MDG om Elvestuens Oslo-utspill: – Det er direkte flaut

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) satt i Oslo bystyre mellom 2003 og 2013, og var byråd for miljø og samferdsel fra 2011-2013.

I et intervju med ABC Nyheter sier klimaminsteren at Venstre var med på å legge grunnlaget for all den gode klima- og miljøpolitikken dagens byråd i Oslo fører, blant annet for forbud mot oljefyring, en bedre kollektivpolitikk og en bedring av sykkelveinettet.

Han omtaler videre Venstres klima- og miljøpolitikk i Oslo som like offensiv som MDGs.

Les intervjuet med klimaminister Ola Elvestuen her.

Det får Miljøpartiet de Grønne i Oslo til å reagere.

– Jeg synes på mange måter det er direkte flaut. Jeg opplever at klimaminister Ola Elvestuen prøver å stjele æren for de endringene vi har fått til i Oslo istedenfor å snakke om hva Venstre har fått til på miljø og klima som regjeringsparti. Det handler kanskje om at de ikke har fått til så mye, sier Hanna Marcussen (MDG) til ABC Nyheter.

– Direkte feil

Marcussen er byråd for byutvikling i Oslo, og mener det er feil byrådets klima- og miljøpolitikk er basert på tidligere vedtak.

– Elvestuen sier vår politikk er basert på tidligere vedtak, som om det ikke har skjedd noen endringer. Det er direkte feil. Vi fremskyndet Oslos klimamål med 20 år. Da Venstre satt i byråd skulle Oslo bli en nullutslippsby i 2050. Vi skal få det til innen 2030. Det er et betydelig ambisjonsløft.

Byråden trekker videre fram Oslo-byrådets eget klimabudsjett, som de lager i tillegg til det ordinære Oslo-budsjettet, og som har fått mye internasjonal oppmerksomhet.

– Samtidig må store ambisjoner følges opp med konkret handling for å iverksette klimatiltak. Vårt byråd har tidoblet tempoet i bygging av sykkelvei, fra et snitt på 1,5 kilometer i året de siste ti årene før vi tok over, til 15 kilometer i snitt på våre fire første år. Vi bygger tre ganger så mange ladestasjoner som da Venstre satt i byråd. Vi øker bevilgningene til kollektiv åtte ganger mer enn de fire siste borgerlige årene, og 9 av 10 bompengekroner fra Oslo-ringen går nå til utbygging av kollektiv og sykkelvei.

Marcussen vil ikke gi Venstre og Elvestuen æren for noen av disse tiltakene. Hun mener det er tydelig at det har skjedd et taktskifte innenfor klima- og miljøpolitikken i Oslo med MDG i byråd, både når det gjelder ambisjoner og konkrete tiltak, og at dette synes på resultatene.

– For første gang er det flere kollektivreiser eller bilreiser i Oslo. Det er en stor økning i antall syklister, lufta er renere enn på ti år, og viktigst av alt: klimagassutslippene går ned.

Anerkjenner noen tiltak

– Elvestuen nevner blant annet forbud mot oljefyring, nullutslippsvedtak for kollektivtransport og oppstarten av sykkelstrategien som Venstre-tiltak nåværende byråd bygger videre på. Fortjener han ikke anerkjennelse for disse tingene?

– For forbud mot oljefyring fortjener Venstre anerkjennelse, absolutt. Det er et viktig og godt tiltak de fikk gjennomslag for der. Det har vært gode miljø- og klimatiltak i Oslo også før MDG ble et stort parti. Blant annet har det vært gjort mye bra på kollektiv. Når det gjelder sykkelsatsingen har det manglet gjennomføringsevne, mener MDG-politikeren.

Hun forstår at det kan ha vært vanskelig for Venstre å få med seg samarbeidspartnere som Høyre til å prioritere bygging av sykkelvei over parkeringsplasser og plass til biltrafikk.

I intervjuet ABC Nyheter gjorde med Elvestuen, understreket han at det er viktig at storbyer og nasjonale myndigheter samarbeider tett for å nå Norges klimamål. Som klimaminister ønsker han å bidra til å forsterke og videreføre det gode arbeidet i storbyene.

– Dette er ikke en ansvarsfordeling mellom byene og staten. Vi må jobbe sammen og spille på lag for å nå våre nasjonale klimamål, sier statsråden.

Les også: IPCC-rapport skremmer ikke klimaminister Elvestuen fra regjeringens forbruksvekst

– Plukker lavthengende frukter

8. oktober la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2019. Samme dag kom en ny, dyster klimarapport fra FN.

Forutsatt at dagens nasjonale klimapolitikk fortsetter, vil Norge kutte nasjonale utslipp med 13,5 prosent innen 2030 basert på klimatiltakene i statsbudsjettet for 2019. I Parisavtalen har Norge sammen med EU satt et mål om å kutte utslippene med minst 40 prosent innen 2030.

– Venstre er flink til å snakke om hvor alvorlig klimaendringene er, men snakker veldig lite løsninger. De plukker de lavthengende fruktene og kommer med småpenger til klimatiltak samtidig som de store utslippene får fortsette. De skal bygge store og unødvendige motorveier og setter stadig nye oljerekorder. Statsbudsjettet legger opp til å kutte utslippene med stusslige 13,5 prosent innen 2030. Det er ikke å ta klimaansvar, mener Hanna Marcussen.

Les også: Barth Eide: – Klimautslippene må reduseres for å unngå katastrofale konsekvenser

Grønn Ungdom vil felle regjeringen for klima

Klimatiltakene i statsbudsjettet er lite å rope hurra, ifølge byråden, særlig med tanke på hvor alvorlig klimautfordringen er. Det mener også MDGs ungdomsparti, Grønn Ungdom. Nylig bestemte ungdomspartiet at de ønsker mistillitsforslag mot Erna Solbergs (H) regjering basert på statsbudsjettet.

«Grønn Ungdom mener regjeringens mangelfulle klimapolitikk er grunnlag for mistillit og oppfordrer Stortinget til å felle regjeringen på klimasaken», heter det i en resolusjon fra Grønn Ungdoms landsstyremøte sist helg, skriver NTB.

Moderpartiet skal ta stilling til kravet på sitt sentralstyremøte mandag 29. oktober.

Klimaminister Elvestuen har tidligere avvist at klimabudsjettet er for dårlig.

– Det norske budsjettet har ikke tatt innover seg rapporten om 1,5 grader, den kom ut samme dag. Klimasatsingene på statsbudsjettet er ikke nok sett opp mot målet om 1,5 grader, men det er det ingen budsjetter som er. Jeg mener statsbudsjettet er et godt Venstre- og miljøbudsjett, sier han til ABC Nyheter.

Dette er noen av regjeringens klimatiltak:

Klima- og miljødepartementet oppsummerer noe av klimasatsingen i statsbudsjett-forslaget for 2019 slik:

• Regjeringen vil øke overføringene til Enova med 344 millioner kroner. Pengene skal først og fremst brukes til tiltak som gir størst utslippsreduksjon. Særlig innen transport er det mulig å øke takten på innføring av null- og lavutslippsteknologi gjennom Enova.
  
• Grønn skipsfart er en viktig del av arbeidet med å omstille transporten. Regjeringen foreslår å bevilge sju millioner kroner til det offentlig-private samarbeidet Grønt kystfartsprogram, for å utvikle grønne løsninger for flere typer fartøy. Det foreslås å bevilge ti millioner kroner over bistandsbudsjettet i 2019 til grønn skipsfart i utviklingsland.
  
• Klima- og skoginitiativet foreslås styrket med 200 millioner kroner opp til 3,2 milliarder kroner. De ekstra pengene skal brukes til å gjøre data om avskogingen i regnskogsområder tilgjengelig for offentligheten. Dette tidsavgrensede prosjektet skal blant annet gjøre det lettere å avdekke skogkriminalitet.
  
• Norske kommuner bidrar med viktige klimaløsninger nær folk. Ordningen med tilskudd til kommunale klimatiltak, Klimasats, foreslås videreført med en ramme på 156,8 mill. kroner.
  
• Regjeringen foreslår å bevilge over 1,1 milliarder kroner til fornybar energi, en økning på 430 millioner sammenlignet med 2018. Med denne økningen ønsker regjeringen å bidra til næringsutvikling, jobbskaping, økonomisk og sosial utvikling i fattige land og reduserte utslipp av klimagasser.
  
• Regjeringen foreslår å bevilge 659,7 millioner kroner til tiltak for kollektivtransport, sykkel og gange langs riksveier, 771 millioner kroner i belønningsmidler og 1 532 millioner kroner i tilskudd til store kollektivprosjekt i bymiljøavtaler og byvekstavtaler. Fornebubanen i Oslo og Akershus, Metrobussen i Trondheim, Bybanen i Bergen og Bussveien på Nord-Jæren får ekstra bevilgninger.