: Svært høy fart, farlige forbikjøringer, kort avstand til bilen foran, manglende beltebruk, kjøring uten førerkort og bruk av mobiltelefon. Rus går igjen i mange av ulykkene. I de 13 mest ekstreme fartsulykkene, med hastigheter mellom 120 og 160 km/t, var flertallet av førerne 18–19 år, ulykkene skjedde ofte på kvelds- og nattestid, ruspåvirkningen var ofte betydelig med promille over 1,0, og rundt 60 prosent av bilene var over 15 år gamle.

up rus samferdsel trafikk