«Made in Europe»-loven lagt fram: – Viktig for Norge

«Made in Europe» er kallenavnet på den nye loven – Industrial Accelerator Act (IAA) – som EU håper skal bidra til å gi gass til industrien i Europa.

Onsdag kunne EUs industrikommissær Stéphane Séjourné omsider legge fram lovforslaget – etter mange utsettelser og krangler innad i EU-kommisjonen.

– Dette er ikke bare en endring i måten vi opererer på, dette er en endring av doktrinen, sier Séjourné.

– Viktig for Norge

Også for Norge blir regelverket viktig, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

– Vi deler EUs ambisjon om å gi industrien gode vekstvilkår. For Norge og norsk næringsliv er det viktig at vi som EØS-medlem kommer på innsiden av de europeiske preferansekravene «Buy European». Det har vi allerede fått forsikringer om fra EU-kommisjonen, sier hun til NTB.

Også NHO er glad for at norske bedrifter er omfattet av det nye regelverket, etter lang tid med uro for at det motsatte ville skje.

– EU tar stadig nye grep for å styrke konkurransekraft, industri og arbeidsplasser. Dette viser hvor viktig et tett samarbeid med EU er, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB.

Han ber regjeringen sikre at rettsakten innlemmes i EØS-avtalen så fort som mulig.

Omstridt

Målet med den nye loven er å snu EUs industrielle nedgang til oppgang. I 2035 skal industriens andel av verdiskapingen være på 20 prosent, mot 14 prosent i dag.

– Dette er begynnelsen på en ny industriell framtid i Europa, som føyer grønne strategier sammen med industriell styrke, sier Séjourné.

Loven er en sentral brikke i EUs grønne industriplan (Clean Industrial Deal). Men forslaget er omstridt: Striden står mellom dem som ønsker at EU fortsatt skal være en fanebærer for frihandel, og dem som mener at en mer proteksjonistisk linje er nødvendig.

Før loven blir vedtatt, må EUs ministerråd og EU-parlamentet gi grønt lys. Begge steder er det ventet motstand. Blant annet har Tyskland lenge vært kritisk til IAA.

«Buy European»

EUs industrier, som bilindustrien, har de siste årene tapt stort, særlig i konkurransen mot Kina. Kjernen i lovforslaget er at industriprosjekter som deltar i offentlig anbud eller får offentlig støtte, i stor grad må favorisere europeisk industri.

Ifølge Séjourné hviler loven på tre pilarer:

For det første skal europeiske skattepenger brukes til å sikre europeiske arbeidsplasser. Hvert år bruker EU-landene rundt 2500 milliarder euro på offentlige innkjøp. Heretter må disse inneholde en bestemt andel europeiskproduserte varer.

For det andre stilles nye krav til utenlandske investorer. For investeringer på over 100 millioner euro må investorene blant annet sørge for at minst 50 prosent av arbeiderne kommer fra Europa og at 70 prosent av innsatsvarene er europeiske. Utenlandske investorer kan heller ikke eie mer enn 49 prosent av et selskap i EU.

Grønn industristøtte

Den tredje pilaren er å få fortgang i industriprosjekter gjennom forenklede prosedyrer og raskere saksbehandling. Dette omfatter produksjon av batterier, elbiler og solcellepaneler samt utvinning og prosessering av kritiske råvarer. Hensikten er å møte konkurransen fra særlig Kina.

For elbiler gjelder i tillegg at bilene må settes sammen i Europa, og at minst tre batterikomponenter og 70 prosent av andre komponenter skal være produsert i et EU-eller avtaleland.

For både byggebransjen og bilbransjen settes det spesifikke krav for bruk av grønt stål, aluminium og sement for å kvalifisere til offentlig støtte. Dette skal gi fart i det grønne skiftet.

«Made in Europe»-kravene vil gjelde alle EUs medlemsland samt alle land EU har handelsavtaler med, der det er gjensidighet når det gjelder offentlige anbud. I alt er det snakk om rundt 40 land.