Nyheter

Milepæl for Mars-veteranen

Curiosity skulle i første omgang utforske Mars i knappe to år. Over 14 år senere sender roboten fortsatt nye bilder og målinger hjem.

Mars-rover med robotarm på steinete, støvete slette under lys himmel.
Marsroverens oppdrag har vist seg å vare langt lenger enn opprinnelig planlagt.
Publisert

NASAs rullende laboratorium har nådd en viktig milepæl: 5000 marsdøgn på den røde planeten.

Curiosity landet i Gale-krateret 6. august 2012. Det opprinnelige hovedoppdraget varte i 23 måneder. Siden har roboten fortsatt å undersøke steiner og lete etter svar på hvordan Mars en gang så ut.

Et marsdøgn, kalt en «sol», varer omtrent 24 timer og 39 minutter. Jubileet tilsvarer derfor rundt 5137 jorddøgn – litt over 14 år, ifølge NASAs oppdragsblogg.

Les også: Kinesiske satellittbilder kobles til dødelig angrep

Sendte et «postkort» hjem

For å markere bragden har NASA laget et panoramabilde fra robotens kameraer.

Bildet viser et øde, steinete landskap, deler av roboten og hjulsporene som strekker seg bakover. I det fjerne skimtes kanten av Gale-krateret.

Fartøy ved islagt hav med snødekte fjell og kystlandskap i bakgrunnen.
«Postkort» fra Mars.

Panoramaet er satt sammen av opptak fra morgenen 30. august og ettermiddagen 2. september. Kameraene fotograferer i svart-hvitt. Blått og gult er lagt til etterpå som en kunstnerisk gjengivelse av morgen- og ettermiddagsbildene.

Har klatret tusen høydemeter

Curiosity utforsker de nedre skråningene av Mount Sharp, et rundt fem kilometer høyt fjell inne i krateret.

Rundt jubileet passerte roboten også en annen milepæl: Den hadde klatret mer enn 1000 høydemeter fra landingsstedet. Nå undersøker forskerne blant annet en vindformet sandrygg med kallenavnet «Chocolatal», der kornstørrelse og lagdeling kan gi mer kunnskap om hvordan vinden former Mars-overflaten.

Det store spørsmålet bak oppdraget er om Mars tidligere hadde forhold som kunne støtte mikroorganismer.

Tidlig i oppdraget fant Curiosity kjemiske og mineralogiske spor etter slike miljøer, skriver NASA. Dette er tegn på at planeten kan ha vært beboelig, men ikke bevis på at liv faktisk har eksistert der.

Så gjenstår det å se om den rullende roveren har 5000 Marsdøgn til i seg.