MDG om funn fra andre verdenskrig: – En dyster påminnelse

– Dette gir oss en dyster påminnelse om at miljøgifter aldri blir borte. At noe som ble dumpet for 70 år siden dukker opp i fisk og reker nå, er rett og slett skremmende, sier Arild Hermstad, nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Tidligere denne uka skrev ABC Nyheter at det er blitt funnet spor av kjemiske stridsmidler fra andre verdenskrig i saltvannsfisken slimål.

Etter andre verdenskrig ga norske myndigheter tillatelse til dumping av skip med kjemiske stridsmidler i Skagerrak.

Tidligere i sommer ble det funnet spor av kjemiske våpen i svenske reker. Disse funnene ble også gjort i Skagerrak, og sporene stammet fra dumpingen etter andre verdenskrig.

– Havet er ikke en søppeldynge

Hermstad sier at det er klart dette påvirker livet i havet, og dermed vårt eget livsgrunnlag og næringsgrunnlag.

– Dessverre er det forsket alt for lite på miljøgifter, og vi har for lite kunnskap om hvordan de forskjellige stoffene påvirker hverandre. Derfor har vi foreslått å sette av langt mer penger til forskning på økosystemer i havet. Samtidig trenger man ikke all verdens forskning for å forstå at havet ikke er en søppeldynge man bare kan kaste hva man vil i, sier han.

Mellom 137.000 og 160.000 tonn kjemisk ammunisjon ble dumpet i Skagerrak.

– Ukloke miljøvalg som tas av regjeringen i dag, vil fort bli en kraftig baksmell for kommende generasjoner. Tidligere i år engasjerte vi oss i saken om boligene som ble bygget på gamle søppeldeponier, som er nok et eksempel på hvordan lite gjennomtenkt dumping av avfall kan få store konsekvenser, påpeker MDG-politikeren.

– Utgjør en fare for mennesker

I en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) skriver instituttets forskere at fiskere har blitt forgiftet som følge av at ammunisjonen har begynt å lekke.

«I årene etter andre verdenskrig har man observert at kjemiske stridsmidler har begynt å lekke ut fra ammunisjonen, og fiskere i andre deler av verden har fått disse stoffene i fiskegarnet og blitt alvorlig forgiftet».

– Dumpingsplassen i Skagerrak er en av mange «hotspots» med forurensning i norske farvann som utgjør en fare for mennesker og en belastning for livet i havet, sier Sigurd Enge, rådgiver på marine spørsmål i miljøstiftelsen Bellona, til ABC Nyheter.

Undersøkelser i Skagerrak i tiden etter dumpingen, viser blant annet funn av sennepsgass.

– Sennepsgass er en sterkt etsende klorbasert kjemisk stridsgass som lett trenger inn i kroppen gjennom slimhinner og huden. Den er giftig kun ved kontakt eller når den opptrer i gassform. Sennepsgass akkumuleres ikke i næringskjeden. Risikoen er først og fremst for fiskere som kan få beholdere med sennepsgass i fiskeredskapen og for fisk og andre levende organismer lokalt i området, sier Enge.

Stridsmidlene som ble dumpet i Skagerrak

• Kloracetofenon

• Difenylklorarsin

• Difenylcyanoarsin

• Adamsitt

• Arsenolje

• Fosgen

• Sennepsgass

• Nitrogensennepsgass

• Tabun

• Sarin

• Cyanogen klorid

• Excelsior (arsenforbindelse)

• N-stoff/Klortrifluorid

(Kilde: Forsvarets forskningsinstitutt)

Les også:Bombe fra andre verdenskrig sprengt i Finnmark

– Forventer at myndighetene fortsetter med overvåkning

Jan-Erik Indrestrand, informasjonsleder i Norges Fiskarlag, mener det er flott og nødvendig at norske myndigheter overvåker feltene i Skagerrak.

– Men dessverre ble Skagerrak godkjent av myndighetene som dumpefelt etter krigen, sier han til ABC Nyheter.

– Det er isolert sett beroligende at det er registrert lave verdier av stoffer som kan komme fra ammunisjonen som ligger på bunnen, legger han til.

Norges Fiskarlag er en fagforening for norske yrkesfiskere.

Dumpingen i Skagerrak varte ifølge FFI i ett års tid. Fiskere protesterte mot dumpingen, og det resterende arbeidet ble gjennomført i norsk økonomisk sone i Atlanterhavet.

– Det viser at fiskeren har skjønt at denne typen spesialavfall må tas hånd om på annet vis. Vi forventer derfor at myndighetene fortsetter å overvåke området og at rette myndigheter gjør trygge vurderinger i forhold til matsikkerhet, sier Indrestrand.

Videre påpeker han at Forsvarets forskningsinstitutt henviser til at det er gjennomført få studier på emnet.

– Det kan derfor være naturlig at det arbeides videre med å avklare hvilken effekt stridsmidlene har på vannlevende organismer. Jeg tror i alle fall at det er ett naturlig skritt videre i denne saken. Vi har tross alt visst om disse dumpefeltene helt siden krigen, siden de ble etablert av myndighetene. Nå er det viktig at dette følges tett opp, mener Indrestrand.