Mangler 13.700 studentboliger – dette er ministerens plan

Den ferske studentboligundersøkelsen fra Norsk studentorganisasjon (NSO) viser at studentboligene har plass til 15,28 prosent av studentene.

Dekningsgraden har økt fire år på rad. Likevel mangler det fortsatt over 13.700 hybelenheter før NSOs mål om studentbolig til én av fem studenter er nådd.

ABC Nyheter spurte forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap):

– Støtter regjeringen målet om 20 prosent dekning? Hvis ja, når skal det nås – og hvis ikke, hvilket mål har regjeringen for studentboligdekningen?

– Det er ikke et mål å ha like stor dekningsgrad alle steder, siden behovet for studentboliger vil variere avhengig av tilbudet på det private leiemarkedet, svarer Aasland.

ABC Nyheter tar tempen på Nye Norge

Vi belyser de vesentlige utviklingstrekkene i samfunnet - hva som flytter oss fremover. Teknologi og vitenskap, klima og energi, arbeidsliv og oppvekst, migrasjon og urbanisering endrer hverdagen vår.

Hun utdyper:

– Det er i de store studentbyene presset for å få bygget flere studentboliger er størst. Pressområdene er derfor eksplisitt prioritert ved fordelingen av tilskudd.

Skal bygge 12.000 på fire år

Aasland sier hun forstår at boligjakten kan være belastende for studenter som ennå ikke har funnet et sted å bo.

– Jeg skjønner godt at det er stressende. Derfor har regjeringen høye ambisjoner om å bygge flere rimelige studentboliger.

– Målet er 12.000 studentboliger i løpet av en fireårsperiode.

Målet innebærer ikke at nøyaktig 3.000 boliger skal ferdigstilles hvert år.

Kunnskapsdepartementet opplyser til ABC Nyheter at 2.834 hybelenheter ble ferdigstilt i 2025, og betegner dette som et rekordhøyt antall.

Mangler kapasitet

Regjeringen hadde først lagt opp til å gi tilsagn om tilskudd til 3.050 studentboliger i 2026. Antallet ble redusert til 2.000 etter tilbakemeldinger fra studentsamskipnadene om at de ikke har kapasitet til å sette i gang så mange nye prosjekter i år, opplyser Kunnskapsdepartementet.

Departementet forklarer at rekordhøy byggeaktivitet allerede binder opp kapasitet. I tillegg er mangel på egnede tomter en utfordring, særlig i de største byene.

Et tilsagn er et løfte om statlig støtte til et byggeprosjekt. Det betyr ikke at boligene blir bygget eller ferdigstilt samme år.

Husbanken forventer at rundt 4.500 studentboliger vil være under bygging i løpet av 2026, og at cirka 2.500 blir ferdigstilt. Regjeringen planlegger å øke antallet nye tilsagn til 3.050 i 2027.

NSO-leder Eva Franko Aas er utålmodig:

– Først og fremst må regjeringen sikre flere studentboliger. Det tar noe av presset av det private markedet, sier hun til ABC Nyheter.

– I tillegg kan de fire litt på byggekravene for å sikre bedre framdrift. Man trenger for eksempel ikke vente på å etablere en park for å få opp noen nye studentboliger.

Ulike tall fra NSO og departementet

NSO og Kunnskapsdepartementet opererer med ulike tall for den nasjonale studentboligdekningen.

I Studentboligundersøkelsen 2026 beregner NSO dekningsgraden til 15,28 prosent.

Kunnskapsdepartementet opplyser at studentsamskipnadene disponerer rundt 46.000 studentboliger. Med samskipnadenes beregningsmetode gir dette en dekningsgrad på 16,25 prosent.

Forskjellen skyldes blant annet hvordan par- og familieboliger telles. NSO regner slike boliger som 1,75 hybelenheter, mens samskipnadene kan regne dem som 2,5 eller tre hybelenheter.

Uansett beregningsmetode er mer enn fire av fem studenter avhengige av andre boligløsninger.

Departementet poengterer at det er store lokale forskjeller. Ved Studentsamskipnaden SiO i Oslo og Akershus er dekningsgraden i underkant av 15 prosent, mens den er rundt 27 prosent i Ås.

Rekordmange har fått tilbud om studieplass

Boligjakten kommer samtidig som rekordmange har fått tilbud om høyere utdanning.

117.099 søkere har fått tilbud om studieplass gjennom Samordna opptak. Det er 3,8 prosent flere enn i 2025 og det høyeste antallet noensinne.

Eva Franko Aas, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), mener boligmarkedet for studenter er mer presset enn tidligere.

Bildet er særlig tydelig i Bergen. ABC Nyheter har nylig omtalt hvordan utleieboliger raskt blir leid ut når etterspørselen øker, og at markedet fort kan bli nærmest utsolgt i de mest pressede periodene.

– Vi er spesielt bekymret for studenter som har dårlig tid til å finne bolig og kan bli presset inn i dårlige situasjoner. De kan ende med å leie for dyrt, bo dårlig eller rett og slett måtte utsette et studium, sier Aas.

– Studenter lever under fattigdomsgrensa

nyheter

Hun er bekymret for det totale boligmarkedet:

– Det er positivt at dekningsgraden øker, men antallet nye studentboliger veier ikke opp for boligene som forsvinner fra det private leiemarkedet.

Ifølge Aas er presset størst i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, men av ulike årsaker. I Stavanger peker hun blant annet på korttidsutleie gjennom tjenester som Airbnb, som reduserer tilgangen på boliger for langtidsleie.

Over 8.000 kroner for et kollektivrom

Studenter som ikke får studentbolig, må som regel finne et sted å bo i det private markedet.

Husleiebarometeret fra Hybel og Menon Economics viser at et rom i kollektiv kostet i gjennomsnitt 6.521 kroner i måneden i andre kvartal 2026. Det er 4,3 prosent mer enn året før.

Rapporten bygger på kontraktsfestede leiepriser fra over 50.000 inngåtte leiekontrakter. Tallene viser dermed hva leietakerne faktisk betaler, ikke bare prisene i boligannonsene.

Oslo har det høyeste prisnivået, mens Bergen hadde den sterkeste samlede prisveksten blant de store markedene.

Totalindeksen steg med 11,3 prosent fra andre kvartal 2025 til andre kvartal 2026.

– Studiestøtten øker mindre enn prisstigningen, slår Aas fast.

Hun understreker at mange studenter som inngår en ny kontrakt, betaler mer enn gjennomsnittsprisene.

– Da strekker ikke studiestøtten til. Den må økes.

Svarer ikke på om støtten skal økes

En fulltidsstudent kan få 170.368 kroner i basislån i studieåret 2026–2027.

Støtten utbetales over elleve måneder, med større utbetalinger ved starten av semestrene. Inntil 40 prosent kan senere bli gjort om til stipend for studenter som oppfyller vilkårene.

Fordelt jevnt over elleve måneder tilsvarer basislånet 15.488 kroner i måneden.

Et gjennomsnittlig kollektivrom i Oslo legger dermed beslag på rundt 53 prosent av beløpet. Etter husleien gjenstår cirka 7.280 kroner til blant annet mat, strøm, transport, læremidler, klær og andre utgifter.

ABC Nyheter utfordret forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap):

– Ser regjeringen behov for å øke studiestøtten?

– Alle skal ha lik rett til å ta utdanning i Norge. Derfor prioriterer Arbeiderparti-regjeringen at studentene skal få bedre råd. Vi har prioritert studiestøtten over flere statsbudsjett – og den har økt med 44.000 kroner siden vi tiltrådte i 2021, svarer Aasland.

Uten å love noen videre økning.

Aasland nevner at frikortgrensen i 2025 ble hevet fra 70.000 til 100.000 kroner, slik at studenter med deltidsjobb kan beholde mer av inntekten sin.

Studenter kan få 28.000 kroner ekstra

nyheter

– Ekstra utsatt for prisøkninger

Aas sier at studenter flytter hyppigere enn andre leietakere.

Dermed må de også oftere inngå nye kontrakter til dagens markedspris, i stedet for å bli boende i et etablert leieforhold med lavere pris.

– De er dermed ekstra utsatt for prisøkninger i markedet. De sitter ikke på trygge femårsavtaler, sier hun.

Husleiebarometeret viser at markedsleien ved en helt ny utleie ligger rundt 12 prosent høyere enn gjennomsnittet for etablerte, løpende leieforhold.

Tilbyr korttidsovernatting

Aasland poengterer at studentsamskipnadene har ansvar for studentvelferden.

– De gjør en formidabel jobb med å sørge for midlertidig bolig for studenter som er på boligjakt.

Kunnskapsdepartementet opplyser at samskipnadene i byene med størst press tilbyr korttidsovernatting fra 6. august til 1. september for studenter som fremdeles leter etter en permanent bolig.

Departementet opplyser at køene til studentboliger vanligvis faller kraftig gjennom august, og at de fleste finner et sted å bo før september.