Myggen – verdens farligste dyr

Mygg står for 17 prosent av alle smittsomme sykdommer i verden, inkludert malaria, dengue, gulfeber, chikungunya og zika.

Og etter hvert som verden blir varmere på grunn av menneskeskapte klimaendringer, sprer myggene seg til nye områder – som Europa og kanskje etter hvert Norge. Det kan gi flere helseutfordringer i årene som kommer.

Spørsmålet forskere og myndigheter stiller seg, er hvordan vi kan bekjempe myggtrusselen. Og ikke alle mygg er våre farlige fiender, selv om de kanskje kan være plagsomme.

Fem arter

Av rundt 3500 myggarter er det bare omkring 100 som stikker mennesker.

– Og bare fem arter står for omtrent 95 prosent av alle smittetilfeller hos mennesker, forteller Hilary Ranson, vektorbiolog ved Liverpool School of Tropical Medicine, til nyhetsbyrået AFP.

«Kan trenge inn i hjernen og skape betennelse»

livsstil

Spørsmålet som forskere nå stiller seg, er om det finnes en trygg måte å utrydde denne gruppen mygg på – og eventuelt hvor skadelig det være for miljøet og det biologiske mangfoldet.

Ranson heller til at tapet av fem myggarter kan tolereres med tanke på de store skadene disse myggene påfører verden, fra høye dødstall til ødeleggende økonomiske konsekvenser.

Begrenset skade?

– De fem sykdomsspredende myggartene har utviklet seg til å være svært nært knyttet til mennesker, blant annet ved å livnære seg på og formere seg i nærheten av oss, forklarer Ranson.

Nå kan du snart slippe sprøyta

livsstil

Hun mener derfor at utryddelse av dem trolig ikke ville få stor innvirkning på det bredere økosystemet – og at andre, genetisk like, men mindre dødelige mygg raskt ville fylle det økologiske tomrommet etter dem.

Vet for lite

Entomolog Dan Peach ved University of Georgia, er i stor grad enig med Ranson, men understreker at det trengs mer informasjon, og at vi per i dag ikke vet nok om dette.

– Mygg frakter næringsstoffer fra vannmiljøene der larvene lever, til andre områder, og de er mat for insekter, fisk og andre dyr, sier han.

Over 100 land har sagt ja – innfører avgift

livsstil

De pollinerer også planter, men det kan variere fra art til art, og dette har vi ikke god nok kunnskap om, legger Peach til.

Ranson erkjenner at det er et etisk spørsmål. Menneskeheten utrydder et enormt antall arter – både tilsiktet og utilsiktet.

Gendrift

En ny metode for å få kontroll på myggbestanden, er gendrift. Den går ut på å endre genene til dyr, slik at de gir en bestemt egenskap videre til avkommet.

Da forskere endret hunner av malariasmittende Anopheles gambiae-mygg slik at de ikke kunne få avkom, døde hele bestanden i laboratoriet ut på bare noen få generasjoner.

Det ideelle forskningssamarbeidet Target Malaria, finansiert av Gates Foundation, har testet denne teknologien i flere afrikanske land.

Denne teknologien kan stoppe bakterier før de sprer seg

livsstil

Men arbeidet fikk et alvorlig tilbakeslag i fjor da Burkina Fasos militærstyrte regjering avsluttet testingen i landet. Arbeidet ble kritisert av sivilsamfunnsgrupper, blant annet som følge av kampanjer med desinformasjon.

Kan bli ufarlig

En annen strategi går ut på å smitte Aedes aegypti-mygg med bakterien Wolbachia. Dette kan enten få bestanden til å kollapse – eller redusere evnen dens til å overføre denguevirus til mennesker.

Metoden kan altså gjøre at myggen blir ufarlig for oss.

Legen skulle bare på ferie

nyheter

Da sterile mygg smittet med Wolbachia ble sluppet løs i den brasilianske byen Niteroi, falt antallet denguetilfeller med 89 prosent, viste forskning i fjor.

– Over 16 millioner mennesker i 15 land er nå beskyttet av disse myggene, uten negative følger, forteller Scott O'Neill, grunnlegger av World Mosquito Program, til AFP.

Ny testing

Et annet prosjekt, kalt Transmission Zero, tester ut gendrift-teknologi for å hindre at Anopheles gambiae-mygg sprer malaria.

Laboratorieforskningen, som ble publisert i tidsskriftet Nature i fjor høst, viste at forskerne har kommet nærmere målet. Teamet planlegger å starte testing i et land i 2030.

– Tilbakeslaget i Burkina Faso viser at disse prosjektene må ha politisk støtte og oppslutning fra landene der de testes, understreker studieforfatteren Dickson Wilson Lwetoijera fra Ifakara Health Institute i Tanzania til AFP.

Behandling og diagnose

Ranson understreker imidlertid at det er ingen løsning bare å satse på en teknologisk mirakelkur. Hun etterlyser også mer tradisjonelle strategier for å bekjempe sykdommene.

– Folk i sykdomsrammede land må få bedre tilgang til behandling, diagnose, bedre boliger og bedre vaksiner, sier hun.

Humanitære organisasjoner har gjentatte ganger advart mot omfattende kutt i bistand fra vestlige land det siste året. Kuttene truer kampen mot de fleste myggbårne sykdommene.