May og Stig var Nord-Norges første lamaeiere: – Galskapen skal ha sitt utløp

BØ, ANDØY (ABC Nyheter): Nordtun gård har vært i Stig Johannessens familie i fem generasjoner, siden 1865. 140 år senere, i 2005, fikk gården Nord-Norges første lamaer.

– Vi hadde hest, men innså at den tok for mye tid. Den trenger mye stell og trening hvis den skal ha glede av oss, og vi av den. Det at det ble lamaer var bare tilfeldig. Jeg pleier å si at galskapen skal ha sitt utløp, forteller May Johannessen til ABC Nyheter.

– Stig, mannen min, satt og bladde i Bondebladet og fant lamaer til salgs i Trøndelag. Han spurte meg: «Skal vi kjøpe lamaer?». Jeg tror ikke han regnet med at jeg skulle si ja. Men jeg gjorde det. Jeg tror vi var de første som fikk dem her i nord.

Nå eier paret 11 lamaer fordelt på to flokker. Den ene kan du se fra veien når du kjører forbi, den andre ser du når du kommer inn på tunet. Victor, James, Pernille og de andre lamaene er vant til folk, og hilser gjerne på deg ved å snuse deg i halsgropen.

– Akkurat det synes noen er ubehagelig hvis de ikke er forberedt. De tror dyrene oppfører seg truende. Men det er gjør de ikke, forklarer May.

– De spytter ikke mye heller, slik folk tror. De gjør det i selvforsvar og når de blir redde, skyter Stig inn.

Les også: Lofotens sykkelferge finansierer «verdens beste hobby»

(Saken fortsetter under)

Tankbil-streik åpnet nye dører

Nordtun gård var fiskebondegård i tre generasjoner, hvor fiske dannet livsgrunnlaget for familien, mens dyrehold og gårdsdrift sikret mat året gjennom.

I dag er Nordtun gård først og fremst osteprodusent. May og Stig yster ost på melk fra egne kyr. Dernest er stedet en besøksgård om sommeren, hvor folk kan komme å handle i gårdsbutikk, hilse på lamaene og spise i kafeen.

Stigs far var den første generasjonen som «gikk i land», la fisking på hylla, og bygget et melkefjøs med plass til 20 kyr. Neste generasjon fortsatte med melkeproduksjon, men Stig og May opplevde etter hvert at det fungerte dårlig. Det gikk ut over forholdet.

– Jeg jobbet som lærer, mens mannen min var bonde. Vi måtte gjøre noe, for vi så hverandre aldri. Bondeyrket er ingen 8-16-jobb, sier May.

2004 ble året da vendingen kom.

– Det var helt tilfeldig at vi fikk ideen om å lage ost. Det var en tankbil-streik i 2004 hvor det ikke kom noen for å hente melken som satte det hele i gang. Vi syntes det var fælt å spyle ut all den gode melken, så vi fikk tak i en separator og to gamle kjerringer og gikk til arbeid.

– Det var bare å bli kokk også

Interessen for å videreforedle produkter fra gården ble vekket.

– Det var fantastisk å se melken bli fløte og skummet melk, og at vi kunne lage smør og rømme.

May gikk på ystekurs arrangert av Innovasjon Norge, og lærte seg kunsten å lage ost. I 2005 satte Johannessen i gang med osteproduksjon for fullt, samme år som lamaene ble kjøpt.

Tre år senere sto et nybygg klart på gården.

– Planen var å produsere ost og ha et gårdsutsalg i bygget. Men når folk kom hit, ville de ha kaffe og noe å spise.

Gårdsutsalget ble til en sommerkafé, som raskt sto for femti prosent av omsetningen.

– Da var det bare å bli kokk også, ler May.

Les også: Kvåsfossen hjelper villaksen: – En drøm for bygda siden 30-tallet

(Saken fortsetter under)

Lamaburger på menyen

I løpet av få år er ekteparet Johannessen blitt kokker, osteprodusenter, bønder og lama-eiere. Gårdens lamaer er et stort trekkplaster, og bidrar til at besøkende strømmer til i sommermånedene.

– Vi har mange barnefamilier som kommer innom. Det er mange som er nysgjerrige på å treffe dyr de ikke har truffet før. Jeg tror de har en mye større attraksjonsverdi for oss enn osten, mener May Johannessen.

Sommeren 2019 er den andre sesongen hvor Nordtun gård tar betalt for å la besøkende treffe lamaene.

– Det har vært gratis før, men folk kom på besøk til alle døgnets tider, for folk trodde de bare kunne komme å se på dyrene. Det har regulert seg litt nå som vi tar betalt.

Når lamaene må slaktes, haver de på kafeens meny i form av en lamaburger.

– Er det populært å bestille lamaburgeren?

– Det er veldig forskjellig. Noen kan aldri tenke seg å spise lama, mens noen er veldig nysgjerrige på hvordan det smaker. Det har en veldig mild smak.

– Er det god business, det dere driver med her?

– På det spørsmålet pleier jeg å svare: Vi er ikke oljeindustrien. Det er mye hardt arbeid og lange arbeidsdager. Vi har ikke så høy timelønn.

Les også: – Du tjener ikke penger på å selge minimalisme

Les om ABC Nyheters sykkelprosjekt:«To på strømmen»: Et elektrisk eventyr gjennom Norge

Samleside:Alle artiklene fra «To på strømmen»